Ny etterutdanning: - Trenger mer kunnskap om akuttmedisinsk eldreomsorg

ØVER PÅ DUKKER: Intensivsykepleierne Silje Eikemo (til venstre) og Mona Stautland har utviklet den seks dager lange etterutdanningen. De bruker mye praktisk øving i undervisningen.

Skal drille sykepleiere i prosedyrer og medisinsk-teknisk utstyr. 

I dag åpner en ny etterutdanning i akuttmedisinsk eldreomsorg ved Verdighetsenteret i Bergen.

Stiftelsen Verdighetsenteret er et nasjonalt kompetansesenter som finansieres av Fagforbundet og Staten. Senteret er en del av Omsorgsplan 2020.

Helseminister Bent Høie var til stede ved åpningen, og fikk prøve seg på å legge inn perifer venekanyle på en dukke med kraftige og tydelige blodårer.

Helseminister Bent Høie setter venekanyle. Lege Gro Helen Dale (til venstre) og intensivsykepleier Silje Eikemo følger med.
Helseminister Bent Høie setter venekanyle. Lege Gro Helen Dale (til venstre) og intensivsykepleier Silje Eikemo følger med.

Drilles i seks dager

Den samme prosedyren skal 70 sykepleiere fra hele landet beherske, når de i løpet av noen måneder har gjennomgått den nye etterutdanningen ved senteret.

Fire kull får seks dager hver til å bli drillet i forskjellige prosedyrer og medisinsk-teknisk utstyr.

Etterutdanningen er imidlertid ikke gratis. Ifølge senteret tar noen av deltakerne ut oppsparte feriedager og betaler av egen lomme, mens andre får støtte fra arbeidsgiver.

- Unngår flytting

- Jeg tror det er et stort og udekket behov for konkret, klinisk opplæring i flere prosedyrer hos sykepleiere som jobber med alvorlig syke, eldre ute i kommunene, sier intensivsykepleier og veileder Silje Eikemo ved Verdighetssenteret. 

Hun har vært med på å utvikle undervisningsopplegget.

- Dersom sykepleierne ikke behersker for eksempel å legge inn perifer venekanyle eller urinkateter, er det lett for at pasienten blir flyttet til sykehus, sier hun.

- For alvorlig syke, kanskje terminale pasienter, er det ikke gunstig å bli flyttet på. Vi vet at sjansen for alvorlig delirium og mortalitet øker ved flytting. Det er viktig at sykepleierne behersker å behandle de eldre og syke der de bor den siste tiden, sier Eikemo.

LES MER: En studie av Pia Bing-Jonsson viser blant annet at ansatte innen eldreomsorgen sliter med å gjenkjenne sykdomsforverring, de setter ikke i gang riktige tiltak til rett tid, har liten trening i avanserte prosedyrer og dokumenterer ikke tilstrekkelig hva som blir gjort. 

- Bør kunne dette

Å legge inn venekanyle er bare en av prosedyrene som skal sitte hos studentene etter at den seks dager lange etterutdanningen er over. 

I tillegg skal deltakerne kunne å måle blodtrykk, puls, oksygenmetning, legge inn urinkateter, måle blodsukker, tak korrekt EKG, administrere oksygen, stelle sentralt venekateter og stomi, legge ned sonde, administrere smertepumpe, volumpumpe og ernæringspumpe.

De skal også kunne sette injeksjoner: Muskulært, subkutant og butterfly. 

- Er ikke dette noe sykepleiere skal kunne fra grunnutdanningen?

- Jo. De bør kunne dette. Men om man ikke har gjort prosedyren på en stund, glemmer man. Og prosedyrene kan ha endret seg siden man tok sykepleierutdanningen. Noen har jobbet så lenge at de ikke har hatt for eksempel EKG i grunnutdanningen, sier Eikemo.

- Nyttig mengdetrening

Hun forteller at også nyutdannede sykepleierstudenter som var med på piloten for å lage denne etterutdanningen, hadde nytte av å få mengdetrening på de forskjellige postene.

Etterutdanningen teller som 38 timer på klinisk stige, og er samlingsbasert.

På de seks dagene som er satt av skal deltakerne gjennom forskjellige poster med øvelse på dukker, men også teoretisk undervisning.

- Rekker dere alt dette på seks dager?

- Ja, vi gjør det. Vi har hatt to piloter i høst, og justert etter det. Og så skal vi evaluere etter hvert, sier hun.