fbpx Samler på blod Hopp til hovedinnhold

Min jobb som sykepleier Samler på blod

Foto: Ingrid Kvitrud

– Her jobber man ikke med syke mennesker.

Merete Kornbak, sykepleier

Arbeidsplass: Sykepleier ved Blodbanken på Oslo universitetssykehus. Stikking og gode rutiner er en viktig del av jobben.

Utdanning: Bachelor i sykepleie, Ingen utover bachelor i sykepleie

Å tappe blod fra blodgivere er hovedoppgaven min. Men for å kunne gi blod, må man være frisk. Vi sender hjem dem som ikke er det. Vi vil derimot gjerne at de friske giverne skal komme tilbake, for de er vi avhengige av. Dette er helt motsatt av det de fleste sykepleiere jobber med, men noe av det som gjør det givende. 


I tillegg til å tappe blod, høster jeg også blodplater. Da koples giveren til en mye større maskin enn den blodvippen som brukes ved vanlig blodgivning. Ved høsting av blodplater sitter giveren i stolen rundt 60–80 minutter, i motsetning til en blodgivning som tar omtrent ti minutter. Jeg synes det er spennende med maskiner, så dette er derfor en spicy del av jobben. Jobben min er rutinepreget, men det er helt greit. 


Blodgiverne er frivillige, så god service er viktig for at de skal ha lyst til å komme tilbake. Noen er nervøse, og da er det viktig å få dem til å føle seg trygge. Da både snakker og lytter jeg til dem. Jeg varter ofte opp med noe å drikke, fordi vi utøver «drikkepress» slik at giverne får i nok væske. Jeg er litt servitør innimellom! Det er hyggelig å møte så mange mennesker som ønsker å hjelpe andre ved å gi blod. Noen av giverne treffer jeg flere ganger, og de blir man bedre kjent med. Jeg har mange hyggelige samtaler med trivelige mennesker, og det er noen ganger kjipt når praten er over. 


Nålene kan virke overveldende når giverne kommer for første gang. Så det kan være greit å vite om de har nåleskrekk. Jeg har selv vært redd for sprøyter og blod. Første gang jeg så nålene her, tenkte jeg at det måtte være en spøk. Men jeg ble fort vant til dem, og har nå overvunnet skrekken. Selv om nålene er tykke, er de veldig skarpe. Så det blir ikke som å stikke inn et sugerør.


Du må like rutiner og mennesker for å jobbe her. Det nytter ikke å komme fra akuttmottaket og forvente spenning. Turnusen her er også veldig familievennlig, for i motsetning til slik det er på sengepost, så har vi en stengetid. Det er ikke gøy når givere blir dårlige, men ellers er det ikke mye jeg ikke liker med jobben min. Det er en grunn til at jeg har vært her i 14 år. 


Blod er uerstattelig medisin. Jeg jobber med friske mennesker for å gi nødvendig medisin til de syke som trenger det. Dette er en viktig jobb. Det ble jeg og resten av Norge minnet på den 22. juli. Det kom telefoner fra hele landet og til og med fra Danmark fra folk som ville hjelpe. De fortalte oss hvor god jobb vi gjorde og hvor mye de satte pris det. Det var rørende, og jeg kommer aldri til å glemme det.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 14/2014