I Våler er nesten alle ufaglærte på sykehjemmet under utdannelse

Nyheter
Wenke Aanerød
SMITTSOMT: Kommunalsjef i Våler kommune, Wenke Aannerød, begynte som sykepleier i hjemmesykepleien i Våler for 23 år siden. Hun mener at det faktum at ansatte i kommunen tar utdanning og blir faglærte har smitteeffekt – også på henne.

I Våler kommune gjør de det de kan for at ufaglærte skal ta fagutdanning.

Huong Nguyen er sykepleier og har nylig tatt videreutdanning i kreftsykepleie, Marianne Olving er sykepleierstudent, Britt Blomquist er sykepleier og Hanne Horn Berg har nylig fått tittelen helsefagarbeider. Det de har til felles, er at de alle fikk jobb i Våler kommune, og med god støtte fra arbeidsgiver har de nå en fagutdanning, eller er på god vei til å få det.

Marianne Olving og Houng Nguyen
FORNØYDE: Sykepleierstudent Marianne Olving (t.v) og kreftsykepleier Huong Nguyen, i Våler og skryter av både arbeidsmiljø og sjefen sin.

Misvisende statistikk

Våler er en kommune i Østfold som teller rundt 5500 innbyggere. Som så mange andre kommuner sliter også de med å rekruttere nok sykepleiere og helsefagarbeidere. Sykepleien skrev tidligere i år en artikkel om at kommunen lå på topp når det gjaldt antall ufaglærte sammenliknet med de andre kommunene i fylket. Men etter å ha snakket med kommunalsjefen for helse og velferd, Wenke Aannerød, viser det seg at bildet er mer nyansert. 

Jobbet systematisk

– Vi har jobbet systematisk over flere år for å bygge opp kompetansen til de ansatte, sier hun (se tabell).

Resultatet er hun stolt over: På sykehjemmet er 88 prosent av de ufaglærte under utdanning. I hjemmesykepleien er 55 prosent under utdanning, og 60 prosent i natteamet.

– De fleste har kommet langt i utdanningsløpet, sier Aannerød.

Av de 12 prosentene på sykehjemmet, de 45 prosentene i hjemmesykepleien og de 40 prosentene på natt som ikke er under utdanning, nærmer de fleste seg pensjonsalder.

– Det er ikke aktuelt for disse å ta fagutdanning. Flere av dem har imidlertid 30–40 års erfaring og er flinke i jobben sin. Når de går av med pensjon, blir disse erstattet med faglærte, sier hun.

Aannerød legger til at prosenttallene kan være litt misvisende.

– Vi er en liten kommune med få ansatte, så det kan gi store utslag.

I hele pleie- og omsorgstjenesten har Våler 64 årsverk fordelt på 110 medarbeidere.

Fra personlig assistent til helsefagarbeider

Kommunalsjefen har for anledningen trommet sammen fire tidligere ufaglærte som er under utdanning, eller har gjennomført utdanning med støtte fra kommunen.

– Hvorfor valgte du å ta helsefagutdanning?

– Jeg var personlig assistent for en person som endte opp på sykehjem. Da det ble lyst ut en stilling som assistent, søkte jeg. Den stillingen fikk jeg ikke, men jeg ble ringt opp senere og fikk en annen stilling, sier Hanne Horn Berg.

Aannerød spurte om hun kunne tenke seg å gå tilbake til skolebenken og ta utdanning som helsefagarbeider.

– Det sa jeg ja til og gjennomførte ett år teori i 2010. Kommunen støttet meg med bøker og semesteravgift. Så har jeg måttet jobbe i overkant av 8700 timer, tilsvarende fem årsverk, før jeg kunne ta praktisk eksamen og fikk tittelen helsefagarbeider nå nylig, sier Berg.

Selv om veien til helsefagarbeider har vært lang, har hun ikke angret.

Ingen bindingstid

– Det tar lang tid før en ufaglært får en fagutdanning. Så lenge de er under utdanning, er de registrert som ufaglærte, sier Aannerød.

– Hvordan støtter dere dem som tar utdanning, og hvor lang bindingstid har dere?

– Det kommer litt an på hvilken stillingsprosent de har, og hvilken utdanning de tar. Men alle får semesteravgift og dekket bøker. Bindingstid har vi ikke, men de må ha jobbet hos oss i to år.

– Hvorfor ikke?

– Vi har ikke hatt behov for det. De som tar utdanning, blir her.

Det nikkes rundt bordet.

– Vi har et fantastisk arbeidsmiljø her, sier sykepleierstudent Marianne Olving.

– Og vi har en sjef som støtter oss og som det er enkelt å gå til med ting som ikke er greit. Vi kan ta opp ting, og det blir gjort noe med det. Vi har ledere, ikke sjefer, sier Berg, henvendt til kommunalsjefen.

– Det er litt av en attest å få av de ansatte?

Latter.

– Ja, men så er jeg heldig som har en gjeng med ansatte som er nysgjerrige og hele tiden ønsker å lære nye ting, skryter Aannerud tilbake.

– Så alt er bare fryd og gammen i Våler?

– Ja. Skal du finne noe negativt, må du grave dypt, sier Berg.

Hanne Horu Berg og Britt Blomquist
ANGRER IKKE: Helsefagarbeider Hanne Horn Berg (t.v) og sykepleier Britt Blomquist, angrer ikke på sitt utdanningsvalg.

Legesekretær skal bli sykepleier

Yngstemann rundt bordet er Marianne Olving.

– Jeg ble legesekretær i 2014, men det var vanskelig å få jobb. Jeg begynte som ufaglært og fikk spørsmål om jeg kunne tenke meg å ta en utdanning.

– Hvorfor valgte du sykepleie?

– Hvis jeg først skulle gå tilbake til skolebenken, ville jeg ta en utdanning hvor jeg får mer ansvar og kan jobbe selvstendig. I tillegg er det lettere å få 100 prosent stilling.

Olving går første året på sykepleierutdanningen. Hun har vært igjennom nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi.

– Gikk det bra?

– Ja. Det gikk veldig bra. Jeg måtte riktignok mure meg inne i perioder og la barn være barn for å få lesero.

– Ja, du rømte også ned til oss, mimrer Britt Blomquist.

Olving har to barn, studerer sykepleie på deltid og jobber 35 prosent stilling.

– Det er travelt, men det går, sier hun og skulle gjerne hatt enda litt større stillingsprosent for å spe på familiens økonomi.

– Vi har ikke mulighet til det per i dag, men vi får se etter hvert, når noe blir ledig. Stort sett ordner det seg, fordi mange av sykepleierne er unge og skal i perioder ha svangerskapspermisjoner, sier Aannerud.

Helsefagarbeider og sykepleier

Britt Blomquist begynte som ufaglært, ble helsefagarbeider og er nå sykepleier.

– Hvorfor utdannet du deg videre til sykepleier?

– Jeg ville stå mer på egne ben. Når du er sykepleier, slipper du å mase på sykepleiere for å få gjort oppgaver som du ikke har lov til å utføre som helsefagarbeider. 

Hun begynte på deltidsstudium ved sykepleierutdanningen i 2007.

– Jeg jobbet 75 prosent stilling og hadde tre småbarn, sier hun.

I dag er hun hukommelseskoordinator i kommunen og har tatt flere kurs og videreutdanninger.

– Det siste innen velferdsteknologi og innovasjon.

– Jeg har ikke angret ett sekund, sier hun.

Kreftsykepleier

Huong Nguyen tok først sykepleierutdanning og ble så spurt om å ta videreutdanning i kreftsykepleie.

– Arbeidsgiver betalte alt, så klart jeg ville det, sier Nguyen.

– Jeg trives så godt her.

Pasientene som kommer ut fra sykehusene og hit til kommunen er stadig sykere.

– Vi hadde stort behov for spesialkompetanse på kreft, så at Nguyen ønsket å ta videreutdanning, har kommet oss til gode, sier Aannerød.

– Jeg ble ferdig med videreutdanningen i 2016, sier Nguyen.

Når ufaglærte er ferdig utdannet, går de automatisk opp i lønn dersom kommunen har godkjent søknaden om permisjon og støtte til utdanning.

– Målet vårt er at alle sykepleiere skal få 100 prosent stilling om de ønsker det. I dag har de fleste sykepleierne den stillingsstørrelsen de ønsker seg. Når det gjelder helsefagarbeidere, er det fremdeles en del små stillinger, men dette er noe vi hele tiden jobber med, sier Aannerød.

Aldri utlært

Aannerød begynte selv som sykepleier i hjemmesykepleien i Våler for 23 år siden. Nå er hun sjef, og har selv flere etter- og videreutdanninger i bagasjen.

– Å være leder er noe annet enn å være fagperson. Jeg har lært mye, og blir aldri utlært. I Våler har vi fått til en kultur for at vi alltid skal fortsette å utvikle oss. Det har sikkert også smittet over på meg, sier kommunalsjefen.

Wenke Aanerød
ULV OG ELG: Våler grenser til kommunene Moss, Rygge, Råde, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg, Hobøl og Vestby og er en av ulvekommunene i Østfold. Våler har også mye elg, og var kjent for sin hvite elg “Albin” som ble skutt under elgjakta i 2011. Kilde: Wikipwedia

Les også: