fbpx Sykehusene bruker milliarder på vikarer | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Sykehusene bruker milliarder på vikarer

- Hvorfor skal byråer tjene seg rike på utleie? Ansett heller flere sykepleiere i 100 prosent stillinger, sier Eli Gunhild By.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har samlet inn vikarbudsjettene fra alle helseforetakene via Helseforetakenes innkjøpsservice ( Hinas ). Tallene viser at sykehusene siden 2012, til og med 2. kvartal i 2015, har brukt over 2,6 milliarder kroner på å leie inn sykepleiere, leger og annet helsepersonell.

- Hvorfor har dere gjort denne jobben?

- Vi ville få fakta på bordet. Hvordan ser det ut i dag, og hvordan vil vi at det skal se ut fremover, sier forbundsleder Eli Gunhild By.  (S e tabell over hvert helseforetaks vikarbruk nederst i saken.)

Skjev fordeling

By mener det brukes for mye penger på å leie inn helsepersonell. Hun vil at pengene heller skal brukes til å gi helsepersonell fast ansettelse.

- I hele stillinger?

- Alltid hele stillinger, sier By.

Tallene NSF har hentet inn sier ikke noe om hvor mange som eventuelt ønsker å gå fra vikarjobbing til fast ansettelse.

- Det vi vet ut fra meldingene vi får fra sykepleierne ute, er at de stadig strekker strikken, og springer fortere og fortere, sier hun.

Kvalitet

- Er det viktig om sykepleiere jobber som vikar fremfor som fast ansatt?

- Hvis vi skal ha god kvalitet på helsetjenestene, og det sier helseministeren han vil ha, så er det fast ansatte som gjelder, sier By.

- Faste ansatte kjenner pasientene, og kollegaene. De vet også hvor alt befinner seg. Det er lettere at det skjer feil når det er mange vikarer på jobb, sier By.

Mange vikarer, flere feil

Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten øker faren for uønskede hendelser ved høy vikarbruk. Kunnskapssenteret har derfor laget en sjekkliste for sykehusene som skal sikre at innleide vikarer er kvalifisert for oppgavene.

Ut fra innmeldte hendelser i 2012 og 2013 kom det inn 61 meldinger om uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten knyttet til vikarer. Kunnskapssenteret mener derfor forbedringspotensialet er stort når vikarer er på vakt.

20 av hendelsene som ble meldt inn (33 prosent) førte til betydelig eller moderat skade på pasient. Hos 24 pasienter (39 prosent) ble det ikke observert skade, men hendelsen kunne ha gitt et alvorlig utfall.
I mange av hendelsene har avdelingens faste personale overtatt vikarens arbeidsoppgaver og dermed forhindret uønsket skade.

Eksempel på feil

Mangelfull opplæring i medisinsk-teknisk utstyr:

"Et barn er tracheostomert og ligger tilkoplet respirator. Trenger overtrykksventilasjon. Barnet får metningsfall, blekhet og lufthunger på respirator. Undertegnede tilkalles etter 10 minutter. Respiratoren viser noe flow, men ikke overtrykk. Slange til fukter er glidd av, sannsynligvis ved snuing av barnet. Barnets sykepleier (innleid vikar) har ikke hatt kompetanse til å vurdere årsak til metningsfall og klinikk som ved alvorlig respirasjonsbesvær. Loggen viser at barnet ikke har fått ventilasjonsstøtte i 10 minutter. Dette skyldes for dårlig opplæring i medisinsk-teknisk utstyr og i feilsøking ved brutt respiratorkrets. Konsekvensen var at barnet fikk betydelig metningsfall, men kom seg fort ved etablert overtrykksventilasjon."
Kilde: Meldeordningen

Helsetilsynet bekymret

Ragnar Hermstad i Helsetilsynet
Foto: Helsetilsynet

- Det er større fare for at feil skjer når vikarer er på jobb. Det ser vi blant annet i tilsynssaker som opprettes med bakgrunn i uønskede hendelser. I en relativt stor andel av sakene er det vikarer på vakt når det går galt, sier han.

- Hvorfor er det slik?

- Det handler vel om flere forhold. For det første må sykehuset sikre at innleide vikarer har tilstrekkelig kompetanse på området de skal arbeid med. Videre må de ha opplæring i virksomhetens rutiner, samt at arbeidsgiver også må forsikre seg om at helsepersonellet har tilstrekkelig språklige ferdigheter. Dersom en vikar kommer inn og ikke får tilstrekkelig opplæring i sykehusets rutiner og prosedyrer kan dette resultere i mange uønskede hendelser, sier Hermstad.

Eksempel på feil

Mangler tilgang til medikamenter:
 
"Det er 2 sykepleievikarer som har nattevakt. De tar imot et barn som kommer inn som øyeblikkelig hjelp om natten. Barnet har medfødt hjertefeil og epilepsi. Pasientens mor er med ham. Gutten er kvalm og kaster opp, hadde et epilepsianfall da han var nede på røntgen før han kom opp til avdelingen. Han blir fulgt til WC av mor og en sykepleier, der får han et nytt anfall. Han har ingen perifer venekanyle. Sykepleiervikaren kan da ikke gi Stesolid i.v. og må gi Stesolid rektalt, som ligger inne på medisinrommet, men kommer ikke inn dit da hun ikke har adgangskort. Anfallet gikk over av seg selv etter 3 minutter. Dette kunne ført til en alvorlig hendelse grunnet manglende adgangskort og på grunn av mangel på opplæring til våre vikarer." 
Kilde: Meldeordningen

 

- Handler om god planlegging

På spørsmål om den ustrakte vikarbruken av sykepleiere kan skyldes at de i stor grad er kvinner og mange skal ut i svangerskapspermisjoner, svarer By enkelt og greit nei.

- Dette handler mest om hvordan man planlegger. Et svangerskap varer tross alt i ni måneder. Med god planlegging skal det være greit å sette opp vaktlister ut fra pasientgrunnlag og hvordan situasjonen er på den enkelte post eller avdeling sier hun.

Driftbudsjett vs vikarbudsjett

Eli Gunhild By sier det ut i fra tallene er vanskelig å si om det er sykehus som skiller seg positivt eller negativt ut.

- Helseforetakene har organisert seg forskjellig. Noen har vikarpool, noen bruker vikarbyråer, noen har ansatt egne sykepleiere, mens andre igjen kun leier inn fra eksterne, sier hun.

Her kommer det også an på hvordan man budsjetterer.

- Vårt hovedbudskap er at det er billigere å ansette sykepleiere enn å leie inn. Det betyr at man må flytte noen av budsjettmidlene fra vikarbudsjettet over til det ordinære driftsbudsjettet, sier By.

Geografi ikke vesentlig

Norge er et vidstrakt land.

- Er det geografiske faktorer som spiller inn på vikarbruken?

- Denne undersøkelsen sier ikke noe om det, men ut fra det vi vet, ser det ikke ut til at geografi er avgjørende. Det handler først og fremst om planlegging og organisering, sier hun.

Små marginer

- Er det lukrativt business å drive med utleie av helsepersonell?

- Generelt sett er det svært små marginer knyttet til utleie av helsepersonell, og sterk konkurranse. Det stilles betydelig krav både fra offentlige myndigheter og fra brukerne – enten det er sykehusene eller kommunene-  samtidig som tilgangen på arbeidstakere er begrenset, sier spesialistdirektør i bemanningsbyrået Adecco, Per-Ivar Stokkmo.

Behov for fleksibilitet

- NSF mener det er bedre bruk av penger å ansette flere, fremfor å leie inn personell. Hva mener Adecco?

- I norsk arbeidsliv er hovedregel fast ansettelse, og det er vi positive til. Men det vil alltid være behov for en viss bruk av vikarer for å sikre fleksibilitet, sier  Stokkmo.

Han mener vikarer spiller en viktig rolle for å redusere kostbar overtid og belastningen på fast ansatt helsepersonell.

- Historisk ser vi at det er mange norske sykepleiere som ikke ønsker turnusbelastningen og at sykefraværsprosenten er relativt høy. Videre har vi erfart at det er en tendens til at helsepersonell søker seg til mer sentralt plasserte arbeidsplasser, slik at det er mer utfordrende å rekruttere til utkantstrøk, sier  Stokkmo.

Balansegang

Stokkmo sier det vil ta tid å bygge opp et riktig volum på helsepersonell.

-  Derfor bør det være en fornuftig balanse mellom ansettelser og innleie. Vi mener det er viktig å finne et riktig nivå på fastbemanningen og bruke innleie for å ta unna for topper knyttet til sykefravær, sesongsvingninger, ferieavviklinger og uforutsette behov .

Han tror det er vanskelig å finne en grunnbemanning som alltid dekker alle eventualiteter og topper.

Politikerne må prioritere

- Er det realistisk, slik Adecco ser det, å redusere vikarbruken i helsevesenet?

- Hva som er realistisk avhenger av politiske prioriteringer samt viljen og evnen til å bruke penger på dette.

Stokkmo mener det ikke er ikke Adeccos jobb å vurdere om myndighetene tar de rette valgene.

- Vi forholder oss til de prioriteringene som gjøres, og forsøker å bidra positivt gjennom å tilby samfunnet gode løsninger innenfor de rammene som legges til grunn. 

- Det er større fare for at feil skjer når vikarer er på jobb.

Ragnar Hermstad, avdelingsdirektør i Helsetilsynet
Les også:

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock