fbpx Livsviktig pleie Hopp til hovedinnhold

Livsviktig pleie

Bildet viser et tent stearinlys
- Skadene har ført til ytterligere behandling og kirurgi, og mye smerter for disse pasientene, Rolf Gunnar Jørstad. Foto: Colourbox

De siste fem årene har minst åtte personer dødd på grunn av manglende pleie. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) tror mørketallene kan være store.

Fra 2010- 2014 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) gitt medhold i 54 saker hvor mangelfull pleie og oppfølging har gitt skader og i åtte tilfeller endt med dødsfall.


Sår og smerter

17 av sakene som NPE har gitt medhold, gjelder liggesår og trykkskader som kunne vært unngått med riktig oppfølging.

- Resultatet for pasientene er sår som ikke vil gro og som kan være svært smertefulle, sier direktør i NPE, Rolf Gunnar Jørstad.

17 av sakene som NPE har gitt medhold, gjelder liggesår og trykkskader


Amputasjon og brannskader

- I fire av sakene har manglende oppfølgingen ført til amputasjon av et eller begge beina.I en sak har en pasient måtte amputere en tå som følge av manglende oppfølging, sier  Rolf Gunnar Jørstad.

I fem saker har pasienten fått brannskade.

- I to av disse sakene døde pasienten av skadene, sier Jørstad.

I fem saker har pasienten fått brannskade.

Fallskader

Bilder av direktør i Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Rolf Gunnar Jørstad .
Foto: NPE

- Vi mener at disse fallene kunne vært unngått med bedre sikring og bedre tilsyn, sier  Jørstad.

Han opplyser at det er store og kompliserte benbrudd som er den hyppigste skaden etterfall.

- Skadene har ført til ytterligere behandling og kirurgi, og mye smerter for disse pasientene, sier Jørstad.


Dødelige konsekvenser

11 saker gjelder ulike problemstillinger. Noen av sakene dreier seg om manglende tømming av kateter.

- En pasient fikk hjerneblødning vi mener kunne vært unngått med bedre oppfølging. En pasient med diabetes døde fordi pasienten ikke fikk ikke riktig og tilstrekkelig oppfølging, og en pasient fikk ikke tømt tarmen og døde som følge av det, sier Jørstad.

En pasient med diabetes døde fordi pasienten ikke fikk ikke riktig og tilstrekkelig oppfølging


- Alle kunne vært unngått

Ifølge NPE handler alle disse sakene om manglende behandling og oppfølging i sykehus og sykehjem.

- Vi har gitt medhold i disse sakene fordi vi mener at skadene kunne vært unngått med bedre oppfølging og pleie, sier Jørstad.

Vi mener at skadene kunne vært unngått


Gjør inntrykk

- Dette er alvorlige og triste saker som gjør inntrykk. Vi ser i disse sakene at pasienter som allerede er til dels alvorlig syke blir enda dårligere fordi de ikke får tilstrekkelig oppfølging og pleie, sier NPEs direktør.

Pasienter som allerede er til dels alvorlig syke blir enda dårligere 


Livsviktig pleie

- I åtte av sakene har vi i NPE vurdert at pasientene døde som følgende av den mangelfulle oppfølgingen. Vi mener at disse dødsfallene kunne vært unngått med bedre pleie og oppfølging, sier Jørstad.

De fleste av disse pasientene er eldre pasienter, som er en sårbar pasientgruppe.

- De klarer ikke alltid selv å gi beskjed om noe er galt, og det er ekstra viktig at disse pasientene får god oppfølging i helsetjenesten, sier han.

Vi mener at disse dødsfallene kunne vært unngått 


Mørketall

- Vi regner med at det er mørketall, vi skulle nok ha mottatt flere saker som knytter seg til denne pasientgruppa, tror Jørstad.

NPE mener dette er en gruppe som ikke alltid har like enkelt for å ivareta sine rettigheter. Det er ofte pårørende som melder saken til NPE.


Helsepersonell må informere

- Det er grunn til å tro at det kan være enda flere som kan ha rett til erstatning etter å ha fått mangelfull pleie og oppfølging, sier Jørstad.

Han oppfordrer helsepersonell til spesielt å informere pårørende om mulighetene for å søke erstatning etter en feilbehandling som har ført til en skade.

- Dessverre tror jeg NPE har helt rett i at det er store mørketall i denne statistikken


Tror NPE har rett

Åtte personer er døde, og NPE tror mørketallene er store.

- Hva tror NSF?

- Dessverre tror jeg NPE har helt rett i at det er store mørketall i denne statistikken, sier forbundsleder, Eli Gunhild By.

Hun synes det er trist at pasienter og pårørende opplever helse- og omsorgstjenester som svikter.

- Samtidig er det også utfordrende for det involverte helsepersonellet, sier By.

Hun sier at NSF er opptatt av at pasientenes situasjon og behov for sykepleie skal styre tilgangen på bemanning og kompetansesammensetning.

- Vi erfarer dessverre at disse prinsippene utfordres i hverdagen både i sykehus og sykehjem, sier hun.
 

Uforsvarlig hektisk

Bildet viser lederen av Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By
ØNSKER ØREMERKING: NSF-leder Eli Gunhild By er skuffet over at regjeringen ikke vil øremerke midler til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Foto: Marit Fonn

- Hvordan kan dette gå så galt?

- I en hektisk arbeidshverdag med mye fokus på pasientforløp, kortere liggetider og produksjon/effektivitet kan de grunnleggende sykepleiefaglige observasjoner og tiltak dessverre skyves i bakgrunnen, sier Eli Gunhild By.

Hun mener sakene til NPE er en viktig påminning om betydningen av det helt basale i sykepleien i form av tilgjengelig og kompetent observasjon og oppfølging av pasientene. 

Sakene til NPE er en viktig påminning om betydningen av det helt basale i sykepleien


Helsepersonells ansvar

- Hvem har ansvaret?

- I følge lovverket har både det enkelte helsepersonell og ledere ansvar for forhindre at uønskede hendelser skjer. Vi har alle et individuelt ansvar for forsvarlig yrkesutøvelse og ledere har ansvar for å legge til rette for dette, sier By.    

Hun mener det samtidig er viktig å skape en lærende kultur og erkjenne at dette forebyggende arbeidet er noe helsepersonell aldri blir ferdig med.

- Gjør vi det, har vi ikke tatt inn over oss den risiko som er forbundet med helse- og omsorgstjenesten, sier hun.  


Lederansvar

- Hvor stort ansvar bør sykepleielederne ta?

Sykepleiere med lederansvar har sammen med andre ledere i sektoren et stort ansvar og en svært viktig rolle å spille både i legge til rette for forsvarlig og omsorgsfull hjelp og en felles kultur for forebygge, fange opp, og å lære av hendelser og avvik, sier By.

Hun minner om viktigtigheten av at ledere tar ansvar for god kommunikasjon med pasienter og pårørende.

- Og at involvert helsepersonell tas med i oppfølging av slike hendelser, sier hun.

Kunnskapsbasert praksis forutsetter helsepersonell og ledere som tar sitt ansvar i hverdagen

Master vs basic

Diskusjonen om mastersyke går høyt.

- Men bør man ikke sikre at sykepleiere kan det helt basale før man diskuterer videreutdanning?

- Jeg tenker at dette alvorlige temaet understreker behovet for både grunnleggende kompetanse og oppdatert sykepleiefaglig kunnskap i tjenestene. Her er det ikke et enten eller, men et både og, sier By og legger til:

- Kunnskapsbasert praksis forutsetter helsepersonell og ledere som tar sitt ansvar i hverdagen, og en kontinuerlig kunnskapsutvikling og bruk av oppdatert kunnskap også i sykepleiefaget.

LES OGSÅ:

Her går det galt

Pasientskader kan halveres

 

I fire av sakene har manglende oppfølgingen ført til amputasjon av et eller begge beina

Rolf Gunnar Jørstad
Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.