fbpx Polio går i glemmeboka Hopp til hovedinnhold

Polio går i glemmeboka

BEHANDLING: Helsepersonell med en barnepoliopasient i et hydroterapi-bad. Foto: Science Photo Library

Symptomer på senskader hos poliopasienter kan forveksles med symtomer på andre sykdommer, som MS og fibromyalgi.

På 1940- og 50-tallet herjet polioepidemier i Norge. Men sykdommen kom raskt under kontroll etter at vaksinen ble tilgjengelig i skoleåret 1956–57. 

I dag lever det om lag 10 000 personer i Norge som fikk poliomyelitt under epidemie­­ne. På 1980–90 tallet rapporterer flere tidligere polioskadete om senskader. Nye plager hadde oppstått, etter en lang og stabil periode fra akuttangrep og gjennopptrening. 

Kunnskapen om polio er på vei til å forsvinne med sykdommen. Men helsepersonell kan møte pasienter med senskader eller pasienter som har tatt med seg smitten fra utlandet.

Smitte og spredning

Poliomyelitt er en gammel sykdom, antageligvis flere tusen år gammel. Sykdommen rammer bare mennesker. Poliovirus smitter gjennom hoste i den akutte fasen, og utskilles fra tarmen hos smittede personer og lever blant annet i forurenset vann. I deler av verden med dårlig hygienisk standard er poliovirus til stadighet til stede, også i flere land som for lengst har utryddet poliomyelitt. 

Tilnærmet alle mennesker som kommer i kontakt med poliovirus, blir smittet. Hos langt mer enn 90 prosent av alle som smittes, gir virus bare en lokal reaksjon, som eventuelt lett halsesyke eller kvalme og diaré. Hvis viruset vandrer videre fra slimhinnene og over i blodet, får man allmennsymptomer med feber og sykdomsfølelse. Mindre enn 1 prosent av alle som smittes av poliovirus, utvikler polio med lammelser, skjelvinger, svelgvansker og pustebesvær.

Kilde: Landsforeningen for polioskadde

Spesialomsorg

– Senskader etter poliomyelitt er den ­­rehabiliteringsgruppen som er fulgt lengst over tid, sier professor Anne-Kristine Schanke, fagsjef i psykologi i forskningsavdelingen på Sunnaas sykehus. 

Schanke har vært med å skrive en ny rapport om norske poliooverlevende. I 1994 ble det gjort en studie som nå følges opp 20 år etter. Konklusjonen er at den aldrende poliogruppen opplever nye muskelsvakheter og økende helseproblemer. Men forverringen skjer sakte med færre konsekvenser fordi den rammete tilpasser helsetilstanden til sin livssituasjon. Allikevel trenger den aldrende fokusgruppen spesial­omsorg.

Tegn på senskader

Poliopasienter har økt risiko for belastningsskader fordi ledd og muskler, som ikke er poliorammet, må kompensere for svakhet og lammelser i angrepet muskulatur. Denne muskulære ubalansen fører over år til slitasjeplager og smerter.

Pustelammelser i akuttfasen av polio er ikke uvanlig for dem som er hardt rammet, men at pustesvikt kan oppstå flere år etterpå, er mindre kjent. Symptomer på underventilering er lette å mistolke.

Personer kan ha poliovirus i kroppen uten at viruset har slått ut. Mange tiår senere kan de oppleve å få senskader.

Typiske symptomer på senskader er:

  • Ekstrem tretthet/slitenhet
  • Nye lammelser i tidligere poliorammet muskulatur
  • Smerter i muskler og ledd – hodesmerter, spesielt om morgenen
  • Økende belastningsskader i lemmer og ledd
  • Pustevansker – underventilering – kan også være livstruende
  • Psykiske problemer, angst og depresjoner
Forebyggende tiltak

En gjennomvaksinert befolkning er den sikreste beskyttelse og forebygging mot nye tilfeller av polio.

I dag inngår poliovaksine i barnevaksinasjonsprogrammet i form av kombinasjonsvaksine. Gjennomført vaksinasjon gir beskyttelse i 10 år.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Funksjonshemning

Polioskadete kan deles inn i tre grupper; mild, moderat og alvorlig funksjonshemning. 

Personer med mild funksjonshemning kan klare seg uten hjelpemidler. Men ny forskning viser at senskadene kan være relativt alvorlige. Og denne gruppen kan bli nødt til å definere seg som funksjonshemmet når senskadene oppstår.

Moderat funksjonshemning er personer med større skader, som er avhengig av hjelpemidler som for eksempel rullestol, krykker og låsebandasjer. Denne gruppen belaster armer og skuldre ved forflytning og sliter derfor ofte med smerter i nakke og skulderparti. Muskulaturen rundt hofter og knær svekkes også og fører til ekstra stor slitasje.

Alvorlig polioskadete er vanligvis avhengige av rullestol og eventuelt pustemaskin. Denne gruppen er avhengig av at ting fungerer på millimeteren, og karakteriseres som «millimeter-pasienter».

Polio kan ikke kureres.

Feilbehandling

Fordi helsepersonell ikke kjenner til symptomer ved polio, kan rammete misforstås og feilbehandles. Konsekvensene kan bli svært alvorlige.

For å finne ut om pasienter har senskader, kan de bli henvist til EMG-undersøkelse (electromyografi). Denne viser impulser/elektriske signaler i muskelceller, og på bakgrunn av resultatet kan man vurdere om muskelen har vært affisert som følge av akutt poliomyelitt.

Resultat av EMG, pasients sykehistorie og fungering i hverdagslivet indikerer om det dreier seg om polio eller andre diagnoser som for eksempel MS og fibromyalgi.

Ved operasjon av polioskadete er det er viktig å ta hensyn til:

  • forebygging av blodpropp 
  • at restitusjon ofte tar lengre tid 
  • at anestesi kan svekke muskulatur midlertidig
  • at lungefysioterapi kan være nødvendig i første postoperative fase

Rehabilitering

Sunnaas sykehus er Norges største spesialsykehus innen rehabilitering. Sykehuset har behandlet personer med senskader etter polio siden 1990 og er et av sykehusene i landet med lengst erfaring innen fagfeltet. 

Om lag 20 prosent av pasientgruppen på Sunnaas er yngre, det vil si i 20–30 årene, og har innvandrerbakgrunn. De fikk ­polio i sitt hjemland og har utviklet senskader. De trenger råd og veiledning til videre rehabilitering, arbeidssituasjon med mer.

Sunnaas har ingen statistikk over behandlete pasienter fordelt på kjønn. De siste tre årene har 230 pasienter vært på sykehuset til vurdering og oppfølging, hvorav 54 med innvandrerbakgrunn.

Behandling og veiledning

­Sykepleieren har en viktig observasjons- og informasjonsrolle i behandlingen, blant annet om pust, ernæring, vekt og søvn. Der er viktig at aktivitetsnivået tilpasses individuelt og at treningen overvåkes nøye. Nyere kunnskap viser at poliopasienter både trenger og tåler trening innenfor bestemte rammer.

Nina Levin, som er ergoterapispesialist på Sunnaas, anbefaler å veksle mellom aktivitet og hvile. Dette gjelder både når man trener og om man utfører andre ­typer aktiviteter som matlaging, husarbeid og handling.

Former for trening er bassengtrening, lett mosjonsgymnastikk og stavgang, men også vanlig kondisjons- og styrketrening anbefales. Treningen kan føre til økt styrke, bedre kondisjon og reduserte smerter.

Sunnaas gir opplæring med hjelpemidler og ikke minst informerer og diskuterer fordeler ved å bruke disse som avlasting. For noen kan, for eksempel, bruk av rullestol være et «nederlag», men kanskje kan et kortere opphold i stolen gjøre at sosiale møter er mulig. 

Les også fagartikkelen fra 2009: Å leve med polio.

Senskader etter polio er den rehabiliteringsgruppen som er fulgt lengst over tid.

Anne-Kristine Schanke, Sunnaas sykehus
Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.