Gatekunstneren «Newton» er sykepleier

Thomas Samsonsen sitter foran en skjerm på intensivavdelingen ved Haukeland sykehus.
INTENSIV: Thomas Samsonsen startet på videreutdanning i intensivsykepleier i 2016.– Jeg synes det er rart at sykepleie har fått kvinnestempel. Det er et fagfelt som rommer uendelig mye, sier han.

Gatekunstneren «Newton» heter egentlig Thomas Samsonsen, er 28 år og sykepleier. Portrettet av Frank Aarebrot utenfor studentsenteret ved Universitetet i Bergen, brakte ham ut av anonymiteten.

16. september våknet bergenserne opp til et nytt kunstverk. I nattens mulm og mørke hadde gatekunstneren «Newton» valgt å hedre nylig avdøde Frank Aarebrot med et portrett utenfor studentsenteret på Nygårdshøyden ved Universitetet i Bergen. Portrettet ble spredd i sosial medier og gjennom mange presseoppslag. Samtidig valgte kunstneren å røpe sin identitet.

Gatekunst og portrett av Frank Aarebrot utenfor Studentsenteret ved Universitetet i Bergen.
HYLLEST: Sykepleier og gatekunstner Thomas Samsonsen gledet bergensere, studenter og lærerer ved å hedre Frank Aarebrot med et portrett.

Newton aka Thomas Samsonsen

Bak pseudonymet Newton finner vi Thomas Samsonsen. Han er 28 år og sykepleier ved Haukeland sykehus i Bergen. For tiden holder han på med videreutdanning i intensivsykepleie.

– Hvorfor valgte du å lage portrett av Frank Aarebrot?

– Jeg kjente ham ikke selv, men har fulgt med på mye av det han har gjort. Ikke minst gjennom NRK-seriene. Jeg ville lage en hyllest til Frank og en gave til universitetet. Jeg valgte en murvegg utenfor Studentsenteret på Nygårdshøyden nettopp fordi det er her studenter og lærere sitter og drikker kaffe. Da kan de kose seg med Frank på veggen. Ja, bildet traff en nerve i folk, sier Samsonsen.

Veggmaleri i Florø av en rev som "uler"
STEW vs NEWTON: Dette bilde fra Florø er ett av dem Samsonsen selv synes er veldig fint. Veggmaleriet er laget på oppdrag fra Florø kommune, og er et samarbeid mellom “Newton” og en fransk gatekunstner som heter “Stew”.

Hobby

– Når begynte du å tegne?

– Det var mens jeg holdt på med bacheloren i sykepleie i Ålesund og i Drammen. Jeg har alltid likt å male og tegne så det ble hobbyen min mens jeg studerte, sier Samsonsen.

Han ble ferdig sykepleier i 2013 og flyttet tilbake til hjembyen Bergen.

– Hvordan ble du gatekunstner?

– Det dukket opp noen «pop-up shops» for gatekunst. Jeg tok kontakt med noen av disse galleriene, men jeg hadde ikke selv noen veggmalerier å vise til. Frem til da hadde jeg bare tegnet illustrasjoner og laget malerier på lerret. Så det ble vel startskuddet for min gatekunstkarriere, sier han.

Gatekunst på murvegg på en basketballbane. Viser en Bjørn som ligger på ryggen og spinner en basketball på en "finger".
BLANKE ARK: – Drømmen for alle gatekunstnere er jo tross alt å nå ut til flest mulig. Jeg skulle gjerne hatt sentrums største murvegg til disposisjon, sier Samsonsen.

Positivt

For hvert veggmaleri han laget og postet i sosiale medier, fikk han positive tilbakemeldinger. Ikke minst via Instagram og har etter hvert skapt seg et navn i det norske gatekunstmiljøet.

– Hvorfor har gatekunstnere «hemmelig identitet»?

– Denne kunstformen har mer eller mindre vært ulovlig. Gatekunstnerne leter etter egnete vegger og maler i det skjulte. Men gatekunst er blitt mer og mer akseptert og noen kommuner tilbyr nå «lovlige» vegger, så anonymitet er ikke like viktig lenger. Stadig flere står frem med fullt navn, sier han.

– Men forsvinner ikke litt av mystikken da?

– Jo, den gjør nok det. På den annen side er det vanskeligere å få oppdrag når folk ikke vet hvem du er eller hvordan de skal få kontakt med deg, sier han.

– Drømmen for alle gatekunstnere er jo tross alt å nå ut til flest mulig. Jeg skulle gjerne fått den største murveggen i sentrum til disposisjon.

– Har kollegene dine visst at du er Newton?

– Noen av de nærmeste har visst det. Jeg har laget en del satiriske illustrasjoner med inspirasjon fra jobben. De blir for interne for folk utenfra, men har skapt mye latter fra kolleger, sier han.

Thomas Samsonsen med et maleri og poserer ved siden av med gorillamaske.
ALIAS: - Gatekunst er blitt mer og mer akseptert og noen kommuner tilbyr nå «lovlige» vegger, sier Samsonsen. Her poserer han med et maleri han både har laget på lerret, men også på vegg som “Newton”.

Inspirasjon

– Hvorfor valgte du pseudonymet «Newton»?

– Det skyldes en av Newtons læresetninger om at alt som har en kraft, har en motkraft. Jeg ønsker å være en motkraft til det som skjer i samfunnet og gi et litt annet perspektiv, sier han.

Samsonsen henter inspirasjon fra det meste.

– Det kan være nyhetsbilde eller klimaendringer. Akkurat nå er jeg opptatt av dyrevelferd, sier han.

Selv om han er mest kjent som gatekunstner, er det å lage tegninger og illustrasjoner han synes er aller mest gøy.

– Illustrasjonene mine er ofte humoristiske med et satirisk tilsnitt, sier han.

Tegneserie av Thomas Samsonsen. Tema er avlivningen av svanen "havnesjefen".
HUMOR: Thomas Samsonsen er for tiden fokusert på dyrevelferd. Gjerne i form av satiriske kommentarer.

Sykepleie

– Hvorfor ble du sykepleier?

– Jeg ville jobbe med noe som virket utfordrende og som ga mange muligheter. Sånn sett har jeg ikke gjort feil valg. Yrket mitt blir bare mer og mer interessant. Jeg lærer noe nytt hele tiden. Ikke minst nå når jeg holder på med intensivutdanning. Det er en utdanning hvor vi lærer mye om avansert medisin og høyteknologisk utstyr. Det er ganske kult. Jeg synes det er rart at sykepleie har fått kvinnestempel. Det er et fagfelt som rommer uendelig mye, sier Samsonsen.

Illustrasjon av røde blodceller
ALLSIDIG: Thomas Samsonsen tegner alt fra medisinske illustrasjoner som røde blodceller til satiriske kommentarer og store veggmalerier.

Stabil inntekt

På spørsmål om han ville sluttet som sykepleier dersom han kunne leve av kunsten alene, er svaret klart.

– Jeg er avhengig av å ha en stabil inntekt, som kunstner blir det vanskelig. Men det hadde vært gøy å ha det som fulltidsjobb, selv om jeg får mye inspirasjon fra jobben min som sykepleier, sier han.

Vitsetegning av førstehjelpskurs om kompresjonsfrekvens.