– Opplæringen av sykepleiere på legevakt må bedres

Legevakt ved Sandefjord sykehus.
ALVORLIGE SAKER: Helsetilsynet har gått gjennom 30 saker som er oversendt fra fylkeskommunene. Halvparten endte med dødsfall eller varig mén hos pasienten.

Sykepleiere lærer lite i utdanningen om hva de skal spørre etter og formidle videre når de sitter i mottak på legevakt. Virksomhetene må derfor bli flinkere til å sikre opplæring og trening, mener Helsetilsynet.

Sykepleierne som møter pasienten på legevakt, har stort ansvar, noe de som oftest takler helt fint. En av fire som ringer legevakten får råd av sykepleier alene, viser en norsk studie publisert høsten 2017.

Men noen ganger svikter det, og da kan konsekvensene bli fatale. Helsetilsynet har gått gjennom 30 tilsynssaker om alvorlige faglige feil ved behandlingen som pasienter fikk på legevakta mellom mai 2015 til juli 2017. Halvparten av disse sakene endte med døden eller alvorlige mén for pasientene.

– Vi ser bare et knippe av disse sakene. De fleste avsluttes på fylkesnivå, sier Trude Bakke, spesialist i allmennmedisin og seniorrådgiver ved Statens helsetilsyn.

Sykepleieren legger føringer

– Hva sykepleierne spør etter, hva de noterer og hva de videreformidler av informasjon, har mye å si for hvordan pasienten vil bli fulgt opp videre, sier Bakke.

I flere av sakene der Helsetilsynet vurderte legens ansvar for hendelsene som sentralt, virket det som om notatet, prioriteringen eller tiltaket til sykepleieren i mottaket likevel hadde gitt føringer for den videre behandlingen.

Bildet viser Trude Bakke
LEGE: Trude Bakke er spesialist i allmennmedisin og seniorrådgiver ved avdeling for kommunale helse- og omsorgstjenester hos Helsetilsynet.

Kan vurdere feil hastegrad

 I flere av de 30 sakene var mangler ved mottak og formidling av kontakt med legevakten det sentrale.

– Dersom sykepleieren ikke merker seg symptomene som pasienten eller de pårørende skildrer, og spør videre med rett faglige verktøy for beslutningsstøtte, kan det resultere i at sykepleieren vurderer feil hastegrad, og at vesentlig informasjon blir utelatt. Det kan i sin tur lede helsepersonell på feil spor, sier Trude Bakke.

– Men sykepleierne har jo også et selvstendig ansvar. Fikk noen av dem reaksjoner fra Helsetilsynet?

– En av dem fikk advarsel.

Lederansvar

– Er det sykepleierne eller ledelsen som bør skjerpe seg?

– Ledelsen. Sykepleiere lærer lite i utdanningen om det å sitte i mottak på legevakt, derfor må den enkelte virksomhet gi tilstrekkelig opplæring. Opplæringen av sykepleiere på legevakt må bedres, sier Trude Bakke.

En av sakene Helsetilsynet har sett nærmere på, handlet om en pasient med økende pustevansker. Pasienten var i ferd med å svime av. Vedkommende ble sendt hjem uten at sykepleieren innhentet nødvendig informasjon om sykehistorie, eller konsulterte lege. Dette medførte risiko for alvorlige konsekvenser for pasienten.

Ble fulgt tett opp

Sykepleieren hadde sviktet tidligere, men var funnet kompetent nok til å jobbe der. Etter tilsynssaken tok legevakten sykepleieren ut av mottaket og fulgte vedkommende tett opp. Legevakten utbedret også bemanning og håndteringen av økt pasienttilstrømming, forteller Bakke.

– Er det vanlig at virksomhetene følger sykepleierne så tett opp?

– Vet ikke, men når vi påpeker pliktbrudd og utbedringspunkter, er det vanlig at de utbedrer punktene, sier Bakke.

– Et eksempel til etterfølgelse?

– Ja.

Trude Bakke presiserer at Helsetilsynet vurderer om det legges til rette for forsvarlig behandling og sikring av at rutinene blir fulgt, samt om helsepersonell har gitt forsvarlig behandling.

– Legevaktene bør i større grad bruke norsk indeks for medisinsk nødhjelp eller andre gode verktøy for beslutningsstøtte, sier hun.