Game on! Dataspill for helsas skyld

Bildet viser en eldre mann som spiller bowling med Kinect.
FULL RULLE: I seks år har brukere, ansatte og pårørende i Villa Fredrikke utfordret hverandre i bowling.

Det vanker sleivete kommentarer og latter under grå lugger når det er tirsdag og bowlingdag i Drammen.

Hør Sykepleiens podcast om dette temaet her:

En eldre mann beveger seg langsomt fremover i rommet og stanser ved en blå strek på gulvet.

Han løfter høyre hånd, myser og sikter konsentrert, før han vipper armen bakover og deretter slenger den målrettet frem i retning storskjermen på veggen.

«Strike!»

– Oi, oi, oi!

Jubelen fra en gråhåret tilskuergjeng står i taket.

– Tjuvtrener du her, eller?

Seks år med bowling

Dataspill har for lengst inntatt helsesektoren. Spillene benyttes til alt fra å lindre smerte og rehabilitere slagpasienter, til simuleringstrening for ansatte som trenger å gjøre seg kjent med et nytt sykehus før bygget står ferdig.

I Villa Fredrikke er det bowling via Kinect for Xbox 360 som gjelder. Tirsdag formiddag er dagen da brukere, pårørende og ansatte utfordrer hverandre med rullende kuler på storskjerm. Aktivitetshus i Drammen er for personer med demens i tidlig fase og deres pårørende, og tirsdagsbowlingen har holdt det gående i seks år. 

De fremmøtte deles inn i lag og spiller i to runder, med kaffe og vafler mellom øktene.

– Både det fysiske og det sosiale ved dette tilbudet er viktig, sier Kari Merete Krogh.

Hun er sykepleier med videreutdanning innen demens og har jobbet på Villa Fredrikke i 3 ½ år.

– Vi ser at det blir et helt spesielt fellesskap mellom deltakerne, noe som strekker seg langt utover spillsituasjonen. De prater om dette, tøyser med hverandre, og vi merker at konkurranseinstinktet ikke kjenner noen aldersgrense.

Pokémosjon

Tirsdagsbowlingen i Drammen har fra starten av vært knyttet til prosjektet Seniorgamer (se også faktaboks). Siden 2010 har prosjektet jobbet med å utvikle aktivitetstilbud for eldre i biblioteker og ulike institusjoner ved hjelp av dataspill og annen teknologi.

Erfaringen er, ifølge en rapport om prosjektet, at «dataspill ikke bare bidrar til økt fysisk og mental aktivitet, men også til å skape gode øyeblikk, gode møter og mye glede».

Påstander om at dataspill kan påvirke folks helse er ikke noe nytt, men det er de negative konsekvensene som har fått mest oppmerksomhet.

Voldsorienterte spill klandres for mye fælt, og googler du «dataspill + helse» domineres trefflisten av oppslag om spillavhengighet, asosial ungdom og livsstilssykdommer

Da Pokémon Go-manien var et faktum denne sommeren, ble derimot nettavisforsider fylt av titler som «Pokémon Go gir fysisk aktivitet» (NRK), mens helse- og omsorgsminister Bent Høie uttalte at farsotten hadde «gjort mer for folkehelsen enn jeg har klart på tre år» (ABC Nyheter). Andre mente fenomenet var mer skadelig enn sunt.

For enkelt å jukse

Stadig flere får øynene opp for at dataspill kan ha en positiv rolle å spille innen fremtidens helsetjenester.

– Vi merker en økende interesse på feltet fra både klinikere, dataingeniører og vitenskapelige publikasjoner, forteller Nina Skjæret Maroni ved NTNU i Trondheim.

Maroni er blant annet knyttet til forskningsprosjektet «Exergaming for active healthy ageing and rehabilitation», som er en del av satsingsområdet NTNU Helse. 31. august i år disputerte hun for sin doktorgrad titulert «Exergaming for older adults».

– Vi har sett på hvordan ulike, kommersielt tilgjengelige spill fungerer; om de faktisk fremkaller de bevegelsene som er viktige for fallforebygging og rehabilitering.

En konklusjon er at de tilgjengelige spillene kan bidra til økt fysisk aktivitet, men de er ikke så godt egnet for pasienter som trenger å gjøre spesifikke øvelser og bevegelser. Det er rett og slett for enkelt å jukse.

– Spillene må i større grad være tilpasset ulike pasientgrupper, men vi ser at eldre, som er gruppen jeg har forsket på, uansett synes det er ganske morsomt å spille. Ikke minst setter de pris på den sosiale delen, forteller Maroni.

Hun er ikke i tvil om at spill kan ha et stort potensial innen helsefeltet.

– For det første kan spill få pasienter mer motivert i et behandlingsopplegg, slik at de faktisk gjennomfører ønskete aktiviteter. De kan også bidra til å lette trykket på helsepersonell, for eksempel med oppfølging og aktivisering.

Jobber hver for seg

Det er etter hvert mange som jobber med spill og helse-tematikk, men – ifølge Maroni og andre fagfolk – er det begrenset samarbeid mellom miljøene.

Dette er tross alt et felt som involverer alt fra helsevesenets mange aktører og IT-ekspertise, til den politiske sfære og store kommersielle eksperter – verdener med hvert sitt sett av språk, metodikk og målsettinger.

En som forsøker å få verdener til å møtes, er Simon McCallum, førsteamanuensis ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap på NTNU i Gjøvik. Der underviser han blant annet i spillutvikling og har engasjert seg spesielt i såkalte «serious games», deriblant helserelaterte spill. Han foreleser også for lokale sykepleiere om bruken av spill i helsesammenheng, og er norsk representant i det internasjonale nettverket Games for Health Europe.

– Vi ser på hvordan man kan bruke kraften i spill – motivasjonen, engasjementet og gleden folk får av å spille spill – til andre formål, forteller han.

– Når det gjelder helse, ser vi for eksempel på om man kan hjelpe folk med autisme til å skape bedre sosiale forbindelser. Kan vi hjelpe folk med ADHD til å fokusere? Kan vi hjelpe folk under rehabilitering med å gjennomføre de 50 armløftene de må gjøre hver morgen for å bli bedre, og det slik at de faktisk selv ønsker å gjøre det, i stedet for å straffe dem eller kjefte?

Også spill som kan motivere til vektreduksjon eller forsinke kognitiv svikt for personer med demens, står på McCallums liste.

– Folk må ønske å spille disse spillene, det må være akseptabelt for dem å spille dem, og det må være spill som ikke raskt blir utdatert eller ubrukelige.

Kostbart å utvikle nytt

Det skorter ikke på ideer til helsefremmende spill. Ifølge McCallum er det derimot nok av andre ting som hindrer fortgang på feltet.

En stor utfordring er å få dokumentert at spillene faktisk fungerer og hjelper slik de skal.

– Vi sliter med å komme dit hvor en lege kan foreskrive bruk av et spesifikt spill til en pasient, og si at «du bør spille dette, fordi det vil kunne hjelpe deg med din tilstand», sier McCallum.

Han etterlyser flere solide, randomiserte, kontrollerte studier på feltet.

– Man må få testet spillene skikkelig – med ekte brukere – og så analysere effekten med den kvalitetsstandarden som leger og sykepleiere trenger når de skal jobbe kunnskapsbasert.

Den andre store utfordringen, handler om penger.

– Det er det veldig dyrt å lage dataspill. Du kan riktignok lage et billig spill, men som da ikke blir særlig morsomt. Et som fungerer slik det skal, men som ingen gidder å spille. Alternativt kan du bruke massivt med penger og gamble på at spillet vil slå an, sier McCallum.

Ønsker å tilpasse spillene

Hvorfor behøver man i det hele tatt å utvikle egne spill når det er så mye tilgjengelig på det åpne kommersielle markedet?

Utallige produkter som kombinerer fysisk aktivitet med dataspilling har vært i salg siden tidlig på 1980-tallet, med Dance Dance Revolution (1998) Wii Fit (2007) som de foreløpig største salgssuksessene.

McCallum minner om at det er forskjell på velværesfæren og den medisinske verden. Selv om kommersielle spill kan bidra til generell økt fysisk aktivitet, kommer de gjerne til kort når det er behov for mer individuelt tilpassete behandlingsopplegg.

– Det pågår forskningsprosjekter rundt om i Europa som ser på bruk av kommersielle spill for å fremme helse, forteller McCallum, og nevner exergaming-satsingen til NTNU og Ellen Brox’ arbeid ved NORUT i Tromsø som eksempler.

– Vi skulle gjerne sett mer dokumentasjon på effekten av slike spill, og her vil forhåpentlig forskningen bidra i tiden fremover.

Selv om det er mange utfordringer knyttet til spill i helsevesenet, velger McCallum å være optimist.

– Vi kommer uansett til å trenge nye løsninger i helsesektoren og kan ikke fortsette som før, påpeker han.

– Så selv om det er vanskelig, tror jeg det er nok godvilje og nok folk som vil at spill skal være del av løsningen. Vi må bare stå på – søke støtte, samle bevis, drive opplæring – så spill for helse på sikt blir mer vanlig og akseptert.

Bowling er best

Stemningen på Villa Fredrikke er uansett høy. Oppmuntrende og ertende kommentarer til konkurrentene florerer:

– Du må kaste hardere!

– Den ser fin ut …

– Rett i sikringsboksen!

– Ja, no vart det spanandes.

Vibeke Helena Juel, som er hjelpepleier med videreutdanning innen rus og psykiatri, kan fortelle at tilbudet er svært populært blant brukerne:

– De kan oppleve svikt på andre områder i livet, og får da en slags mestringsfølelse ved å spille.

En rekke dataspill, deriblant fotball, elverafting og boksing, har blitt testet ut, men det er utvilsomt bowling som har vist seg å passe målgruppen aller best.

– Dette er blitt en stor del av tilbudet vårt, så det kommer vi til å fortsette med.

Les også: