Klarte ikke å bruke opp penger til videreutdanning

I fjor ble det bevilget 12, 5 millioner til masterutdanning i avansert klinisk sykepleie. 

I underkant av 1 million kroner ble brukt. 

Bare 18 av landets 428 kommuner søkte om midlene som er øremerket for å få opp kompetansen hos kommunesykepleiere.  Til tross for laber interesse i fjor, er det i år 21,6 millioner kroner i potten.

Overta fastlegeoppgaver

Ifølge en ny undersøkelsen sliter ansatte innen eldreomsorgen med å gjenkjenne sykdomsforverring, de setter ikke i gang riktige tiltak til rett tid, har liten trening i avanserte prosedyrer og dokumenterer ikke tilstrekkelig hva som blir gjort. 68 prosent av sykepleiere ansatt på sykehjem eller i hjemmetjenesten oppgir at de har liten trening i å ta blodprøver.

Sykepleiere i kommunene må i fremtiden ta seg av mennesker som er sykere og har mer komplekse lidelser enn tidligere. I tillegg blir befolkningen eldre, og det er lagt opp til at flere skal klare seg hjemme lenger. 

For å løse dette er ideen at sykepleiere skal videreutdanne seg slik at de på sikt skal kunne overta enkelte fastlegeoppgaver ute i kommunene.

Ved å ta en toårig master i avansert klinisk sykepleie, vil sykepleierne ifølge Helsedirektoratet være i stand til gjøre enkelte legeoppgaver, og kvalifiserer sykepleiere til utvidede funksjons- og ansvarsområder. (Se faktaboks. I mobilvisning er faktaboks nederst på siden.)

Men pengene som skal gi støtte til en slik utdanning står altså nærmest ubrukt.

–  For dyrt for arbeidsgiver

I Østfold var det ikke en eneste kommune som søkte om penger i fjor,  ifølge Karen Brasetvik, fylkesleder i NSF Østfold.

– Støtteordningen fungerer ikke godt nok slik den er i dag, sier hun. Brasetvik peker på at de øremerkede midlene bare dekker 25 prosent av lønnsmidlene til sykepleiere under videreutdanning. Det betyr at kommunene må dekke resten.

– Jeg har fått opplyst fra HOD at tilskuddet ikke er mer enn 270.000 per kandidat for hele studiet, sier hun.

– Tilbakemeldinger jeg har fått, tyder på at dette blir for dyrt for kommunene, sier hun. 

– Når bare én av de 12 millioner øremerkede kronene til denne viktige videreutdanningen ble brukt i fjor, kunne jo dette fullfinansiert utdanning til flere sykepleiere, sier hun.

Langsiktig plan

Brasetvik mener at det må en ny fordelingsnøkkel til for at pengene skal omsettes til sykepleiere med sårt tiltrengt videreutdanning for kommunene:

–  Tilskuddet bør sikre full lønn under videreutdanningen, slik myndighetene har gode erfaringer med fra andre videreutdanninger det har vært viktig å satse på. Lærerløftet og opptrappingsplanen for psykisk helse hadde større hell med å få videreutdannet etter behovet, når det statlige tilskuddet var høyere, sier hun.

Brasetvik mener også at det er behov for en rekrutteringsplan som går over minimum fem år, for å gi kommunene forutsigbarhet.

– Mange kommuner har liten eller ingen oversikt over hvilken kompetanse de trenger i fremtiden. Rekruttering og kompetanseheving krever en langsiktig plan. Vi trenger sykepleiere med denne kompetansen i helsetjenesten, og det er viktig at de øremerkede midlene blir brukt. Hvis ikke, risikerer vi at de blir strøket fra fremtidige statsbudsjett, understreker Brasetvik. 

HOD:  – Ikke fornøyd

Hun tror det er flere årsakene til manglende søkning:

– Ordningen kom seint i fjor, og mange vet ikke om at de kan søke om disse midlene. I disse dager reiser jeg rundt for å informere om ordningen, og vi oppfordrer kommunene til å søke. Samtidig tror jeg kommunene ikke vet nok om hvilken kompetanse disse sykepleierne faktisk sitter igjen med etter at de er ferdigutdannet, sier hun.

Utreder utvidete rettigheter

Hun legger til at HOD utreder å gi utvidete rettigheter til sykepleiere og andre utvalgte grupper. Da er det viktig at sykepleiere har god kompetanse.

– Vi skal utrede om disse sykepleierne og andre grupper bør ha henvisningsrett og forskrivningsrett. Samtidig ser vi på om det bør etableres offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere med mastergrad, sier Normann.

Hun mener sykepleiere med denne kompetansen vil få en viktig rolle i fremtidens kommunehelsetjeneste. Kompetansen de får må anerkjennes, og kommunene må vite hva de kan brukes til.

– Vurderer dere å endre fordelingsnøkkelen, slik at kommunen får dekket mer av utgiftene?

– Nei. Tilbakemeldingene vi har fått, tyder på at det ikke er pengene som er årsaken til at kommunene ikke søker på dette tilskuddet. Tanken er at disse sykepleierne skal jobbe samtidig som de tar masterutdanningen, det er lagt opp som et deltidsstudie over fire år. Meningen har ikke vært at de skal være helt borte fra jobb i to år, sier hun.

Helsedirektoratet har ikke oversikt over hvor mange studiesteder som har slike masterutdanninger, men ifølge Lisbeth Normann i HOD tilbyr både Høgskolen i Bergen, Universitetet i Oslo og Lovisenberg denne utdanningen per i dag, og det er flere utdanningsinstitusjoner som vurderer å opprette en master i avansert klinisk sykepleie.

KS: – De med master blir ofte ledere

Kommunesektorens organisasjon (KS) har snakket med kommuner om hvorfor så få har søkt, og forklaringene er flere.

– Kommunene nevner selvfølgelig at lønnstilskuddet utgjør en andel, slik at kommunene også må dekke en del – men viktigst er nok at tilskuddsordningen er ny, og det kan ikke forventes at kommunene er særlig i gang med dette enda, ifølge Tone Marie Nybø Solheim, avdelingsdirektør for helse og velferd i KS.

Hun er mer opptatt av å finne ut hva kommunene trenger av kompetanse, enn å endre fordelingsnøkkelen i utdanningstilskuddet:

– Det er viktigere å avdekke det faktisk behovet for kompetanse, og sørge for at denne utdannelsen faktisk er i tråd med det reelle kompetansebehovet i kommunene. Det må være opp til kommunene selv om de ser behov for en slik videreutdanning, mener hun.

– Vet kommunene hva de skal bruke kompetansen som en sykepleier med master i avansert klinisk sykepleier til?

– Kommunene har valgt å ansette flere typer spesialsykepleiere, på kreft, diabetes og så videre. KS ser nok behovet for at det blir mer breddekompetanse til den andelen av stadig sykere pasienter som behandles i kommunene – men da bør utdanningen formes på en slik måte at den møter de behovene som kommunene har. Det er vi nok usikre på om utdannelsen gjør i dag, mener hun.

– Vi trenger modeller for nødvendig samarbeid med andre instanser, for eksempel fastlege, slik at de spesialiserte sykepleierne rolle og kompetanse blir kjent. Vi opplever nok at personer med masterutdanning fort blir ledere og det er mye positivt i det, men tjenestene trenger de gode kliniske sykepleierne også, mener Nybø Solheim.

Helsedirektoratet tar derfor initiativ til å arrangere et dialogmøte 11. februar 2016 mellom representanter fra utdannings- og kommunesektoren samt partene i arbeidslivet, om framtidas behov for avansert klinisk sykepleiekompetanse i kommunal helse- og omsorgstjenester.

Opp til diskusjon

Torsdag inviterer Helsedirektoratet, som forvalter tilskuddsordningen, til et møte hvor de forskjellige aktørene skal diskutere hva som må til for at videreutdanningsordningen blir brukt.

Møtet vil dreie seg om hva kommunene behøver av kompetanse framover, hva slags funksjon og oppgaver sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk sykepleie bør ha i kommunene, og hvordan kompetansebehovene skal møtes av utdanningssektoren, opplyser direktoratet.

LES MER:Sykepleier Stine Veronica Eriksen har tatt videreutdanningen, men får ikke brukt den