Min jobb som forlagsredaktør Er med på å forme faget

– Jeg er imponert over fagbokforfatterne. 

Det er viktig med gode sykepleiere. I denne jobben føler jeg at jeg kan bidra til det ved å gi ut gode fagbøker. Det er fint å kunne ha en finger med i spillet på et så viktig område. Jeg liker å jobbe med tekster, samtidig som jeg får overblikk over strømninger og endringer i faget.

Jeg har tidligere jobbet som sykepleier i sykehjem og som høyskolelektor, og opplever at mange av de samme egenskapene jeg hadde bruk for i de jobbene er relevante for jobben som forlagsredaktør.

Jeg møter mange mennesker, må tåle stort arbeidspress og holde oversikt over mange parallelle prosesser. Jeg jobber fremdeles med fagutvikling, men fra en annen vinkel. Jeg synes jeg er heldig som kan bruke faget mitt på denne måten. Her slipper jeg å forholde meg til smerte og lidelse. Det er fint å få jobbe med det overskuddsprosjektet det å skrive en bok tross alt er.

Arbeidsoppgavene veksler med hvor bøkene er i prosessen. I perioder blir det mye lesing og redigering av tekster på kontoret og forfattermøter. Andre ganger reiser jeg mye, deltar på konferanser og snakker med fagfolk.

Jobben består også av en del organisering. Jeg leder produksjonsprosessen fra manus til ferdig bok, noe som også innebærer å planlegge markedsføringen i samarbeid med markedsavdelingen og bestemme den visuelle utformingen av boka sammen med forfatterne.

Jeg liker veldig godt å møte og snakke med de virkelige fagfolkene. Det er et stort ansvar og veldig spennende å få jobbe med tekstene deres. Jeg er imponert over at folk velger å skrive bøker. Det er svært arbeidskrevende og tar vanvittig mye tid. Å være fagbokforfatter gir lite ære og berømmelse. Og man blir ikke rik. Man må virkelig ville det.

Det er ekstra spennende å få jobbe med et manus helt fra starten, få være med å utarbeide ideen. Noen ganger møter jeg en forfatter og vi forstår begge to at dette må det bli en bok av. Det er utrolig gøy. Mange sender også inn manus på eget initiativ.

En negativ side ved jobben er å si nei. Noen bokideer må jeg avslå, men ikke alltid fordi de er dårlige. Temaet kan være for smalt. Av og til er det selvfølgelig fristende å kunne gi ut en bok bare fordi jeg selv synes den er ekstremt spennende. Men vi kan ikke gi ut bøker for noen få. Vi må tenke på hva som når ut til flest og hva som kan brukes av høyskolene.

Jeg liker at hver dag er forskjellig. Det dukker stort sett alltid opp noe uventet, et nytt manus eller et spennende møte. Jeg tåler mye jobb, men trives ikke med for mange rutiner. Også er det så gøy når en bok er ferdig! Det er ikke alle som er så heldige å ha et så konkret og håndfast produkt når et arbeid er avsluttet som en bok.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 12/2011.