Ikke nok å være god i matte

Nyheter
Bildet viser tilfeldige sifre spredd utover.
Fra og med 2016 innføres et minstekrav på 4 i matte fra videregående for lærerstudenter For sykepleierstudenter holder det med generell studiekompetanse.

Sentrale aktører vil ha strengere opptakskrav til sykepleierstudiene. Da er mattekunnskap viktig, men langt fra nok.

«Mattekrav til norsklærere: 4. Mattekrav til sykepleiere: Ingen», utbasunerte Aftenposten i sitt førstesideoppslag første dag etter påske.

I artikkelen påpekes det at en regnefeil i forbindelse med medikamenthåndtering i verste fall kan føre til dødsfall, og at en stor andel sykepleiestudenter stryker på den obligatoriske testen innen medikamentregning.

Komplekst fagfelt

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) var, ifølge avisa, strykprosenten på nevnte test nærmere 53 prosent i fjor.

­- Vi skulle selvsagt gjerne sett at flere kom gjennom i første runde, og vi bruker uforholdsmessig mye ressurser på dette, sier Dag Karterud, leder ved Institutt for sykepleie ved HIOA, til Sykepleien.

Mens Aftenposten i sitt oppslag først og fremst er opptatt av sykepleiestudentenes matematikkunnskap og hvorvidt den utgjør en risiko for feilmedisinering, mener derimot Karterud at andre områder er vel så viktige.

- Et minstekrav til mattekarakter vil ikke alene løse kompetanseutfordringene innen sykepleierutdanningen. Sykepleie er et komplekst og sammensatt fagfelt, og jeg er mer opptatt av at generell god kommunikasjon og språkforståelse – både muntlig og skriftlig – er av avgjørende betydning.

HIOA har blant annet søkt om en forsøksordning med et minstekrav til 3 i norskkarakter.

9 av 10 ser språkproblemer

Ifølge en undersøkelse NRK gjennomførte tidligere i år blant over 4000 medlemmer i Norsk Sykepleierforbund, mente 90 prosent det var språkproblemer i helsevesenet.

45 prosent svarte at de selv hadde opplevd språkproblemer med kolleger.

- Vi har gode systemer for å unngå feilmedisinering – langt bedre enn på andre områder. Derfor er det viktig å se dette i et større perspektiv, og jeg mener derfor det blir meningsløst for eksempel å sette karakterkrav i matematikk og norsk opp mot hverandre, sier Karterud.

Han forteller at de spesielt merker store utfordringer blant studenter som ikke har norsk som morsmål, og som derfor ikke har knekket alle språklige koder.

- Det går på kommunikasjon, på hvordan beskjeder blir gitt og oppfattet i det daglige. Vi ser det blant annet under praksisperioder og ved eksamen.

Minstekrav i norsk, engelsk og matte

Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon (NSF Student) har tidligere tatt til orde for et minstekrav om karakteren 3 i både matematikk, norsk og engelsk for sykepleierstudenter.

- Vi har ikke vedtatt noen prioritert rekkefølge mellom disse fagene, men er opptatt av at det blir generelt høyere opptakskrav for studiet, sier leder i NSF Student Mia Andresen.

Hun påpeker at det i dag er store variasjoner mellom hvor vanskelig det er å komme inn på sykepleierstudiet ved ulike utdanningsinstitusjoner.

- Mens det enkelte steder er tilstrekkelig med generell studiekompetanse, kreves det opp mot fem i snittkarakter andre steder. Vi mener kompetansen studentene har ved studiestart er av vesentlig betydning, og at man ikke skal være redd for å stille krav til en yrkesgruppe som har så stort ansvar som sykepleiere.

Nok søkere

Andresen mener evne til logisk tenkning og god kommunikasjon er vesentlige grunnforutsetninger for en sykepleierstudent. Matematikkompetanse hører her naturlig med i helhetsbildet.

- Du kan jo spørre deg selv: Ønsker du en sykepleier som er svært god til å holde deg i hånden, eller en som gir deg riktig dose til riktig tid? Vi ser at det begås mange medisineringsfeil i dag, og selv om vi har systemer som skal forhindre dette, så viser det seg i praksis at de ikke alltid holder mål.

Ifølge Andresen er det i dag nok søkere til det totale antallet studieplasser innen sykepleierutdanning, slik at høyere opptakskrav ikke vil gi færre sykepleiere totalt sett, slik enkelte frykter.

- Vi ser i dag at et stort antall sykepleierstudenter faller fra underveis i studiene, samt at mange ikke gjennomfører på normert tid og må ta deler om igjen. Dette er sløsing med tid og lærerressurser som kunne reduseres gjennom høyere opptakskrav, mener Andresen.

Les også: