- Bare en ekstra tallerken på bordet?
123 kommuner svikter i oppfølgingen av barn i fosterhjem. Nå må de skjerpe seg.
Over 10 000 barn bor i fosterhjem i Norge.
Fosterbarn forteller:
”Du sitter der
med to voksne som plutselig skal være foreldrene dine. De har
regler og oppgaver til deg som du aldri har hatt før. Du må stadig
jobbe for å lære og utvikle deg. Vaner og andre ting du er vant med
å gjøre må gjøres om og forbedre seg. I min fosterfamilie sier vi
alltid at jeg på en måte er på ”treningsleir”. Jeg
trener hver dag. Trener på å åpne meg, snakke om følelsene mine og
la folk komme inn i livet mitt. Ting jeg har hatt vanskeligheter
med før og som jeg plutselig må jobbe for å gjøre om
på.”
Sitat fra "- Bare en ekstra tallerken på bordet?"
Sårbare
fosterbarn
En norsk
studie fra 2013
viser at over halvparten av fosterbarna i studien hadde minst en
psykisk lidelse. Det er nesten ti ganger så vanlig som hos
skolebarn ellers.
Landets fylkesmenn har de to siste
årene gjennomført tilsyn med hvordan kommuner følger opp
fosterbarna. 94 barneverntjenester som tilsammen
omfattet 151 av landets kommuner er undersøkt.
- Resultatene av undersøkelsene gir grunn til bekymring, skriver Helsetilsynet i tilsynsmelding 2014.
Lovbrudd i 123 kommuner
Tilsynenen viste at 71 av barnevernstjenestene i 123 kommuner, bryter loven. Det vil si at barn i fosterhjem som får oppfølging fra disse 123 kommunene, ikke er sikret forsvarlige tjenester
- Sårbare barn og unge får ofte et tilbud preget av tilfeldigheter og ut fra den enkelte saksbehandlers eget skjønn, ifølge Helsetilsynet.
Svært
alvorlig
Statens helsetilsyn vurderer de samlede funnene som svært alvorlige.
- Barn i fosterhjem er i en sårbar situasjon. De har behov for og krav på individuelt tilpasset oppfølging fra barneverntjenesten, skriver Helsetilsynet i sin vurering i samlerapporten: "- Bare en tallerken ekstra på bordet?".
Helsetilsynet gir klar beskjed til de 123 kommunene som bryter lovverket om å rydde opp. Samtidig sender de følgende melding til alle landets kommuner:
- Det er ikke nødvendig å vente på tilsyn. Barn som bor i fosterhjem trenger ekstra hjelp. De har behov for det. Loven gir dem rett til det. Kommunal barneverntjeneste har ansvaret.
- Sterk lesning
- Dette er sterk lesning. Bekymringen rundt fosterbarnas situasjon er ikke ny, men det store omfanget når det gjelder lovbrudd når det gjelder faglig forsvarlig praksis gjør inntrykk, sier leder av NSFs Landsgruppe av helsesøstre, Kristin Waldum-Grevbo.
Hun har i løpet av det siste året hørt på mange ungdommer som har vært utsatt for omsorgssvikt.
- Det som har gjort mest inntrykk er deres fortellinger om i hvor liten grad de selv er blitt involvert i tiltakene som er satt i gang av hjelpeapparatet. Dette ser ut til å være et hovedfunn her også. Barn og unges rett til medvirkning må tas på alvor, sier Waldum-Grevbo.
Helsesøsterlederen mener alle som jobber med barn må snakke med barna også, ikke bare om.
- Det å bli hørt, det oppleve å ha kontroll over eget liv er en forutsetning for god helse, sier hun.
Må samarbeide
Waldum-Grevbo mener helsesøstre har en viktig rolle i forhold til å bidra til at elever kan fullføre skoleløpet.
- Men det forutsetter et tett samarbeid mellom elev, skole, skolehelsetjeneste og andre instanser. Dette krever tilstedeværelse. Når det gjelder barn på helsestasjonen er det viktig at barnevern og helsestasjon samarbeider tett. Informert samtykke, slik at vi kan gi hverandre god informasjon er viktig i så måte, sier hun.
- Snakk med barna!
Når det gjelder det å snakke med barna har det, etter Waldum-Grevbos mening, vært for lite vektlagt i barnevernets arbeid.
- De siste årene har jeg hørt om gode tiltak mange steder for å
bedre dette. I Oslo har for eksempel ansatte i barnevernet hatt et
opplegg kalt "barnesamtalen". Denne rapporten viser
at barns medvirkning bør være et hovedsatsningsområde videre, sier
hun.
Svikt på alle områder
- Svikt i oppfølgingen av barnet: Barneverntjenestens besøk i fosterhjemmet
Barn i fosterhjem skal i henhold til lovkrav ha minimum fire besøk i året fra barneverntjenesten. I over halvparten av barneverntjenestene hvor det sviktet, fikk barna for få besøk.
- Svikt i oppfølgingen av barnet: Barnets rett til medvirkning
Barn som er fylt syv år, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelser i saker som berører dem. Det er et gjennomgående trekk at barneverntjenesten i liten grad dokumenterer sin virksomhet. Dermed var det i mange tilfeller ikke mulig å vite om barnet var snakket med, eller om det ikke var dokumentert noe om eller fra samtalen.
- Svikt i oppfølgingen av barnet: Nødvendig råd og veiledning til fosterforeldrene
Fosterforeldrenes oppdrag er å gi barnet et trygt og godt hjem. En viktig forutsetning er at barneverntjenesten er tilgjengelig for å gi nødvendig oppfølging. I et mindre antall av de barneverntjenestene der det var lovbrudd eller forbedringsområder gjaldt lovbruddene og forbedringsområdene dette området.
- Svikt i oppfølgingen av barnet: Barnevernfaglige vurderinger og dokumentasjon
I over halvparten av barneverntjenestene hvor det ble avdekket lovbrudd, var det lovbrudd på ett eller begge disse tilsynsområdene.
- Svikt i oppfølgingen av barnet – ledelse og kontroll (internkontroll)
I samtlige 71 barneverntjenester hvor det ble avdekket lovbrudd eller forbedringsområder gjaldt dette for alle eller flere deler av styringsaktivitetene.
- Svikten ble ytterligere forsterket ved at ledelsen i kommunen ikke fulgte med på om barna fikk forsvarlige tjenester. Opplæring var ofte fraværende eller mangelfull. De ansatte var heller ikke opplært til å melde fra om feil. I mange kommuner var det uklart hvordan saksbehandlerne skulle løse de ulike oppgavene. Videre var det ingen i ledelsen som kontrollerte at oppgavene ble utført, ledelsen oppdaget heller ikke feil som ble gjort, og dermed ble det ikke gjennomført forbedringsarbeid. De samme feilene kunne dermed gjentas om og om igjen, står det i rapporten.
0 Kommentarer