Debatt om demens i Moss

Orkerød sykehjem ligger idyllisk og naturskjønt til på Jeløya rett utenfor­ Moss sentrum. Det er et område, som kan friste noen hver ut på søndagstur. Det er tross alt ikke her, ved den fredfulle skogkanten, men i lokalavisspaltene det har larmet som verst denne høsten.

Et leserbrev i Moss Avis 28. august ga startskuddet for en debatt med høy temperatur og til dels svært motstridende synspunkter.

Brevet

I nevnte leserbrev hevdet legene Lorentz Nitter, Knut Lindholm og Linda Gathen, som alle tre har vært knyttet til Orkerød, at det som der var bygget opp av demenskompetanse over 13 år, var blitt ­revet ned i løpet av ett år.

De skriver blant annet at «det blir lovet veiledning og opplæring i blant annet demensutredning og demensforståelse, men dette blir ikke prioritert». Videre at «den ­demensfaglige tenkningen og utredningen av demente pasienter er omtrent fraværende».

Det er konkurranseutsettingen av driften, og det private selskapet­ Norlandia Cares overtakelse fra kommunen 1. september i fjor, som skal ha skapt en markant forverring, ifølge brevskriverne.

Forandring, ikke forverring

Dagens ledelse ved hjemmet sier seg sterkt uenig i påstandene i leserbrevet.

– Det er snakk om forandring, ikke forverring, sier daglig leder Sissel Ruud-Hansen i dag.

Hun tar imot Sykepleien på et fargerikt kontor, en stil som gjenspeiles også andre steder på sykehjemmet.

– Vi har vært opptatt av å skape demensvennlige omgivelser her, forklarer hun.

– I samarbeid med oppdragsgiver, Moss kommune, har vi fått byttet ut en del møbler og interiør­ slik at omgivelsene blir tilpasset beboerne.

Debatten har preget høsten for Ruud-Hansen og Orkerød, som nå sier hun mest av alt ønsker ro for både ansatte, beboere, pårørende.

– Det er klart at omstillinger som dette kan skape uro og usikkerhet blant ansatte, men det er feil å si at vi har mistet vesentlig kompetanse.­ Vi har bare organisert annerledes. Noen valgte å slutte i prosessen rundt konkurranseutsetting, men de aller fleste har jobbet her lenge­ og har solid kompetanse innen demensomsorg.

Tilfreds ordfører

Det har vært lokalvalg i mellomtiden. Høyre­ordfører Tage Pettersen blir sittende. Opposisjonens uttalte ambisjoner om å tilbakeføre ­privatiserte og konkurranseutsatte virksomheter, som Orkerød, til kommunal drift, vil dermed neppe bli realisert i overskuelig fremtid.

Ordfører Pettersen sier seg, i ­likhet med Ruud-Hansen, tilfreds med tingens tilstand.

– Norlandia hadde noen utfordringer med sykepleierdekningen­ i starten, men det har de rettet opp i. Så lenge min rådmann forteller meg at de driver etter kontrakten, så er jeg tilfreds, sier han til Sykepleien.

– Jeg synes derimot det er synd at denne debatten har rammet de ansatte og pårørende hardt, men det var selvsagt ikke meningen fra noen av de involverte.

Ifølge Pettersen var anbudet fra Norlandia hele ti millioner kroner rimeligere per år enn det kommunens eget foretak la på bordet. Som privateid selskap skal Norlandia helst også gå med overskudd, men Pettersen mener de likevel kan levere et vel så godt tjenestetilbud som kommunen.

 – Så lenge vi har definert hvilken og hvor mye fagkompetanse som trengs, så er svaret «ja» på det. Norlandia har levert med hensyn til kravene og har dessuten større dekning av sykepleiere enn det var under kommunal drift. De har også lavere sykefravær.

Dyr demensomsorg

Orkerød sykehjem ble opprettet rundt tusenårsskiftet og har vært Moss kommunes spesialsykehjem og kompetansesenter for demens­behandling og -utredning.

Mange lot seg imponere av ­resultatene, og da statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg besøkte Orkerød i fjor sommer, skrøt hun til Moss Avis at demenssatsingen der var «bedre enn jeg har sett noe annet sted i landet».

Ikke dermed sagt at alt var rosen­rødt og på stell under kommunal drift. Det var flere som den gang påpekte hjemmets utfordringer med rekruttering og høyt sykefravær, samt kritiserte daværende ledelse.

Utspillet fra de tre legene om konsekvensene av konkurranse­utsettingen, har derimot ikke gått på den generelle driften, men på forhold knyttet til spesialkompetanse, intern opplæring og satsing på diagnostikk og utredning.

– Orkerød har vært et såkalt kompetansesenter for demensproblematikk, og jeg mener at det faglige nivået nå er for lavt til at det fremdeles kan kalle seg det, ­sier doktor Lorentz Nitter når vi treffer­ ham på hans legekontor i Moss sentrum.

Det er viktig for ham å understreke at dagens ansatte ved Orkerød, så langt han kan bedømme, gjør en fremragende jobb. Han tviler ikke på at dagens beboere får forsvarlig og god omsorg.

– Det som er viktig for meg i ­denne saken, handler ikke om den daglige omsorgen, men om det demensfaglige. Det har vært en betydelig svekkelse av demensutredningen på Orkerød, hevder Nitter, som har jobbet ved hjemmet siden oppstarten.

Satser på kompetanse

Daglig leder Ruud-Hansen avviser Nitters påstander om at det ikke satses nok på kompetanse og utredning under Norlandias drift.

– Vi skal innrømme at det nok var noen feilansettelser og feilplasseringer av personell i starten, og vi måtte rokere underveis. Men vi overtok en institusjon med mange­ ubesatte stillinger og måtte komme i gang med rekruttering raskt.

Hun forteller videre at de satser mye på kompetanseheving innen geriatri og demens, både gjennom intern opplæring, på høyskoler og via tilbud fra Nasjonal kompetanse­tjeneste for aldring og helse.

– Dessuten har en stor andel av helsefagarbeidere som i dag jobber på utredningsavdelingen, lang erfaring fra geriatri og demensomsorg.

Ruud-Hansen forteller videre at en stor andel av hjemmets ansatte har vært, og enda flere skal, gjennom studiepakken Demensom­sorgen ABC og Demensomsorgens ABC miljøbehandling fra Aldring og helse.

Uforutsigbare kostnader

Doktor Nitter understreker til ­Sykepleien at han ikke er prinsi­pielt mot konkurranseutsetting av kommunale omsorgstjenester. Han mener derimot at demensproblematikk har utfordringer som det er vanskelig å ta høyde for gjennom en anbudsprosess.

– Norlandia fikk tilsagnet blant annet på grunn av pris, men det er umulig å forutsi hva en demenspasient vil koste. Det finnes mange ulike typer demens, og én enkelt bruker kan kreve opp til tre ganger så mye ressurser som en annen.

Legen mener å ha sett en generell ­­utvikling der personer med demens, som tidligere ville fått plass på institusjon, nå tas hånd om av hjemmetjenesten. I lettere tilfeller blir ikke sykdommen diagnostisert og utredet, ifølge Nitter, som mener langtidsplasser på sykehjem nå i større grad fylles opp av mer krevende brukere.

– Før var det flere «enklere» brukere og en større aksept for medikamentbruk innen demensomsorgen. Nå stilles krav om eksakte diagnoser og miljøterapi, noe som kan bidra til at flere av de lettere ­tilfellene rett og slett ikke diagnostiseres, men blir gående hjemme, sier Nitter.

Han mener dermed at institusjonene vil få en økende andel ­krevende brukere og at utgifts­nivået vil øke.

– Derfor tror jeg rett og slett ikke det er mulig å tjene penger på demensomsorg – å drive det som butikk, sier han.

Høyre-ordfører Tage Pettersen er av en annen oppfatning.

– I prinsippet mener jeg alt innen helse- og omsorg kan drives av private aktører, men det betinger at kommunen må kunne bestille på en god og tydelig måte og at oppfyllelsen av kravene kan måles, ­sier han.

Han forteller at dersom det i ­tiden fremover blir aktuelt å konkurranseutsette andre kommunale­ ­tjenester i Moss, vil det derimot være til ideelle organisasjoner.

Misfornøyd opposisjon

– Vi er ikke tilfreds med Norlandias drift av Orkerød, sier fraksjonsleder i Arbeiderpartiet, Fred Jørgen Evensen.

– Det er et faktum at kvaliteten på demenskompetansen ved Orkerød har blitt dårligere. Det innrømmet da også rådmannen i Moss tidligere i høst, påpeker Evensen.

Opposisjonen i Moss, ved Arbeiderpartiet, SV og Rødt, lovet under­ valgkampen at de så raskt som ­mulig ville tilbakeføre privatiserte­ og konkurranseutsatte virksomheter til kommunal drift, så snart ­kontraktene åpner for det.

– Vi har aldri sagt at beboerne på Orkerød ikke får god omsorg, men dette handler – som Nitter påpeker – om kontinuiteten og oppbygging av kompetanse, understreker Evensen.

Han sier at hans parti ser prinsipielle utfordringer med konkurranseutsetting av slike tjenester.

– Det blir for det første et ledd til som skal tjene penger. Driften blir også mer lukket, der kommunen står på utsiden i stedet for å ha egne folk som rapporterer direkte.

– Vi ser også private er flinke til å skrive vanntette kontrakter, som sikrer dem progresjon i driftstilskudd, også i år der kommunen må kutte. Dermed blir kommunalt drevne virksomheter ekstra sulteforet.

Ikke profittorientert

– Vi er ikke drevet av profitt, men jobber­ her fordi vi brenner for god demensomsorg og vi betrakter virksomheten som en del av velferdsmodellen, sier daglig leder ved Orkerød Sissel Ruud-Hansen.

Hun påpeker at de må forholde seg til de samme retningslinjer for behandling som andre.

– Vi ruster opp om det trengs, og ønsker å minimere sykehusinnleggelser, da dette ofte oppleves traumatisk for et menneske med demenssykdom.

Ruud-Hansen jobbet også på ­Orkerød da sykehjemmet var ­under kommunal drift.

– Det gjøres mye fint innen kommunal omsorg også, men vi ser at styrken til Norlandia er at de har utrolig gode systemer for intern kontroll og oppfølging.

En av doktor Nitters innvendinger, er at selv om Norlandia­ har gode­ prosedyrer på papiret,­ så svikter det når det gjelder å etterprøve at disse virkelig blir implementert.

– Det stemmer ikke. Vi følger opp gjennom både månedlig intern revisjon og årlig revisjon fra Norlandias kvalitetsteam. Norlandia og Orkerød er dessuten ISO-sertifiserte virksomheter. Det betyr at vi har hatt inne eksterne kontrollører, som har sjekket både våre systemer og hvordan systemene følges opp i praksis.

Krevende og kostbart

Doktor­ Nitter holder fast ved sin kritikk, og forteller at han har opplevd massiv støtte etter sitt innlegg og den etterfølgende avisdebatten.

– Sykepleiere på Orkerød har tatt massiv kontakt og uttrykt enighet med meg. Jeg kjenner også mange pårørende og tror ikke det er en gjengs oppfatting at kritikken er feilplassert.

Nitter forteller at han ønsker en prinsipiell debatt rundt hva som er god demensomsorg, hva det virkelig koster og om samfunnet skal ta seg råd til det.

– Om svaret er «nei, det blir for dyrt», så får man heller være ærlig­ om det. Det er nemlig krevende og kostbart! Vi må løfte diskusjonen­ opp til et høyere nivå enn at dette­ handler om å dekke primære ­behov.