Når det piper i nødtelefonen

I dette øyeblikk er det noen som ringer 113. I den andre enden befinner det seg en AMK-sentral, og den som tar telefonen, er antakelig en sykepleier.

Operatørene på Norges 19 AMK-sentraler vet aldri hva eller hvem som venter: En desperat mor med en bevisstløs baby. En ruset og redd narkoman, som lurer på hva kompisen har fått i seg. En fly forbanna og forvirret gjenganger. Akutt nød, ulykker, tulletelefoner og tvangsforestillinger.

Arbeidshverdagen består ofte i å takle andres kaos og fortvilelse. Det må gjøres raskt og riktig.

Operatøren har gjerne tre–fire dataskjermer foran seg og har direkte kontakt med ambulansetjeneste, detaljerte kart og oppslagsverk, journalsystem og aksjonslogg. AMIS (Akuttmedisinsk informasjonssystem) er det sentrale IT-verktøyet.

Arbeidsmiljøet er heldigitalt. Det vil si, på bordet ligger det også en ringmappe med helt analoge, relativt tettskrevne ark. Dette er «Norsk indeks for medisinsk nødhjelp», også kalt Indeks.

Verktøyet skal hjelpe AMK-operatørene å ta riktige og raske beslutninger i nødssituasjoner, med detaljerte prosedyrer for alt fra fødsler til forgiftning, fra dyrebitt til dykkerulykker.

Viktig verktøy

– Indeks er utvilsomt et godt verktøy, selv om jeg ikke kan se noen fordeler av at det fremdeles er på papir, sier Eirin Ellensen.

10. august forsvarte legen sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Temaet var hvordan nødsamtaler fra pasienter, pårørende og publikum håndteres, med særlig vekt på bruken av Indeks.

Indeks har vært i bruk på norske AMK-sentraler siden 1994. Det er oversatt til flere språk, og tilpassete versjoner er tatt i bruk i en rekke europeiske land.

Når en fjerde, revidert utgave på norsk i disse dager ferdigstilles, er det nok en gang på papir.

– Da jeg begynte på dette prosjektet i 2010, fikk jeg høre at det var bortkastet arbeid siden en digital versjon var like rundt hjørnet, ler Ellensen, sju år senere.

Digitale fordeler

De siste årene har Helsedirektoratet hatt ansvaret for det faglige innholdet i Indeks.

Da den siste revisjonen var ute til høring, ble direktoratet oppfordret av Den norske legeforening til å sørge for at det ble utviklet en elektronisk versjon med integrasjon i journal- og pasientadministrative systemer.

– Jeg mener en digitalisering vil gjøre Indeks både tryggere, raskere og mer presis, sier Ellensen.

– Du vil kunne integrere det med eksisterende systemer, hente ut data om selve bruken og lettere se hva som kan forbedres.

Mye brukt

Hvor godt Indeks fungerer i praksis og hvor effektivt og presist det er som verktøy, er uklart.

– Det har vi visst utrolig lite om til nå, og det aller viktigste funnet mitt er nok at Indeks faktisk brukes, forteller Ellensen.

En del av avhandlingen hennes består av en spørreundersøkelse sendt ut til operatører ved samtlige norske AMK-sentraler. Over 75 prosent oppga at de brukte Indeks ofte. En gjennomgang av lydlogger viste enda høyere bruk.

Kriteriebasert

Indeks er et kriteriebasert verktøy. Det vil si at de som bruker det, beveger seg nedover lister til de finner noe som passer med situasjonen.

I andre land, deriblant USA, har man i stedet et algoritmestyrt system. Da stiller operatøren konkrete spørsmål, og svarene avgjør hvor man går videre.

En annen fersk doktorand, Camilla Harderland ved Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin, fant små ulikheter da hun analyserte en norsk og en amerikansk AMK-sentrals evne til å gjenkjenne hjertestans.

– Det hevdes at fordelen med algoritmesystemet er at de viktigste spørsmålene alltid blir stilt, forteller Ellensen.

– Samtidig kan det gi en veldig styrt og rigid samtale.

Hun mener fordelen med et kriteriebasert system er at man kan la innringer fortelle mer.

– Du kan ta høyde for kaos og kommunikasjonsutfordringer. En ulempe er derimot at AMK-operatøren kan bli avledet og kan gå glipp av vesentlig informasjon.

Et blikk utenfra

For tiden jobber Ellensen som lege i spesialisering ved Avdeling for rusmedisin på Haukeland universitetssjukehus. Under doktorgradsarbeidet har hun vært stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og tilknyttet ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin som forsker.

– Da jeg i sin tid søkte på en generell forskerstilling ved kompetansesenteret, ønsket de at jeg så på bruken av Indeks. De hadde snakket om at den var utrolig tynt belagt evidensmessig, forklarer hun.

Selv hadde hun bakgrunn fra farmakologi, og ingen fartstid fra AMK-sentraler.

– De ønsket seg nok noen som kunne se dette utenfra.

Tøff jobb

I tillegg til å analysere logger, har Ellensen lyttet seg gjennom 300 nødsamtaler. Respekten for AMK-operatørene ble ikke mindre av det.

– Det er en veldig spesiell og krevende arbeidssituasjon, understreker hun.

– Jobber du på sykehus, har du muligheten til å følge mer med på hvordan det går med pasientene. Det kan ikke AMK-operatøren.

I den andre enden av samtalene befinner det seg jevnlig mennesker i sitt livs mest dramatiske øyeblikk. Mennesker i akutt fare for å dø eller miste en av sine nærmeste.

For operatøren er de stemmer uten ansikt. Skjebner de må overlate til andre, og så umiddelbart nullstille seg for neste livsviktige krise.

– De er virkelig tøffe de som sitter der, sier Ellensen.