fbpx Egen lønnspott for høyere utdanning Hopp til hovedinnhold

Tariffoppgjøret 2016: Egen lønnspott for høyere utdanning

TARIFFOPPGJØRET: Forhandlingsleder i Unio kommune, Steffen Handal, innledet i dag forhandlingene i KS-området Foto: NTB scanpix

Et eget lønnskapittel og en egen lønnsmasse for alle ansatte med høyere utdanning.

Det er Unio kommune sitt første krav da de i dag møttes til forhandlingsstart i årets lønnsoppgjør i KS-området.

– Vårt hovedkrav er at alle kommunalt ansatte med høyere utdanning plasseres i et eget lønnskapittel og forhandler lønn med utgangspunkt i egen lønnsmasse, sier forhandlingsleder i Unio kommune, Steffen Handal.

Bedre uttelling for kompetanse

Kvinnedominerte yrkesgrupper som barnehagelærere, lærere, sykepleiere og andre helsearbeidere med høyere utdanning i kommunal sektor, har over lang tid hatt et for lavt lønnsnivå. Fortsatt tjener kvinner med høyere utdanning bare 80 prosent av hva menn med like lang utdanning tjener.
– Resultatet vil bli svakere rekruttering og svekkede tjenester i kommunene. Dette er et problem for arbeidsgiverne. Vi mener at et nytt lønnskapittel er bra for rekrutteringen og et grep som framover vil bidra til at alle yrkesgruppene med høyere utdanning i kommunesektoren sikres bedre uttelling for kompetanse, sier Handal.

Kamp om fordeling

Den økonomiske situasjonen i landet tilsier at også offentlig sektor skal fordele lønnstillegg innenfor en ansvarlig ramme som likevel sikrer de ansattes kjøpekraft.
– Kampen i årets oppgjør vil stå om fordelingen av pengene, sier Steffen Handal.

Unio krever:
• En økonomisk ramme som minst er på nivå med den økonomiske rammen for industrien, slik at den samlede kjøpekraften som minimum kan opprettholdes.

• Lønnsforhandlinger for ansatte med høyere utdanning uavhengig av øvrige ansatte i kommunal sektor gjennom et eget lønnskapittel med forhandlinger basert på lønnsmassen for ansatte med høyere utdanning.

• Bedre tvisteløsningsbestemmelser og mer presis regulering av lokale lønnsforhandlinger, blant annet for å sikre reell likeverdighet og bedre lønnsmessig uttelling for tilleggsutdanning.

• Sterkere forpliktelse for arbeidsgivere til å sørge for at ansatte i stillinger som krever høyere utdanning oppfyller lovfestede kompetansekrav.

Ønsker du flere nyheter? Meld deg på SYKEPLEIENS NYHETSBREV.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.