Vil ha det smittefritt i Bergen

Bildet viser en tegning av Tegnehanne, der en smykkebehengt sykepleier ikke skjønner hvordan mye infeksjoner har med vedkommende å gjøre.
MINDRE SMYKKER: Det er ett tiltak som er enkelt å måle.

I fem måneder var det ingen alvorlige sårinfeksjoner på gynekologisk avdeling i Bergen.

Kan bedre håndhygiene være forklaringen? 

Det tror klinikkoversykepleier Linda Ertzeid.

– Det er spekulasjoner, jeg har ingen målbare data, men det eneste tiltaket klinikken satte i verk denne perioden var en kampanje for bedre håndhygiene, påpeker hun.

– Kan hende det fikk oss til å være mer oppmerksomme på hygiene generelt.

VAC-pumpene «støvet» ned

Vanligvis har avdelingen flere postoperative sårinfeksjoner, oftest hos kvinner som har tatt keisersnitt. De tre VAC (Vacuum assisted closure)-pumpene, som brukes på sår som har spesielt vondt for å gro, pleier å være i kontinuerlig bruk og det har vært planer om å kjøpe inn en fjerde. Men fra mai til september sto de på et lager og «støvet» ned.

Fra oktober har to vært i bruk. Men Ertzeid presiserer at de brukes hos pasienter som har kommet utenfra med infiserte sår, ikke pasienter som har fått postoperative sårinfeksjoner hos dem.

Avviser ikke sammenhengen

Smittevernrådgiver Merete Gjerde sier at håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å hindre smitteoverføring og infeksjoner.

– Men en utfordring med smitteverntiltak er at det er vanskelig å si noe om akkurat hvilket tiltak som ga effekt, sier hun.

– Fraværet av postoperative sårinfeksjoner kan være tilfeldig, men bedre håndhygiene kan være en av flere faktorer.

Smittevern i system

På Haukeland er det store planer om at ikke bare gynekologisk avdeling, men hele foretaket, skal bli bedre på hygiene og at tiltakene skal bli lettere å måle. Satsingen Smittefritt er forankret helt opp i toppledelsen og smitteverngruppen i Seksjon for pasientsikkerhet er i full gang med å hjelpe avdelingene med å implementere tiltakene.

 – Smittevern krever kontinuerlig oppmerksomhet, og vi vet at kampanjer har kortvarig effekt. Vi blir flinkere en stund, så dabber det av, forklarer Merete Gjerde.

– Tanken er at Smittefritt skal bidra til økt etterlevelse og systematisk oppmerksomhet på smittevern i hverdagen, sier hun. 

Lager verktøy

Avdelingene skal få bedre verktøy så systematisk smittevern på en enklere måte skal inngå i det daglige arbeidet. De skal også få mulighet til å måle effekt av tiltakene.

– Uten mulighet til å måle kan vi ikke vite om forbedringsarbeidet har effekt, påpeker hun.

– Ved å måle vil avdelingene også få oversikt over hvilke områder de har kontroll på og på hvilke områder de kan bli bedre.

Bildet viser Merete Gjerde.
SMITTEVERN I SYSTEM: Merete Gjerde vil gjøre det lettere å begrense antibiotikaresistens og spredning av multiresistente bakterier.

Skal telle

Når det gjelder håndhygiene kan det telles hvor mange ansatte som tar det obligatoriske e-læringskurset i håndhygiene, hvor mange som bruker ringer og klokker og hvor stort forbruket er av håndhygienemidler.

Smittefritt handler ikke om å innføre så mye nytt, men om å gjøre det man allerede gjør på en litt mer systematisk måte. Retningslinjene er på plass, og data om for eksempel forbruk av håndhygienemidler og antibiotika og antall postoperative sårinfeksjoner blir allerede samlet inn.

– Med Smittefritt ønsker vi å gjøre dataene mer tilgjengelige for avdelingene, sier Gjerde.

Fem innsatsområder

I Smittefritt er fem innsatsområder blinket ut:

  • Håndhygiene
  • Postoperative sårinfeksjoner
  • Influensavaksinering
  • Antibiotikabruk
  • Smittevernvisitt

Disse innsatsområdene er valgt ut fordi de har dokumentert effekt og målbare indikatorer.

Velger minst to

Hver avdeling skal i starten velge minst to innsatsområder og utvide etter hvert. I tillegg må de forholde seg til de infeksjonsforebyggende tiltakene i pasientsikkerhetsprogrammet, som er forsøkt innordnet i Smittevernvisitt.

– Mange avdelinger opplever at det går mye tid til å registrere ulike ting i ulike skjema, og det er et poeng for oss at de ikke skal drive dobbeltregistrering, forklarer Gjerde. 

Avdelingene får selv definere målene for hvert enkelt innsatsområde og hvilke tiltak som må til for å nå dem. For spesialiserte avdelinger, der flere av innsatsområdene ikke vil være aktuelle, vil det være mulig å erstatte inntil to av innsatsområdene med tiltak som er spesielt tilpasset dem.

Bildet viser en serviett med en tegning av et menneske til bords og spørsmål om vedkommende har husket å vaske hendene.
BRUKER HUMOR: Her på en serviett.

Ivrer for håndhygiene

Gynekologisk har valgt alle fem innsatsområdene med en gang.

– Men vi er i startgropen, understreker Linda Ertzeid.

Hun har alltid hatt en forkjærlighet for håndhygiene og er ikke redd for å be både leger og sykepleiere holde opp hender for å vise at de er smykkefrie.

Hun er for smittevern satt i system.

– Jeg tror det er nødvendig å telle, sier hun.

– Og så tror jeg det er viktig å synliggjøre resultater og applaudere. Det kan vi bli flinkere til.

Egen visitt

Ett av innsatsområdene er Smittevernvisitt. Det er en idé Merete Gjerde har hentet fra Universitetssykehuset i Nord-Norge. På denne visitten skal det tas opp problemstillinger som er aktuelle for den enkelte avdeling, og avdelingen bestemmer selv hva de ønsker å se nærmere på. De som har valgt smittevernvisitt som et innsatsområde blir målt på om visitten gjennomføres minst en gang i måneden.

Linda Ertzeid har plottet inn de første visittene på gynekologisk.

– Vi har ikke gått dem ennå, men de står i kalenderen, sier hun.

Stripen viser en smykkebehengt sykepleier i møte som ikke skjønner at mye infeksjoner kan ha noe med vedkommende å gjøre.
PASIENTSIKKERHET: Helse Bergen lar Tegnehanne illustrere trygg pasientbehandling i praksis. Håndhygiene er et av innsatsområdene også i Smittefritt.

Les også: