Bruker vi for mye penger på helse?

Bilde av en MR-maskin og skilt som viser en midtrabatt
SAMFUNNSØKONOMISK: At Erland Skogli og Menon Economics har valgt å se til samferdselsektoren, er ikke tilfeldig.

Har en midtrabatt større samfunnsøkonomisk nytte enn en MR-maskin? I fremtiden er det nettopp slike sammenlikninger på tvers av sektorer som blir viktige i kampen om økte budsjetter.

Legeforeningen og Sykepleierforbundet har bedt Menon Economics om å utrede spørsmålet om vi her i landet bruker for mye penger på helse.

– Hvorfor har NSF og Legeforeningen bestilt denne rapporten?

– Ved så å si hvert budsjett blir helse fremstilt som en budsjettvinner, men det er ikke en virkelighet Legeforeningen eller vi har kjent oss igjen i. Derfor ville vi få en ekstern part til å se nærmere på dette, sier forbundsleder i NSF, Eli Gunhild By. 

Hva puttes inn? hva får vi ut?

Hva er god samfunnsøkonomi? Eller hvilken nytte får samfunnet av hver krone som puttes inn i helsesektoren?

Å kunne dokumentere dette vil bare bli viktigere i kampen om økte budsjetter skal vi tro forfatterne bak Menon-rapporten som ble lagt frem i dag. 

Ifølge Erland Skogli, som har vært prosjektleder for denne utredningen, er det essensielt for helsesektoren å få på plass et rammeverktøy som kan måle samfunnsøkonomien som brukes på helsesektoren. Da kan man sammenlikne om det er mer samfunnsøkonomisk å investere i en MR-maskin fremfor en midtrabatt.

Bruker vi for mye på helse?

bildet viser NSF-leder Eli Gunhild By
BRUKER IKKE FOR MYE PENGER: Vi ønsker en bevisst satsing på helse, lik den som har vært på samferdsel de siste ti årene, sier Eli Gunhild By. 

Rapporten har fått navnet «Bruker vi for mye på helse?»

– Gjør vi det?

– Det korte svaret er nei. Økningen i helsesektoren skyldes kun forklaringer som økende befolkning og samlet vekst i offentlige bevilgninger. Nå ønsker vi en bevisst satsing på helse, lik den som har vært på samferdsel de siste årene, sier By. 

Ifølge rapporten har ikke bevilgningene til helsesektoren vært spesielt høye de siste ti årene. Norge bruker heller ikke mer enn andre land med like høyt inntektsnivå. (se tabell under)

– Selv om helsebudsjettene har vokst gjennom hele perioden så er det ikke noe av denne økningen i helsebudsjettet som ikke kan forklares av en økende befolkning, vekst i samlete offentlige bevilgninger eller høy kostnadsvekst for innsatsfaktorene i sektoren. Helsesektorens andel av totale offentlige utgifter har ikke endret seg i perioden, heter det i rapporten.

Tabeller som viser Norges utgifter sammenlignet med våre naboland

Samferdsel flinkest i klassen

At Erland Skogli og Menon Economics har valgt å se til samferdselsektoren, er ikke tilfeldig. Skogli skriver i rapporten at samferdselsektoren er veldig flinke til å måle samfunnsøkonomisk nytte.

– Valget om å prioritere ned investeringer i helsesektoren og opp i samferdselssektoren, som vi har sett de siste årene, bør være basert på vurderinger av hvilke investeringer som gir høyest samfunnsnytte. For å svare på spørsmålet om man bruker pengene riktig trenger man et rammeverk for samfunnsøkonomiske analyser som gjør det mulig å prioritere ressursbruken på tvers av sektorer, ifølge rapporten.

– Hva tenker du om denne måten å tenke på?

– Vi skal ikke kopiere denne måten å tenke på, men det er viktig at vi har sammenliknbare modeller som gjør at vi kan måle sektorer opp mot hverandre. Fremover vil det bli behov for å ta noen valg og da må både velgere og politikere kunne ta informerte valg, sier hun.

– NSF liker å sammenlikne seg med ingeniører når de snakker lønnskamp. Vil dere nå gjøre det samme med samferdselsektoren vs. helsesektoren i argumentasjonen om større budsjetter?

- Vi mener at begge sektorene er viktige, men som rapporten viser så har det de siste ti årene vært en stor satsing på samferdsel. Nå må det også skje innen helse, sier hun.

Som et grunnleggende prinsipp bør offentlige ressurser brukes slik at den samfunnsøkonomiske nytten blir høyest mulig.

Lyden av søt musikk

Menon-rapporten konkluderer med at økt satsing på investeringer i helsesektoren i dag, kan gi økt produktivitetsvekst og spare kostnader i fremtiden.

– Vi står ovenfor en stor demografisk utfordring: vi vil bli flere og vi vil bli eldre. Dersom man ønsker et helsevesen som er i stand til å møte den ventete demografiske utviklingen, uten å gå på kompromiss med kvaliteten på tilbudet og samtidig unngå en todeling av helsevesenet, bør man investere mer i helsesektoren, skriver Skogli.

Dette vil bidra til å legge til rette for den produktivitetsveksten som trengs for å redusere bemanningsbehovet over tid – og dermed spare fremtidige driftskostnader. Vurderinger knyttet til størrelsen på disse investeringene bør ikke styres med mål om å redusere kostnader, men med vekt på å maksimere samfunnets totale nytte.

– Disse setningene må være som søt musikk for en forbundssleders ører?

– Vi ønsker å få et best mulig helsevesen for hele befolkningen. Skal vi unngå at det etablerers et todelt helsevesen der din personlige økonomi, eller arbeidsgivers forsikringsavtaler, bestemmer hvilke behandling du får bør vi lytte til rådene i rapporten, sier By.

Å spare seg til fant

Selv om de totale investeringene har økt de siste årene har investeringer i spesialisthelsetjenesten falt.

– Dette innebærer at man i økende grad har prioritert drift fremfor investeringer. Som følge av dette har kapitalintensiteten falt, står det i rapporten.

Må langtidsplanlegge

Helsemyndighetene bør ifølge Menon-rapporten utvikle et rammeverk for verdsetting av helseeffekter.

– Dette er avgjørende dersom man skal kunne gjøre samfunnsøkonomiske analyser av helsetiltak, står det i rapporten.

Fokus må dreies fra kostnader alene til også å se på forholdet mellom kostnad og nytte.

I praksis har man lagt opp til at det i liten grad gjøres nytte-kostnadsanalyser i helsesektoren. Isteden anbefales det å gjøre såkalte kostnadseffektivitetsanalyser av tiltak i helsesektoren der man lar være å se på nytteverdien og fokuserer på kostnadseffektivisering.

– Det er to sentrale problemer med dette. For det første er det ikke mulig å vurdere prosjektene opp mot prosjekter i andre sektorer. For det andre handler kostnadseffektivitet i større grad om å optimalisere ressursbruken innenfor et gitt budsjett. Man mister dermed muligheten til å gjøre mer langsiktige vurderinger som kan belyse fordelene ved fremtidig kostnadsbesparelser, for eksempel som følge av produktivitetsgevinster, ved å gjennomføre investeringsprosjekter i helsesektoren i dag, ifølge rapporten.

Kan ikke skylde på høye lønninger

Ifølge tall fra SSB er medianlønnen i helse- og omsorgssektoren 6 prosent lavere enn i landet for øvrig.

– Er du overrasket?

– Nei, men det er nok flere forklaringer på dette, blant annet så kan nok noe av dette tilskrives at vi har en oljenæring som historisk har dratt opp lønningene. Samtidig vet vi at det er en skeivfordeling av lønn mellom manns- og kvinnedominerte yrker, sier By. 

I rapporten heter det at dette trolig skyldes at det er mange lavtlønnete, spesielt i omsorgssektoren. Median-lønningene i det øvre sjiktet i helsesektoren ligger to prosent under medianlønnen i forhold til det øvre lønnssjiktet i landet samlet sett.

– I andre land er lønnsnivået i helsesektoren relativt høyere enn det generelle lønnsnivået. Dette gjelder også for våre naboland. Lønnsnivået i Norge er altså generelt høyt, men lønnsnivået i helsesektoren er ikke spesielt høyt i forhold til det øvrige lønnsnivået sammenliknet med andre land, skriver Skogli i rapporten.

Flest ansatte i administrasjonen

Det naturlig å anta at mange uten helse- og sosialfaglig utdanning jobber med administrasjon i helsevesenet, men det er trolig også en rekke leger og sykepleiere som har slike stillinger.

«Administrasjon, ledelse og kontrollpersonell» er den største enkeltstående yrkesgruppen i spesialisthelsetjenesten og utgjør 19 prosent av årsverkene. De to neste gruppene er «Sykepleiere» og «Spesialsykepleiere og jordmødre». Disse utgjør henholdsvis 17 og 15 prosent. Leger er den fjerde største yrkesgruppen med 13 prosent av årsverkene.

– Overrasker det deg at den største yrkesgruppen i spesialisthelsetjenesten?

– Dette er noe vi vet, og det er viktig at administrasjonen i spesialhelsetjenesten ikke vokser seg for stor på bekostning av dem som møter og behandler pasienter. Samtidig må vi selvfølgelig ha en velfungerende administrasjon og ledelse for å få det store maskineriet til å gå rundt, sier forbundslederen.

Vil at politikerne får med seg anbefalingene

– Hva er rapportens viktigste poeng?

– Jeg vil trekke frem de fire anbefalingene i rapporten. De er klare og bør være av interesse både for politikere, befolkning og departement, sier hun. (se faktaboks) 

– Vil rapporten føre til noen endringer? I tilfelle hvilke?

– Rapporten er et viktig bidrag i det videre arbeidet vi gjør for at landet skal få det helsevesenet befolkningen trenger og fortjener, sier By.

Les også: