Doper seg for å prestere på skolen

En åpen pille som bøker faller ut av
PUGGEDOP: Hvor mange har brukt “puggedop”, medikamenter for å prestere bedre på skolen, blant norske studenter? Svaret kan være 4 prosent, ifølge en undersøkelse Norstat har gjort for NRK-serien Innafor.

4 prosent svarer at de har brukt «puggedop» i en undersøkelse Norsat har gjort blant studenter i hele landet. Sykepleierstudenter tror bestemt tallet er lavere for studenter ved sykepleierutdanningen.

Puggedop, også kalt både akademisk dop og prestasjonsdop, er medikamenter som brukes for å øke konsentrasjonsevnen, skjerpe oppmerksomheten og heve energinivået i skolesammenheng. Sånne typer medikamenter kan for eksempel være Ritalin, Conserta og Modafinil som brukes i behandling av ADHD, Alzheimer eller narkolepsi.

4 prosent svarer at de har brukt puggedop i en undersøkelse gjort blant studenter i hele landet av Norsat for NRK-serien Innafor. Flertallet oppgir å ha tatt medikamentene uten selv å ha hatt resept. NRK hadde heller ikke noe problem med å få tak i medikamentene.

Tror medstudentene bruker mindre

– Det er absolutt grunn til å tro at tallet er lavere blant sykepleierstudentene, sier Petter Sætre, sykepleierstudent ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Vestfold. Han er også vara fylkesrepresentant for Telemark i NSF Student.

– Sykepleierstudenter har kjennskap til effektene ved å ta i seg medikamenter. De vet at det ikke er bra å ta i seg stoffer som ikke er forskrevet til dem selv, sier Sætre.

Han får støtte fra Silje Reitan, sykepleierstudent ved Universitetet i Stavanger, som i tillegg er i den faglige komiteen for helse- og sosialfag i Norsk studentorganisasjon (NSO).

– Jeg tenker at man har en økt bevissthet når man utdanner seg til å jobbe i helsevesenet. Medikamentene skal brukes av dem de er forskrevet til, sier Reitan som ikke har hørt om noen på sitt kull som har tatt dette.

– Mye praksis

Sætre lister opp flere årsaker han mener gjør det mindre sannsynlig at sykepleierstudenter bruker puggedop:

– Sykepleierstudiet er lagt opp til at det er korte perioder med fag. Man kan gjerne ha et fag i åtte uker, for å så fortløpende ha en eksamen. Da går man ikke på skippertakssmellen i like stor grad. I tillegg har studiet mye praksis. Da er man nødt til å være våken og til stede, og det er ikke forenelig med å ta i seg puggedop.

Kjenner du til bruk av «puggedop» på studiet ditt? Er det noe som diskuteres blant studentene? Ta gjerne kontakt med Sykepleien.

– Sykepleierstudentene skiller seg ikke ut

Leder for helse i Studentskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), Kari Jussie Lønning, er ikke overrasket over at sykepleierstudentene mener det er mindre bruk av puggedoping hos dem.

Hun viser derimot til funnene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014, som viser at 4,2 prosent av studentene svarte bekreftende på om de i løpet av studietiden hadde brukt legemidler: «enten for å øke konsentrasjonsevnen, våkenhet og heve energinivået, eller for å roe seg ned før eksamener/presentasjoner».

– Ut fra denne undersøkelsen kan jeg ikke si at jeg ser noe grunnlag for å påstå at sykepleierstudentene skiller seg ut. I den inndelingen vår undersøkelse har, er det heller ingen andre utdanningsretninger som peker seg ut verken den ene eller den andre veien. Forekomsten er heldigvis liten generelt, sier Lønning.

Mediefokus

SiO Helse-lederen understreker imidlertid at de 4,2 prosentene i SHoT-undersøkelsen også inneholder de studentene som har tatt Paracet, Ibux, allergitabletter, koffeinpiller eller antidepressiva på resept.  

– I realiteten er nok tallet på de som bruker det såkalte akademiske dopet mye lavere, sier Lønning.

I SHoT-undersøkelsen fra 2010 var det et konkret spørsmål om dette, og da svarte 1,4 prosent at de hadde brukt akademisk doping. Lønning tror det reelle tallet på hvor mange som bruker puggedoping ligger nærmere dette, selv om hun er åpen for at det kan ha økt.

– Det har jo blant annet vært mye fokus i media på akademisk doping, som kan ha ført til en økning. Flere vet kanskje om at det finnes. Samtidig kan det ha vært en underrapportering tidligere. Det kan ha blitt mindre tabubelagt med årene, sier Kari Jussie Lønning.

Les også: