fbpx Tysk nevrokirurg drev utredning og behandling av pasienter i privat bolig i Norge Hopp til hovedinnhold

Tysk nevrokirurg drev utredning og behandling av pasienter i privat bolig i Norge

Røntgenbilde av hodeskalle
NAKKESMERTE: Ifølge tilsynsrapporten anbefales ikke operasjon hos pasienter med vedvarende nakkesmerter over tid. Kirurgi for vedvarende aksial nakkesmerte kan bare være nyttig for pasienter med utstrålende smerter som ikke har hatt effekt av noen annen behandling. Illustrasjonsfoto viser MR-bilde av hjerne og nakke. Illustrasjonsfoto: Mostphoto

Mangel på godkjenning, utstyr gått ut på dato og røntgenapparat i loftsstuen var noe av det Helsetilsynet avdekket.

En tysk nevrokirurg drev utredning og behandling av norske pasienter i en bolig sammen med en norsk lege som hadde fått tilbakekalt sin autorisasjon. Den tyske nevrokirurgen hadde kun autorisasjon i Norge som lege. Han hadde ikke norsk autorisasjon som kirurg eller nevrokirurg.

Det var en kvinne som varslet Fylkesmannen om at hun hadde vært til legekonsultasjon i privatboligen.

Reagerte på pris og betalingsmåte

Kvinnen reagerte på flere forhold. Blant annet prisen på konsultasjonen og måten betalingen foregikk på. Hun stusset også ved fremgangsmåten som ble brukt for å «rekruttere» pasienter til virksomheten i egen bolig.

Den tidligere legen hadde kontaktet henne gjennom brev og sms. Hun ble tilbudt legekonsultasjon og fikk beskjed om at nevrokirurgen ville være til stede.

Uanmeldt tilsyn

Fra en side på Facebook var det kjent at nevrokirurgen skulle ta imot pasienter i en bolig en bestemt dag. Fylkesmannen bestemte seg for å gjennomføre et uanmeldt tilsynsbesøk denne dagen. Målet var å sjekke om det var behov for nærmere tilsyn av nevrokirurgen.

Tilsynsbesøket ble samordnet med det aktuelle politidistriktet og Statens strålevern. Alle etatene skulle hente inn opplysninger om virksomheten som ble utført i boligen. Resultatet var at politiet blant annet beslagla medisinsk utstyr, legemidler, lister og oversikter som dokumenterte pasientkonsultasjoner, mens Strålevernet sikret seg kopi av opplysninger som var lagret i røntgenapparatet (C-bue) og fjernet en komponent slik at apparatet ikke kunne brukes.

Nektet

Fylkesmannen fikk være til stede da politiet avhørte legen som hadde mistet sin autorisasjon og som eide boligen. Under avhøret nektet han for at han selv ga helsehjelp. I sin forklaring sa han at han kun stilte lokaler og utstyr til disposisjon. Hans rolle var å administrere virksomheten, mens nevrokirurgen hadde det medisinske ansvaret for pasientbehandlingen.

Visste ikke at det skulle komme pasienter

Nevrokirurgen nektet også for at han drev legevirksomhet i boligen når han var på besøk i Norge.

I sin forklaring til politiet sa nevrokirurgen at han bestemte seg for å besøke den norske legen siden han likevel befant seg i Europa den aktuelle helgen. Han påsto også at han ikke visste at det skulle komme pasienter dit mens han var på besøk.

Fylkesmannen refererer følgende i sin oversendelse til Helsetilsynet:  <<Da Fylkesmannen la frem en «Medical report» som du selv hadde signert etter konsultasjon med en av pasientene samme formiddag, ristet du på hodet, og sa at du syntes synd på den tidligere legen og derfor hadde hjulpet litt til. Du sa at du ikke visste at legen hadde mistet sin legeautorisasjon>>.

Pasientjournaler

Politiet beslagla dokumentasjon som viser at den tidligere legen og nevrokirurgen til sammen hadde flere enn 20 pasienter til konsultasjon. Journalene ble oppbevart i åpne hyller og ulåste arkivskuffer i boligen.

Helsetilsynet skriver følgende i sin avgjørelse:  <<Stikkprøver Fylkesmannen tok, viste at du (nevrokirurgen) hadde vært involvert som lege overfor flere av pasientene. Ofte konkluderte du med å anbefale pasienten radiofrekvensbehandling eller operasjon i nakken. Du unngikk å svare på spørsmål vedrørende dette. Du ville ikke påta deg ansvar for journalene, og du kjente ikke det norske regelverket om dokumentasjon av pasientopplysninger>>.

Mobil som dokumentasjon

Nevrokirurgen ville bevise overfor Fylkesmannen hvor dyktig han var og hentet frem et videoopptak på sin mobiltelefon. Videoene viste flere pasienter i aktivitet på sykehus før og etter å ha blitt operert i nakken.

  <<Du virket ukjent med hva taushetsplikten i Norge innebærer>>, skriver Fylkesmannen.

Nevrokirurgen kjente heller ikke til plikten om å melde fra til regionalt helseforetak hvis du «åpner, overtar eller trer inn i virksomhet» som yter spesialisthelsetjeneste i Norge.

Aldersgrense

Nevrokirurgen er ifølge tilsynsmeldingen godt oppi årene og begynner å nærme seg aldersgrensen for å kunne praktisere som lege i Norge. Dette er regler nevrokirurgen stiller seg uforstående til, og han mener selv han er en mye bedre operatør nå, enn da han var yngre, ifølge tilsynsrapporten.

<<Du var innstilt på å operere i mange år fremover, og du var uforstående til norske myndigheters aldersgrense for leger. Du hadde stor tro på den hjelpen du kunne gi mange pasienter med invalidiserende nakkesmerter, men understreket at du heretter ikke ville praktisere som lege i Norge. På spørsmål fra Fylkesmannen, avslo du å gi frivillig avkall på din norske autorisasjon som lege. Du skrev likevel en bekreftelse på at du ikke lenger ville gjøre medisinske vurderinger eller gi råd til pasienter i Norge>>, skriver Helsetilsynet.

Forlot landet

Nevrokirurgen synes det var opprivende da Fylkesmannen kom på uanmeldte tilsynsbesøk og at politiet ransaket lokalet. Nevrokirurgen ga uttrykk for at han var svært skuffet over den tidligere legen, som han følte hadde forledet ham.

<<Du hadde opprinnelig planlagt å reise fra Norge neste dag, men du forlot landet samme ettermiddag, så snart politiet tillot det>>, står det i Helsetilsynets avgjørelse.

Røntgenapparat på loftstuen

Ifølge rapporten anbefales ikke operasjon hos pasienter med vedvarende nakkesmerter over tid. Kirurgi for vedvarende aksial nakkesmerte, kan bare være nyttig for pasienter med utstrålende smerter som ikke har hatt effekt av noen annen behandling.

<<Det fremgår klart av Fylkesmannens uanmeldte tilsyn i bolig, at forholdene var uegnet for å yte helsetjenester. Vi viser til at røntgenapparatet var installert i loftstuen, at journalopplysninger lå usikret, at det lå brukt nål og tupfer med jod/desinfeksjons­væske på instrumentbordet ved pasientbenken og at legemidler som lå fremme ulike steder i flere tilfeller var utgått på dato (kontrastvæske, bedøvelse, kvalmestillende, antibiotika mv.)>>, skriver Helsetilsynet.

Ikke godkjent nevrokirurg

Nevrokirurgen har gitt anbefalinger vedrørende nevrokirurgiske inngrep i form av avstivningsoperasjon i nakken .

Gjennomgangen av journalene viser at de kliniske undersøkelsene nevrokirurgen har gjort er overflatiske. Helsetilsynet mener at funnene i de fleste tilfellene er for lite spesifikke til å kunne sikre forsvarlig diagnostikk.

Helsetilsynet påpeker også at nevrokirurgen mangler autorisasjon som kirurg og nevrokirurg i Norge.

<<Dette gjør at du i Norge ikke er autorisert til å utrede eller gi behandlingsanbefalinger eller gjennomføre nevrokirurgiske inngrep. Det at du ikke innretter deg i samsvar med den autorisasjon du er gitt av norske helsemyndigheter, vurderes også til å underbygge din mangel på faglig innsikt og utgjør et grovt pliktbrudd>>, skriver Helsetilsynet.

Strålevern

Statens strålevern sin tilsynsrapport peker på at røntgenapparat/C-bue skal betjenes av radiograf eller lege med relevant spesialistgodkjenning, eventuelt tannlege med spesialistgodkjenning i kjeve og ansiktsradiologi.

Verken nevrokirurg eller tidligere lege har dokumentert medisinsk kompetanse som påkrevd i strålevernforskriften for å betjene et slik røntgenapparat.

<<Din norske autorisasjon som lege innebærer heller ikke spesialistgodkjenning til å bedrive radiologisk diagnostikk>>, står det i Helsetilsynets avgjørelse.

Avviker fra god praksis

Helsetilsynet mener nevrokirurgen over lengre tid har bedrevet, og fortsatt bedriver kontroversiell nevrokirurgisk behandling på uklar terapeutisk indikasjon.

<<Dette gjør at din diagnostikk og foreslåtte behandling vurderes som faglig uforsvarlig>>, skriver Helsetilsynet.

Statens helsetilsyn legger til at nevrokirurgen har drevet legevirksomhet i Norge, men ikke snakker norsk. Journaler og epikriser er skrevet på nevrokirurgens morsmål. Det er ikke lov i forhold til helsepersonelloven paragraf 40 og journalforskriften paragraf 7.

Flere lovbrudd

Journalnotatene mangler personnummer for alle de ni pasientene som Fylkesmannen har gått igjennom, og to av journalnotatene er ikke daterte. Det er også uvisst om kopi av journalnotatene er sendt til pasientenes fastleger, og hvem som skal følge opp pasientene etter konsultasjonene. Helsetilsynet skriver at journalføringen er klart i strid med kravene til journalføring.

Mister sin norske legegodkjenning

Statens helsetilsyn mener legen er skyldig i grove pliktbrudd og fratas sin legeautorisasjon i Norge.

<<Etter vår vurdering er bruddene på helsepersonelloven så grove at det ikke er tilstrekkelig å reagere med en mindre streng reaksjon. Vi viser i den forbindelse til at du ikke erkjenner det uforsvarlige i din virksomhet og at du ikke ville gi frivillig avkall på din autorisasjon. Vi finner at det foreligger en klar risiko for at du vil fortsette din uforsvarlige undersøkelse, behandling og rekruttering av pasienter i Norge med tanke på nakkekirurgibehandling i utlandet>>, skriver Statens helsetilsyn.

Spesiell sak

I Helsetilsynet er ikke denne saken hverdagskost, sier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad, til Sykepleien.

– Saken er spesiell og ikke vanlig for tilsynsmyndigheten, sier han.

– Er det mulig å få vite hvilket land legen er fra og hvilket språk han snakker?

– Legen er tysk statsborger. Han snakker engelsk og antakelig tysk og persisk, sier Ragnar Hermstad.   

– Har dere gitt beskjed til myndighetene i landet som legen kommer fra at dere har fratatt ham norsk autorisasjon?

– Vi har meldt fra til både tyske og iranske myndigheter om at vi har tilbakekalt hans autorisasjon.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.