fbpx Lager chattetjeneste med kunstig intelligens Hopp til hovedinnhold

Lager chattetjeneste med kunstig intelligens

Bilde av robot som "ser" inn i kamera
TILLIT: – De vil være klar over at det er en robot de chatter med. Vi kan jo ikke late som det er noe annet. Det handler om å skape tillit til tjenesten, sier Petter Bae Brandtzæg. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Et tverrfaglig team av forskere vil utvikle en automatisert chattetjeneste som både skal gi ungdom god informasjon og motivere for kontakt med helsetjenesten.

Et nytt forskningsprosjekt skal forsøke å lage en ny, automatisk chattetjeneste for ungdom, basert på kunstig intelligens og store mengder data som vesentlig er hentet fra ung.no. Forskerteamet er tverrfaglig sammensatt av forskere både fra Sintef, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. En av deltakerne er professor Ole-Christoffer Granmo ved Universitetet i Agder, som er en av Norges fremste spesialister på kunstig intelligens og stordata.

– Målet er å bidra til gode helsetjenester for befolkningen. Hvis vi utvikler en rådgivningstjeneste som er til stede døgnet rundt, vil det ha en enorm verdi for samfunnet, sier Granmo i en pressemelding fra Universitetet i Agder.

Unike og tilpassede råd

Granmo skjønner at mange vil stusse over at en datamaskin via chat kan hjelpe sårbare ungdommer mellom 16 og 26 år som søker råd om psykisk helse. Han presiserer at maskinen ikke skal gi standardsvar basert på hyppig stilte spørsmål, men skal programmeres slik at den gir unike og tilpassede råd til den enkelte ungdommen. Granmo kan likevel ikke si så veldig mye ennå om hvordan systemet ellers kommer til å fungere, for eksempel hva slags type spørsmål som skal besvares og hvordan man skal få ungdommen til å bruke tjenesten og ha tillit til svarene, hvordan en slik tjeneste kan være til hjelp ved depresjon, usikkerhet eller ved eksistensielle problemer.

En rådgivningstjeneste som er til stede døgnet rundt, vil det ha en enorm verdi for samfunnet, mener professor Ole-Christoffer Granmo. (Foto: Anzyz Technologies)

– Dette er et forskningsprosjekt som skal gå over 4 år, og slike spørsmål er nettopp noe av det vi skal finne ut av i løpet av disse årene, presiserer han.

Han viser til at forskerteamet også omfatter medisinsk ekspertise på psykisk helse fra Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo, samt eksperter på dialog og kommunikasjon, såkalt interaksjonsdesign, fra SINTEF.

– Vi i CAIR stiller med våre eksperter på kunstig intelligens, med meg som leder, og CAIR ansetter en postdoc på fulltid i 2 år som også skal bidra på kunstig intelligens, legger han til.

CAIR er en forkortelse for Centre for Artificial Intelligence og er navnet på et nytt forskningssenter ved Universitetet i Agder, som ble åpnet i mars i år.

Et supplement

Prosjektet ledes av seniorforsker Petter Bae Brandtzæg ved Sintef som understreker at dette først og fremst er forskning som vil bringe flere svar etter hvert.

– Vi skal ta i bruk data fra ung.no og hente inn alt som ungdom har spurt om og alle verifiserte svar fra fagpersoner, forteller han.

Systemet skal kunne kjenne igjen spørsmål som oftest dukker opp og skal kunne bistå med relevant informasjon. Brandtzæg presiserer at det ikke er meningen at en slik tjeneste skal erstatte en psykolog eller en annen representant for helsevesenet.

– Dette skal være et supplement. Telefontjenesten er jo ikke tilgjengelig døgnet rundt, presiserer han.

Selv utenom ordinære åpningstider skal ungdom kunne få relevante svar og råd ved hjelp av denne automatiserte chattetjenesten, som vil kunne supplere blant annet ungdomshelsestjenesten.

Forskerne har ingen intensjoner om å forsøke å skjule at det dreier seg om en automatisert chattetjeneste.

– De vil være klar over at det er en robot de chatter med. Vi kan jo ikke late som det er noe annet. Det handler om å skape tillit til tjenesten, sier han.

Prosjektlederen understreker at det har noe å gjøre med å møte ungdommen der de er.

– Chatbots kommer mer og mer. På den måten søker de etter nyheter eller informasjon om et eller annet tema, sier han.

– Selv utenom ordinære åpningstider skal ungdom kunne få relevante svar og råd ved hjelp av denne automatiserte chattetjenesten, sier seniorforsker Petter Bae Brandtzæg fra Sintef. (Foto: Privat)

Dette mener han fungerer veldig bra på spesifikke områder. Tanken er at ungdommene skal kunne laste dette ned på sin MSN messenger som de gjerne har liggende og så kan de stille spørsmål underveis. På den måten håper han de kan føle seg litt ivaretatt. Dermed kan systemet fungere som en slags personlig assistent som de alltid har med seg og som kan veilede dem og gi dem råd.

Lavterskeltilbud og motivator

Det er hovedsakelig to utfordringer de ønsker å møte ved å lansere en tjeneste som denne. For det første skal den hjelpe ungdom til å komme i kontakt med helsepersonell.

– Det skal være et lavterskeltilbud for unge som skal gjøre det lettere for dem å søke hjelp eller råd når de trenger det, sier han.

Han tror dette kan være spesielt relevant for unge gutter som gjerne spør om hjelp altfor sent.

Skolehelsetjenesten er nettopp ment å være et lavterskeltilbud. Brandztæg tror en slik robot-tjeneste kan fungere som en slags motivator og hjelpe dem til å ta kontakt med skolehelsetjenesten før det har gått altfor lang tid og det kanskje er for sent.

For det andre skal den hjelpe ungdom til å finne god informasjon om helsespørsmål.

– Ungdom i dag søker mye etter informasjon på Internett. Nå har vi nettopp hatt en debatt om fake news. Dette er vel så relevant når det gjelder helseinformasjon, sier han.

Han viser til at det finnes massevis av anekdoter på nettet som sirkulerer på sosiale media og som er mer til skade enn til hjelp. Ved å lage en kanal for unge håper han at man kan hjelpe dem til å finne gode informasjonsressurser og god informasjon.

Informasjon fra ung.no

Han forteller at det er mye informasjon å hente på ung.no.

 – Den har en enorm database. Dette er den tjenesten som brukes mest av ungdom. Den dekker veldig mange problemstillinger, forteller han.

I tillegg vil de intervjue ungdommer for å legge inn mer informasjon hvis de skulle avdekke mangler på et eller annet område.

– Men dette kan selvsagt aldri erstatte et levende menneske og det er heller ikke meningen. Dette skal være noe annet. Her kan ungdommene finne mer informasjon enn det annet menneske vil kunne tilføre, fastslår han

Forskerne fra Sintef, UiA, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo har fått 13 millioner kroner over en fireårsperiode for å utvikle chattetjenesten. Blant andre samarbeidspartnere er aktører som Oslo kommune, ung.no, Redd Barna, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Prosjektet kalles Social Health Bots og skal etablere kunnskap om mer effektive helsetjenester til ungdommer (16-26 år) via en robotisert og kunstig intelligent chattetjeneste.

Redaktør av nettsiden ung.no, Beate Aas, har forventninger til forskningsprosjektet.

– Vi har mange henvendelser på nettsiden vår, og det blir spennende å se hva forskerne finner ut av. Gjennom spørsmål og henvendelser vi får på ung.no, ser vi at behovet for informasjon og veiledning knyttet til psykisk helse er stort, sier hun ifølge en pressemelding om prosjektet fra Universitetet i Agder.

Nyttig som supplement?

Leder i Landsgruppen for helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund, Kristin Sofie Waldum-Grevbo forteller at bruk av digital kommunikasjon med ungdom generelt er økende og at en del helsesøstre allerede har gode erfaringer med å bruke Snapchat for å nå ut til ungdommen. Dette har bidratt til at flere ungdommer har tatt kontakt med skolehelsetjenesten.

– Jeg funderer litt på hvordan det oppleves å vite at det er robot som svarer, hvis du har det vanskelig og søker kontakt, sier leder i Landsgruppen for helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund, Kristin Sofie Waldum-Grevbo. (Foto: Camilla Moe Røisland)

Robot-teknologi synes hun umiddelbart høres litt sprøtt ut, men ser likevel for seg at det kanskje kan være et alternativ til å google for å finne informasjon og kanskje kan det også bidra til å lose noen videre til helsetjenesten.

Waldum-Grevbo forteller at de for et par år siden spurte ungdom om de kunne tenke seg å snakke med helsesøster på nett.

– Den gangen svarte de fleste at de i så fall helst ville chatte med en helsesøster de kjente fra før. Jeg funderer litt på hvordan det oppleves å vite at det er robot som svarer, hvis du har det vanskelig og søker kontakt, påpeker hun.

Hun tror effekten av å møte et ekte menneske som tar seg tid til å snakke med deg ikke kan overvurderes.

– Det er i hvert fall viktig at slike tjenester er et supplement til tilgjengelige fagpersoner, enten du treffer dem på chattetjenester på nett, eller i levende live, fastslår hun.

Les også: