fbpx Snart ny retningslinje for diabetes Hopp til hovedinnhold

Snart ny retningslinje for diabetes

Bildet viser blodsukkermåling.
OMFATTENDE: Retningslinjen inneholder rundt 70 anbefalinger fordelt på 12 områder. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Over sommeren kommer oppdaterte anbefalinger som skal justere kursen ved diagnostikk og behandling av diabetes.

Forslaget til retningslinjebestår av rundt 70 anbefalinger fordelt på 12 områder, blant annet oppfølging av øyne, føtter og nyrer. Temaer som kosthold og mestring av sykdommen er også med. 

Diagnostikk og behandling av både diabetes 1 og diabetes 2 er med i retningslinjen.

Ni arbeidsgrupper og to år har det tatt for å komme til sluttspurten av arbeidet. Oppdateringen vil gjelde fra midten av august, etter at høringssvarene er gjennomgått.

Den eksisterende retningslinjen er fra 2009.

– Kunnskapssøket for den gamle retningslinjen ble avsluttet i 2008, så det er på tide med oppdatering, sier prosjektleder og seniorrådgiver Monica Sørensen i Helsedirektoratet.

Ny kunnskap

Bakgrunnen for revisjonen er endringer i folkehelselovgivningen, ny kommunehelselov, Samhandlingsreformen, og strategier for innvandrers helse og for ikke-smittsomme sykdommer. Samtidig har det kommet ny kunnskap om etiologi, forebygging og behandling av diabetes, ifølge Sørensen.

– Hva er de viktigste endringene?

– Fastleger må i større grad enn tidligere ta seg av oppfølgingen av pasienter med diabetes og andre kroniske sykdommer. Det er viktig at kommunikasjonen med spesialisthelsetjenesten er god slik at disse pasientene får den behandlingen de har rett på.

– Vi har derfor lagt vekt på å fremheve når pasienter bør henvises til spesialisthelsetjenesten, sier hun.

53 innspill

Høringsfristen gikk ut i midten av mai, og det har kommet inn 53 høringssvar.

På nettsiden diabetesrisiko.no kan hvem som helst gå inn og sjekke sin diabetesrisiko. De som er i høyrisikogruppen for å utvikle diabetes 2 bør få en tettere oppfølging med årlige kontroller, foreslår Helsedirektoratet.

– Risikokalkulatoren bør brukes, og det bør være bevissthet på at personer fra Sørøst-Asia og Afrika har økt diabetesrisiko, sier Sørensen.

Personer med diabetes type 2 og overvekt eller fedme bør tilbys et intensivt livsstilsbehandlingsprogram som varer i minst 6 måneder, er en av anbefalingene.

– Målet med programmet foreslås å være 5 til 10 prosent varig vektreduksjon, og fokus på kalorirestriksjon, fysisk aktivitet og hjelp til varig atferdsendring, sier Sørensen.

Oppfølging

Norsk Sykepleierforbund skriver i sitt 

«Det avgjørende at personer som befinner seg i faresonen for å få sykd ommen får tilstrekkelig hjelp og oppfølging i helsetjenesten, og det er viktig å ha retningslinjer som gir konkrete anbefalinger. Vi synes det er svært positivt at det er egne anbefalinger for pasienter fra Asia og Afrika, som har vært en utsatt gruppe som ikke har fått tilstrekkelig tidlig oppfølging tidligere.»

I høringssvaret etterlyser forbundet imidlertid at det spesifiseres tydeligere hvem som skal involveres i og ha ansvar for oppfølgingen av høyrisikogruppene. 

Legeforeningenmener fastlegene må ha en sentral rolle:

«Pasienter med diabetes eller personer som har forhøyet risiko for å utvikle diabetes har ofte sammensatte helseutfordringer og bør derfor følges av sin fastlege. I den grad det er hensiktsmessig å legge større vekt på å identifisere og følge opp personer med høy risiko for å utvikle diabetes bør det ikke opprettes flere særtjenester ved å flytte screening og diagnostikk fra fastlegekontoret, men ved å styrke tjenestetilbudet i fastlegekontoret».

Overgang fra barn til voksen

Diabetesforbundet etterlyser i sitt høringssvar anbefalinger knyttet til overgangen mellom barneavdeling og voksenavdeling. «Her vet vi det er store mangler i måten overgangen organiseres på,» heter det i svaret. Forbundet savner også en egen omtale av diabetes blant eldre.
 
Forbundet er positiv til at det åpnes for mer individuell tilnærming i behandling og oppfølging: «Det er i tråd med vårt syn om at behandling og oppfølging i størst mulig grad skal tilpasses den enkeltes behov».

Kommunikasjon

– Vi har i et eget kapittel lagt vekt på kommunikasjon, mestring og motivasjon. Det er fordi pasientene vet hva som skal gjøres, men synes det er vanskelig å etterleve det, sier Sørensen.

– Vi har eksempelvis foreslått nyttige spørsmål ved diagnosetidspunktet :

  • Hvilke tanker har du knyttet til at du har fått diabetes?
  • Opplever du at du vanligvis mestrer nye situasjoner?
  • Har du noen du kan snakke med når du har behov for det (om tanker og følelser)?
  • Hva ser du for deg at du kan gjøre til neste gang?
  • Er det noe mer jeg kan hjelpe deg med, som vi ikke har snakket om i dag?

Legeforeningen skriver i sitt høringssvar at dette kommunikasjonskapittelet kan vurderes fjernet. «Kommunikasjonsferdigheter er viktige for alle helsearbeidere, men vil bare unntaksvis kreve spesielle retningslinjer for en enkelt sykdom,» heter det fra legenes forening.

Diabetesforbundet mener at «det er særlig positivt at den nye retningslinjen legger stor vekt på mestring og motivasjon, relasjon mellom behandler og pasient og psykisk helse. Dette er temaer som ikke dekkes eller som dekkes i for liten grad i den gjeldende faglige retningslinjen for diabetes.»

Vil ha bedre øye-oppfølging

I et høringssvar undertegnet av åtte overleger og øyeleger ved norske sykehus, etterlyses det bedre oppfølging for å unngå øyesykdommer: 

«Dagens øyeomsorg blant norske pasienter med diabetes er ikke tilfredsstillende. Et nasjonalt system med desentralisert foto og sentral gradering koblet til diabetesregister med individuell risikovurdering vil gi bedre kvalitet, store besparelser og gode forskningsdata. Vi anmoder om dialog med Helse- og omsorgsdepartementet for å etablere en slik modell i Norge,» skriver de.

Fire typer kosthold

Kosthold har også fått et eget kapittel. Arbeidsgruppen har kommet frem til fire anbefalte kostholdsmønstre for personer med diabetes:

  • norske kostråd som er tilpasset personer med diabetes
  • tradisjonell middelhavskost
  • moderat karbohydratredusert kost
  • kost med lav glykemisk indeks

Matvarer med mye stivelse og sukker påvirker blodsukkeret, derfor bør inntaket av slike matvarer tilpasses den enkelte. Ved bruk av måltidsinsulin tilpasses dosen inntaket, ifølge Helsedirektoratet.

–  Dere går ikke for lavkarbodiett?

– Nei, men vi har grunnlag for å foreslå et kosthold med moderat redusert innhold av karbohydrater for de personene som ønsker dette, sier Sørensen.

–  Hva er nytt i dette fra tidligere kostholdsråd?

– Det nye er at vi fremhever flere typer kosthold, men at alle disse er mulig å etterleve gjennom å følge de norske kostrådene som gjelder hele befolkningen, sier hun.

Justert langtidsblodsukker

Kåre I. Birkeland ved Oslo universitetssykehus, som har vært sentral i arbeidet med retningslinjene, sa til Dagens Medisin at det også er justert noe på behandlingsmålene når det gjelder HbA1c (langtidsblodsukker):

– For de fleste med både type 1 og type 2-diabetes sier vi at HbA1c skal ligge omkring 7 prosent, før har vi sagt at HbA1c skal ligge under 7 prosent, sa Birkeland.

For de med type 2-diabetes, tilleggssykdommer og risiko for hypoglykemi sier retningslinjene at HbA1c bør ligge mellom 7 og 8 prosent (53-64 mmol/mol).

– Med dette signaliserer vi at det ikke nødvendigvis er så bra å presse blodsukkeret for mye ned hos alle pasienter, ny forskning har vist at dette ikke har så gunstig effekt på hjerte- og karsykdom, sa Birkeland til Dagens Medisin.

Her er flere endringer:

Forebygging av hjerte- og karsykdommer:
Intervensjonsgrensa for å behandle blodtrykk er foreslått endret, slik at behandlingsmålet er 135/80, og oppstart av medikamentell behandling skjer ved 140/90. Tidligere har oppstart blitt anbefalt ved 140/85. Til personer med diabetes og kjent hjerte- og karsykdom anbefales behandling med statin til alle.

Føtter:
Det anbefales en årlig test av føttene til alle personer med diabetes – en såkalt monofilamenttest – både som diagnostikk av nevropati og i risikostratifisering av fotsår.

Dette er de 12 områdene som får oppdaterte anbefalinger:

  • Diagnostikk av diabetes, risikovurdering og oppfølging av personer med høy risiko for å utvikle diabetes
  • Oppfølging, utredning og organisering av diabetesomsorgen
  • Kommunikasjon, mestring og motivasjon ved diabetes
  • Levevaner ved diabetes og behandling av overvekt og fedme
  • Medikamentell blodsukkersenkende behandling av diabetes
  • Medikamentell forebygging av makrovaskulære senkomplikasjoner ved diabetes
  • Diabetisk fot og nevropati
  • Nyresykdom ved diabetes
  • Retinopati og øyescreening ved diabetes
  • Psykiske lidelser og diabetes
  • Svangerskap ved kjent diabetes
  • Bakgrunn for revisjonen, målgrupper, arbeidsgrupper og metode


Les alle høringssvarene her