Tanken på mor hjalp på sykefraværet

– Hallo? Skulle det ikke være noe aktivitet her nå, spør en utålmodig Klara Vågø som har trillet inn i stua med rullestol.

En blå, tynn gummiløper er rullet utover gulvet. I enden er det en oppoverbakke med ti hull, fra null til ni. En sort katt manøvrerer seg mellom rullatorbeinene som nå står tett i stua. Det skal være casinoball på Blaker aldersheim.

Med en bandasje rundt den ene hånden, henter hjelpepleier Jeanette Kappel fram tennisballer.

– Jeg har tid til sånt nå. Det er mye bedre å være på jobb og føle seg nyttig enn å sitte hjemme, sier Kappel.

Arbeidsplassen har tilrettelagt slik at hun kan holde seg i jobb med operert hånd. Sykefraværet på Blaker aldersheim i Sørum kommune har stupt fra nesten 20 prosent i første tertial i 2012 til 3,4 prosent så langt i år.

Fire år tilbake

2012 var året Gunn Kristin Langseth begynte som virksomhetsleder på det som i praksis fungerer som et sykehjem. Oi, tenkte hun da hun gikk inn dørene til huset som opprinnelig ble bygget som skysstasjon og hotell på slutten av 1800-tallet. Sykefraværet var høyt og pasientene hadde få tilbud om aktiviteter. Som på mange andre steder var bemanningen lav.

Noe måtte gjøres.

Evighetsprosjektet

– Men jeg kunne ikke endre folk, det måtte de gjøre selv, sier Langseth.

Planen ble derfor først å jobbe med holdningene både mellom de ansatte og til arbeidsplassen. De ansatte ble delt i grupper for å diskutere hvordan de ville ha det på jobb. De diskuterte hva de la i «åpenhet, dialog og lojalitet», som er Sørum kommunes verdier.

– Det hjelper lite om fine ord kommer ovenfra og blir pressa på deg. Vi måtte selv finne ut hva verdiene betyr for oss i jobben vi gjør, sier Langseth.

De kom fram til hva de allerede gjorde som de ville bygge videre på, og hva de ville forkaste.

LES OGSÅ: Å se pasienter handler ikke bare om tid

–  Å gjøre noe med holdninger og verdier høres jo veldig fint og flott ut for å få ned sykefraværet. Men er det så enkelt?

– Det er så lett at det høres vanskelig ut. Vi har ikke gjort noe som er vanskelig. Men det er en lang bevisstgjøringsprosess som ikke er gjort på et møte eller over to måneder. Det kommer ikke noen plutselig overgang, men går gradvis og dels ubevisst. Å holde sykefraværet nede er en ferskvare og et slags evighetsprosjekt.

–  Hvis det er så lett, hvorfor var det ikke sånn til å begynne med?

– Det er lett å gå seg fast i gamle rutiner og bare gjøre det de andre gjør. Man er kanskje redd for forandringer, men både tidene og pasientene forandrer seg, sier Langseth.

De ansattes påvirkning på arbeidsplassen startet for alvor i 2014. Da ble nemlig hver enkeltes mor plassert på Blaker aldersheim. 

Tenk om det var din mor

Din mor har fått plass på Blaker aldersheim. Hun er svekket både psykisk og mentalt. Hvordan ønsker du at mors hverdag skal se ut? Hva kan du gjøre på din vakt for at mor skal oppleve livsglede?

Dette var blant spørsmålene i casen Langseth ga de ansatte i oppgave å besvare. Hovedformålet var å finne fram til aktiviteter for pasientene.

– Mor-caset har vært veldig viktig. Du tenker annerledes om en nær person enn om pasienter. Det er lett å se pasienter som en flokk hvor de er satt i boks, men mor har egenskaper, sier Langseth.

En ny turnus ble laget. Både for å frigjøre tid til aktiviteter, men også for å ha fagutdannede på alle vakter. Døgnrytmeplanen til pasientene ble også lagt om, slik at det ble tid til aktivitet hver dag. 

Lite tid, lite skjer

Det siste spørsmålet i «mor»-caset var: «Ville du hatt din mor på Blaker aldersheim?»

Langseth forteller at flere av det ansatte svarte nei. Begrunnelsene handlet ofte om at personalet var for travle og hadde for lite tid, at bygget var gammelt, at dagene var like og at det ikke foregikk noe. Nå kunne de ansatte tenke gjennom og påvirke hvordan mor skulle ha det.

LES OGSÅ: Personlige relasjoner har betydning for pasienters tilfredshet på sykehjem

– Mor hadde kjeda seg

– Oioioi, du slår jo alle rekorder!

Ruth har truffet nierhullet med tennisballen. Hender klappes sammen og det hoies blant tilskuerne i stua på Blaker. Hjelpepleier Kappel går og samler inn ballene igjen for nestemann. Hun synes mor-caset var genialt.

– Det fikk oss til å gå i oss selv og tenke gjennom hvordan vi vil at mor faktisk skal ha det her og hva vi kan gjøre, sier Kappel.

–Hadde du villet mor skulle bodd her slik det var for noen år siden?

Både Kappel og kollega Monika Gram rister på hodet.

– Hun hadde nok kjeda seg, men det har skjedd store forandringer. Nå er det kaféturer, lesegrupper og rett og slett noe for alle, sier Kappel.

Pølser og champagne

De ansatte ville ha champagnelunsj, spill, pubturer, mer kristen aktivitet, underholdning og stoltrim for mor.

De har skaffet frivillige samarbeidspartnere og pårørende som kunne stille opp for å få i gang mange av aktivitetene. For eksempel har Sørum kunstforening kunstutstilling hver måned, og da er det både pølse i lompe og champagne. Denne kvelden kommer Sørum Lions og arrangerer bingo.

–  Hvilken aktivitet er mest populær?

Svaret kommer kjapt og bestemt fra Langseth:

– Quiz-aften.

Quiz for store og små

– Hvor blir det av Klara? Kom igjen nå, kast! roper Karin Høglien entusiastisk med hyttende hånd fra bak rullatoren.

Hun er den ivrigste kommentatoren av casinoballen. Men det er ikke hennes favorittaktivitet.

– Quiz er det artigste. Det er moro, altså. Sist var hele slekta på besøk, unga var med også, sier Høglien.

Det er quizaften med pizza omtrent én gang i måneden på Blaker aldersheim. Da fylles det opp med pårørende i alle aldre, barn som voksne.

LES OGSÅ: Dataspill for helsas skyld

Fra stille til stjerne

–  Hvordan har endringene påvirket pasientene?

– De sier at de har det godt og at vi finner på mye. De trodde ikke at de skulle ha det så artig på sykehjem. Noen er kanskje bare med på én aktivitet, men de skryter likevel av alt som skjer her på Blaker. De vil heller ha et tilbud de kan si nei til enn ikke å ha muligheten, sier Langseth.

– Dette er det siste stedet de kommer i livet, de skal ikke råtne bort her, sier hun bestemt.

Hun forteller sitt stjerneeksempel fra hvordan aktivitetene har påvirket pasientene. En av pasientene ville ikke være med på noen ting. De ansatte hadde vanskeligheter med å få kontakt med henne. De klarte ikke finne ut hva hun interesserte seg for eller kunne.

– Så begynte vi med quiz. Det viste det seg at hun er et levende leksikon! Hun har blitt et helt annet menneske som alle ser opp til. Hun skinner som en stjerne, sier Langseth.

Den dårlige samvittigheten

Langseth mener tilbudet til pasientene virker positivt tilbake på de ansatte.

– Gjør du noe bra for pasienten, gjør det noe bra med deg også. Mange går dessverre hjem med dårlig samvittighet i helsevesenet fordi de ikke føler de får gjort nok. Folk kan jo bli slitne og syke av det, sier Langseth.

LES OGSÅ: Vold og trusler øker sykefravær

Kappel bekrefter delvis.

– Vi ser gleden aktivitetene gir pasientene, og ikke minst forandringen på dem. Det gjør det gøy å gå på jobb, sier Kappel, men som likevel sier at hun ofte går hjem med dårlig samvittighet.

– Sammensveiset og stolte

Tennisballene samles opp for siste gang i dag. Den blå matta rulles sammen og bæres bort. Samtidig settes det fram sølvfat med pent brettet ost og skinke, kurver med brød, saft og kaffe på kjøkkenbordet. Lukten av makrell i tomat har gjort seg gjeldende. De ansatte på Blaker spiser lunsj sammen hver dag.

– Hadde det ikke vært for det sosiale, hadde vel ingen ville vært her for det fysiske, sier Heidi Vestengen som er tillitsvalgt og hjelpepleier og sikter til det slitte bygget.

Det blir latter rundt bordet.

– Det var fint her før også, men det var en mer negativ holdning og mye å gjøre. Nå er vi mer sammensveiset og stolte. Vi har blitt bevisst på hva vi driver med, følger Vestengen opp.

Hver måned finner de ansatte på noe sosialt sammen. En nærværsbukett blir delt ut til en ansatt som har vært på jobb hele måneden.

– Hvis man er på jobb og føler at man gjør mye, men ikke blir sett, kan det være tungt. Derfor er det viktig å gi en liten påskjønnelse for å si at vi ser deg og jobben du gjør, forklarer Langseth.

Vondt i vilja

Langseth gjentar ordene trivsel og stolthet når hun snakker om å holde sykefraværet nede.

– Av og til har vi alle litt vondt i vilja. Noen velger å gå på jobb, og andre ikke. Hvis du vet du blir savna på jobben, at det du gjør er viktig og at du er stolt over jobben din, da tror jeg det skal mer til før man blir hjemme, sier Langseth.

På en egen facebookside legger de ut bilder av alt de finner på og gir informasjon, slik at pårørende og andre kan følge med. Her har de høstet mye skryt.

– Da blir man stolt av arbeidsplassen sin. Og da tåler du kanskje litt mer? Det må jo ha noe med det å gjøre, sier Langseth ettertenksomt mens hun ser ut vinduet.

Har hodet

Noen ganger blir man likevel syk. Da mener Langseth kontakten med arbeidsplassen er avgjørende for at sykefraværet skal bli så kort som mulig.

– Vi er mye på jobb i livet vårt, og dermed betyr den mye for oss. Derfor er det viktig å bli invitert og inkludert når man er syk, sier Langseth.

Hun har sendt brev til legene hvor hun påpeker at som bedrift vil de beholde medarbeidere i jobb, og ønsker å tilrettelegge så langt det er mulig. Slik Kappel har opplevd.

– Vi kan tilrettelegge for en operert hånd, for vi har fremdeles hode, bein og en hånd til. Det er det som er så fint når vi jobber med folk, at det er fremdeles så mye man kan gjøre, sier Langseth.

Endringer i vente

Men alt har ikke bare gått glatt. Rundt lunsjbordet forteller de ansatte at de brukte litt tid på å bli positive til omveltningen.

–  Hva har vært det vanskeligste?

– Jeg lurte på hvordan vi skulle få tid til all denne aktiviteten. Det er lett å tenke «har vi ikke nok å gjøre fra før?», sier Vestengen.

– Det sa jeg også, sier Kappel fra andre enden av bordet. 

– Men det har jo gått bra, konkluderer Vestengen.

– Vi får se hvordan det går når du stikker til Spania, da, bli det rettet mot Langseth halvveis humoristisk fra en annen.

Langseth har siste arbeidsdag i starten av november og flytter da til Spania for å drive et norsk sykehjem der. Det blir ikke den eneste endringen i vente for de ansatte på Blaker aldersheim.

Blaker aldersheim skal erstattes av Blaker bo- og omsorgssenter på Fjuk og knyttes sammen med et annet sykehjem. Til sommeren er dermed planen at de skal flytte til en ny arbeidsplass, og de ansatte er tydelig spente.

– Da blir det nok ingen felles lunsj mer, sies det med en noe dempet stemning rundt lunsjbordet i det gamle bygget.

Sunn fornuft-tiltak

–  Alt dere har gjort høres omfattende ut. Kan alle få til det samme?

– Det er ikke omfattende! Det er egentlig så enkelt at man ikke skulle tro det. Men det tar bare lang tid. Alle kan få til dette, sier Langseth.

Hun klarer ikke sette fingeren på konkret hva det er som har fått ned sykefraværet.

– Vi har ikke gjort én spektakulær ting eller funnet opp kruttet. Det har ikke krevd kunnskap og teori eller kostet masse penger. Vi har bare gjort mange små ting ut ifra sunn fornuft.

Men Langseth tror likevel én tanke har vært bærende:

– Hele den strategiske tankegangen med å lage et sted hvor vi ville plassert vår egen mor.

LES OGSÅ: Gunn Kristin Langseths innspill: "De største taperne bor på sykehjem!"