– Husk profylakse til RhD-negative gravide!
– Om en RhD-negativ gravid har et RhD-positivt foster, skal hun ha profylakse både i uke 28 og innen 72 timer etter fødsel, sier Cigdem Akalin Akkøk, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for blodtypeserologi.
I vår ble det innført en ekstra profylakse til RhD-negative gravide som bærer på RhD-positive fostre.
– Vi håper det vil føre til at enda færre RhD-negative kvinner danner antistoffer mot RhD-positive fostre, sier Cigdem Akalin Akkøk.
De fleste i Norge (85 prosent) er RhD-positive. 15 prosent er RhD-negative. Av 60 000 gravide vil statistisk 9 000 være RhD-negative. Dersom fosteret også er negativt, er det ikke noe problem. Men Cigdem Akalin Akkøk anslår at rundt 5 400 gravide hvert år er RhD-negative og bærer på et RhD-positivt foster.
Fjerner antigenet
Problemet med RhD-uforlikelighet, er at antistoffer fra mor kan bryte ned fosterets røde blodlegemer. I verste fall kan fosteret dø. Men siden 1969 har RhD-negative kvinner fått injeksjon med anti-RhD etter fødsel. Anti-RhD er et immunglobulin som fjerner antigenet fra mors blodsirkulasjon, slik at hun ikke rekker å lage antistoffer.
Før 1969 var det 300–350 antigen-antistoff-reaksjoner med RhD i svangerskap i Norge hvert år. Etter at profylaksen ble innført, falt tallet til 50–60.
Kan oppstå blødning i svangerskapet
Profylakse rett etter fødsel er effektivt, fordi det normalt ikke er kontakt mellom mors og fosters blod i svangerskapet. Men under fødsel er det vanlig at blodet kommer i kontakt. Gis profylakse innen 72 timer, rekker ikke mor å lage antistoffer.
Men dersom det oppstår blødning i svangerskapet, en såkalt føtomaternell blødning, som ikke oppdages, kan mor rekke å lage antistoffer.
Profylakse i uke 28 kan forebygge at mor danner antistoffer ved en slik blødning.
Profylakse, ikke vaksine
Men Akkøk opplever forvirring rundt denne profylaksen.
– Mange har misforstått og tror at profylakse i svangerskapet er i stedet for profylaksen etter fødsel, sier hun.
– Det er feil. Det er veldig viktig at disse kvinnene får profylakse både i svangerskapet og etter fødsel. Profylaksen virker én gang, den er ikke som en vaksine som gir beskyttelse over lang tid. Det må alle i svangerskapsomsorgen være klar over.
Hun får mange telefoner fra gravide kvinner som er usikre.
NIPT
Det er ny teknologi som har gjort det mulig å teste fosterets RhD-status ved blodprøve. Ved NIPT (Non-Invasive Prenatal Testing) undersøkes cellefritt foster-DNA i den gravides blod. Metoden gjør det mulig å vite med ganske stor sikkerhet RhD-statusen til det aktuelle fosteret. Men det kan forekomme falske resultater, altså at prøven vil vise at fosteret er RhD-negativt når det er RhD-positivt. Derfor skal det fortsatt tas blodprøve av navlestrengsblod for å undersøke fosterets RhD-status.
– Og er fosteret positivt, skal mor ha profylakse innen 72 timer, presiserer Cigdem Akalin Akkøk.
Kvinner som mangler antigenet RhD (tidligere kalt Rhesus) kan danne antistoffer mot et foster som har antigenet RhD, arvet fra barnefaren.
Som regel er dette ikke et problem i første svangerskap. Men dersom det har vært kontakt mellom mor og fosters blod i det aktuelle svangerskapet eller i forbindelse med fødsel, kan mor bli immunisert og danne antistoffer som kan angripe blodcellene til neste foster som er RhD-positivt. Det kan føre til alvorlig anemi hos fosteret, med gulsott og væskeansamlinger. I verste fall kan fosteret dø.
