fbpx 22 sykepleiere får betalt under spesialisering Hopp til hovedinnhold

22 sykepleiere får betalt under spesialisering

Operasjonssykepleiere
LOKKES MED LØNN: Særlig operasjonssykepleiere er ettertraktet på sykehusene. Derfor tilbys de lønn under videreutdanning. Men ordningene varierer. – En lang vei å gå før det blir likt i hele landet, sier NSF-lederen. Arkivfoto: Marit Fonn

80 prosent lønn og tre års bindingstid. Det venter utpekte sykepleiere som spesialiserer seg på sykehuset i Vestfold. – Skulle ønske det var full lønn uten arbeidsplikt, sier tillitsvalgt.

Sykehuset i Vestfold har lyst ut 22 utdanningsstillinger for sykepleiere som videreutdanner seg i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie (aio).

– Er 22 stillinger mange?

– Vi har estimert at det er behovet vi vil ha om to år, sier Margrethe Hannestad Ree.

Hun er operasjonssykepleier og seksjonsleder ved kirurgisk klinikk.

– Er det særlig operasjonssykepleiere dere vil mangle?

– Ja, både de og intensivsykepleiere.

Må jobbe helg og sommer

De som får tilbud om utdanningsstilling, vil få 80 prosent av minstelønn. I tillegg må de jobbe en helg i måneden, da til sin vanlige lønn med vanlige tillegg. Det samme gjelder fire uker om sommeren. Bindingstiden er tre år i full stilling.

Dette er vilkår som begynte å gjelde for kullet som går ut som aio-sykepleiere nå.

Søkerne må ha søkt om studieplass på videreutdanningen for å bli vurdert for utdanningsstillingene.

Utdanningsstilling

Med utdanningsstilling menes at utvalgte kandidater tilbys lønn under utdanning.

Kilde: Sykehuset i Vestfold HF

Viser seg fram for å rekruttere

– Det ryktes at mange vil søke, forteller Ree.

Søknadsfristen er 15. april.

Sykehuset har hatt stand på skolen for å vise fram hva operasjonssykepleie innebærer for bachelorstudentene i sykepleie.

– De kan jo ikke søke spesialisering før de har jobbet som sykepleiere, men vi vil vise at dette er en mulig karrierevei, sier hun.

– Vi er opptatt av å tiltrekke oss dyktige og kompetente sykepleiere i videreutdanningene.

Vi vil vise at dette er en mulig karrierevei,

Margrethe Hannestad Re, seksjonsleder

Robotkirurgi på gang

Hun peker på robotkirurgi som en spennende og økende gren:

– Robotkirurgi betyr at operasjonssykepleierne blir spesialopplært til en del oppgaver i kirurgisk assistanse. Det er oppgaver vi tidligere ikke har hatt, med andre ord oppgaveglidning.

– Det blir nye tider på operasjonssalen?

– Jo, men det er fortsatt mye teknisk utstyr å ta hånd om.

– Å bli mer assistent klinger ikke så bra for alle?

– Det er flere syn på det. Mange ønsker seg det. De synes det er positivt. Å assistere ved robotkirurgi er en rolle å gå inn i, det blir sykepleieres oppgave.

Ree påpeker at hvordan de profilerer operasjonssykepleie er viktig:

– Det er en annen måte å jobbe på som sykepleier.

– Hvordan da?

– Vi har en pasient om gangen. Vi jobber selvstendig, sterilt og koordinerende. Og vi jobber i team. Det er et dynamisk miljø. Vi har et godt arbeidsmiljø og lav turnover, sier Ree.

– Står lenger i jobb

– Hvordan blir fordelingen av de 22 utdanningsstillingene?

– Det er ikke endelig avgjort. Det kommer blant annet an på søkerne, men det største behovet er som sagt for operasjons- og intensivsykepleiere. Vi ser forresten at operasjonssykepleierne står lenger i jobb før de pensjonerer seg. Færre går av tidlig. Det er positivt.

– Hvorfor, tror du?

– Jeg tror det skyldes reglene. Det er blitt mer begrenset hvor mye man kan jobbe ved siden av når man er pensjonist. Og så har de kanskje bedre helse, sier seksjonsleder Margrethe Hannestad Ree.

Vil ha betalt masterløp

– Det er beklagelig at sykepleiere i utdanningsstilling ikke er sikret å få gå hele masterløpet, sier Tone Woll Buer, foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) på Sykehuset i Vestfold.

– Det er først når de er ferdig med videreutdanningen at det vil bli vurdert om den enkelte som ønsker det skal få lønn for å fullføre mastergraden, som tar et halvt år utover videreutdanningen, sier hun.

Det er anestesi- og intensivutdanningene som har masterløp, ikke operasjonssykepleie.

– Jeg tror masterløpet er framtiden. Det er synd at ledelsen ikke vil sikre seg den kompetansen de får, de som tar master. De blir jo kliniske eksperter og kan bringe ny kunnskap om sykepleie inn i avdelingene, sier Buer.

Blir slitne av å jobbe ved siden av

– Hva syns du om tre års bindingstid i full stilling?

– Det er lenge. Vi har ikke vært med å lage kriteriene for utdanningsstillingene, selv om vi har bedt om det, sier Tone Woll Buer.

– Er tre år forlenge?

– Vi syns det. Det er jo dobbelt så langt som selve utdanningsløpet.

Buer påpeker at noen studenter opplever at det er krevende å utdanne seg samtidig som de har arbeidsplikt ved siden av.

– Jeg skulle ønske det var 100 prosent lønn uten arbeidsplikt, sier Buer.

Hun viser også til at noen har hatt utfordringer med å få jobb i spesialenheten etter at de har spesialisert seg.

– Ordningene varierer veldig

– Hvordan ordningene for utdanningsstillinger er, varierer veldig fra sykehus til sykehus, sier Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund.

– Det er fortsatt en vei å gå for at dette er en lik ordning over hele landet. Vi vil fremover kartlegge dette i samarbeid med de tillitsvalgte og regner med å ha en bedre oversikt tidlig i høst, forteller NSF-lederen.

LES OGSÅ: Tema om mangelen på spesialsykepleiere

Les også: