Høie lover bedre demensomsorg

- Jeg har en plan! Det sa Egon i Olsenbanden hver gang han slapp ut av fengselet.  Nå har vi det også. En helt ny demensplan.

Med disse ingangsordene la helseminister Bent Høie frem Demensplan 2020 på demensdagene.

Stort engasjement

Helsedepartementet sier at de sjelden har fått inn så mange høringsuttalelser og møtt så stort engasjement fra brukere, pårørende, fagmiljø, kommuner og organisasjoner, som ved denne planen.

- Vi arbeider målrettet med å heve kompetansen om demens i helse- og omsorgstjenesten. Mange har fått opplæring i demensomsorg – men mange flere må lære mye mere, sa Bent Høie.

Innvirkning på egen sykdom

Helseministeren ønsker at personer med demns må få delta i spørsmål om egen hverdag.

- Det er tungt å få diagnosen demens. Mange beskriver tiden etter at de har fått vite det som "et sort hull". Vi må derfor sørge for bedre oppfølging når diagnosen er satt. Vi vil blant annet utvikle brukerskoler for personer med demens, sa Høie.

Mer aktivitet

I demensplanen foreslår regjeringen blant annet å sette av midler til 1200 nye dagaktivitetsplasser på neste års statsbudsjett.

- Vi kommer også til å foreslå at kommunene får plikt til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens fra 2020, sa Høie.

Det skal også forskes mer på forekomsten av sykdommen.

- Mer kunnskap er avgjørende for å gi dem som lider av sykdommen god behandling, sa Høie.

En plan også for pårørende

Over 70.000 personer har demens i Norge i dag og prognosene sier at tallet vil øke.

- Derfor er ikke Demensplan 2020 bare en plan for dem med demens. Det er en plan for oss alle. Mange av oss vil oppleve at noen vi bryr oss om får en demenssykdom. Noen av oss vil oppleve å få den selv, sa Høie.

Gode intensjoner

- Er dette en god plan?

- Intensjonen om å få et mer demensvennlig samfunn er absolutt god. Planen peker på en mer aktiv alderdom der samfunnet rundt er tilpasset mennesket med demens, sier Leder av NSFs faggruppe for geriatri og demens, Tor Engevik.

Faggruppelederen tror planen er gjennomførbar.

- Men da må det tilføres økte ressurser til kommunene som får hovedansvaret for mennesker med demensdiagnose. Det må lages planer for hvem som har ansvaret utover det ansvaret som fastlegen har. Her bør sykepleiere spille en viktig rolle, sier Engevik.

Viktige sykepleiere

Han mener kommunene må gjøre det attraktivt for sykepleiere å arbeide i kommunehelsetjenesten.

- For å fange opp at noen får økt behov for tjenester, må vi ha flere sykepleiere generelt og flere sykepleiere med videreutdanning i geriatri og demensområdet spesielt, sier han.

Engevik sier dette er spesielt viktig for raskt å fange opp endringer i adferd og sykdomsutvikling.

- Økt satsning på forskning innenfor demensområdet er også viktig. Her trenger vi nye ideer og gode prosjekter om skal vi møte fremtidens behov innen demens og eldreomsorgen, sier han.

LES OGSÅ:

- Fri oss fra aktivitetshysteriet