Sykepleiere tar av for trykket på legevakten

Bildet viser Vivian Midtbø.
KOMPETANSE PÅ LEGEVAKT: Vivian Midtbø er opptatt av å drive fagutvikling for sykepleiere som jobber på legevakten.

1 av 4 som ringer til legevakt får råd av sykepleier alene, viser ny studie.

– Sykepleiere har en viktig funksjon på legevakten, sier Vivian Midtbø, sykepleier og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.

– Men vi har visst lite om hva de gir råd om.

Råd fra sykepleier alene

Midtbø står bak en fersk studie om hva som kjennetegner henvendelser til legevakt som håndteres av sykepleier via telefon.

– 23 prosent av alle telefonkontakter håndteres av sykepleier alene, forteller Midtbø.

– Det betyr at de svarer på telefon og gir råd uten at de behøver å konsultere lege.

De vanligste tilstandene de gir råd om er feber, magesmerter, hoste, øreverk og generelle symptomer.

Ikke mye feilvurdering

– At sykepleiere alene gir telefonråd er regnet som trygt, forteller Midtbø.

– Dette er undersøkt i en norsk studie og i internasjonale studier. Det er ikke stor grad av feilvurdering og ikke mange rekontakter til legevakt eller andre deler av helsetjenesten. Ofte tar folk kontakt med tilstander som ikke haster og av rådene som gis kan ett kan være at de skal kontakte egen fastlege.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin jobber mye med legers arbeid på legevakt, men Midtbø peker på at også sykepleiere har en viktig funksjon her.

– De har gjerne fast jobb og er der til daglig, mens legene i større grad er turnusleger og fastleger som tar vakter. Derfor er det viktig å drive fagutvikling også for sykepleierne på legevakt.

Krevende jobb

Det er akuttmedisinforskriften som stiller krav til at den som skal besvare telefonen, er helsefaglig personell med utdanning på bachelornivå, nødvendig klinisk praksis og gjennomført tilleggsopplæring som operatør. Det vil i praksis si en sykepleier.

– Å sitte på legevakttelefon er en veldig krevende jobb, påpeker Vivian Midtbø.

– Ingen samtaler er like, og man vet aldri hva den vil handle om. Den som besvarer telefonen, skal både håndtere den som ringer, journalsystem, registreringssystem og beslutningsstøtteverktøy. Ved å finne ut mer om hva slags henvendelser de får, er det lettere å legge til rette for målrettet opplæring.

Forskjell mellom yngre og eldre

I studien Telephone counselling by nurses in Norwegian primary care-out of hours services: a cross sectional study, publisert i BMJ Family Practice, viser Midtbø og medforfatterne til signifikante forskjeller mellom andel sykepleierråd og hvilke aldersgrupper rådene ble gitt til og når på døgnet de ble gitt.

– Henvendelser om barn mellom null og fem år ble i 32 prosent av tilfellene håndtert av sykepleier alene. Men bare 17 prosent av henvendelsene som gjaldt de over 60 år, ble håndtert av sykepleier alene.

Det mener Midtbø høres rimelig ut.

– De eldre har ofte mer komplekse tilstander, der det er flere faktorer å ta hensyn til. Da er det større behov for å involvere en lege i vurderingen. Mens hos de yngste er det gjerne de samme symptomene som går igjen, de er en mer ensartet gruppe.

Studien viser også at det blir gitt flere sykepleierråd på natt enn på dag, og flere i ukedagene enn i helgen. Det var ingen signifikant forskjell mellom andel råd gitt til kvinner og menn.

I studien pekes det på flere mulige årsaker til at det blir gitt flere råd på natt enn på dag: Færre på jobb, ønske om å ikke vekke lege på vakt og at operatøren i større grad siler hvem som trenger legetilsyn. At det gis færre rene sykepleierråd i helgen kan henge sammen med at fastlegene da ikke er på jobb, og at det for eksempel på en lørdag ikke er mulig å gi råd om å kontakte fastlegen dagen etter.

Nytte for praksis

Vivian Midtbø, som selv har noe erfaring fra å jobbe på legevakt, kjenner seg igjen i funnene.

– Det som overrasket meg, var kanskje det veldig tydelige mønsteret over hvilke råd som blir gitt til de ulike aldersgruppene, sier hun.

– Jeg visste at det ble gitt mye råd til yngre, men ikke at det var så tydelig forskjell.

Midtbø håper studien vil bli lest i praksis.

– Jeg håper funnene våre kan brukes til kursing og opplæring. Det er viktig at de som kontakter legevakten skal være trygg på rådene som gis og at man ikke får ett råd fra én og et annet fra en annen.

Det er ingen nasjonale opplæringsplaner for legevakt i dag.

Kan styre pasientflyt

Studien konkluderer også med at det er potensial for å gi mer sykepleierråd ved noen kontaktårsaker der det i dag er liten grad av slike råd. Midtbø sier generelt at noen legevaktsentraler kunne håndtert flere henvendelser med råd over telefon. Det er ganske store forskjeller mellom de legevaktsentralene som gir lavest andel telefonråd og de som gir høyest andel.

– Studier fra andre land viser at de håndterer flere kontakter over telefon enn i Norge, men siden helsevesenet er annerledes organisert, er det ikke lett å sammenlikne direkte. Legevaktsentralene har en stor rolle i å styre pasientflyten til legevaktene og hindre kødannelse. Noen tilstander skal ha legetilsyn raskt, men en del tilstander haster ikke like mye og telefonråd kan være tilstrekkelig. Dersom det er behov for legekonsultasjon gir telefonkontakt mulighet for å planlegge behovet ved å sette pasienten opp til avtalt time.

Må ha tid

Hun understreker at dette også handler om organisering.

– Det tar lengre tid å gi råd enn å be pasienten komme inn. De som sitter på legevaktsentraler må ha tid til å gjøre jobben sin.

Midtbø sier at det fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin sin side er ønskelig at alle skal kontakte legevakten på telefon før de kommer.

– Det er viktig å forbeholde tiden til konsultasjon med lege til de som virkelig trenger det. Når pasienten først er kommet til legevakten, er det vanskeligere å sende han eller hun hjem igjen, selv om tilstanden ikke krever akutt legetilsyn. Det vil også være bedre for pasientene å kunne ordne opp hjemme i de tilfellene der legekonsultasjon ikke er nødvendig, eller få en timeavtale i stedet for å sitte og vente på lege i timevis.

Mange telefoner

Anslag for 2013 viser at det er 1,8 millioner henvendelser til norske legevakter i året. 75 prosent av dem er ved telefon til legevaktsentral.

I studien til Vivian Midtbø og kolleger kommer det frem at 23 prosent av telefonkontaktene håndteres av sykepleier alene. Det tilsvarer 65 kontakter per 1 000 innbygger hvert år.