– Psykiatriske sykepleiere må melde mer

Helsepersonell sender svært få bekymringsmeldinger til barnevernet i Oppland. Det ser ut til at helsesøstrene er flinkere enn de psykiatriske sykepleierne i kommunene.
Hvis Oppland er representativt for norske fylker, står det
dårlig til med helsepersonells vilje eller evne til å melde sin
bekymring til barnevernet. Helsetilsynet i Oppland har utført en
kartlegging av fylkets 26 kommuner fra 2008 til og med 2010. De har
sett på hvor mange bekymringsmeldinger som kommer fra hvilke deler
av helsetjenesten til kommunenes barnevern. Så vidt de kjenner til,
er dette første gangen det gjøres i Norge.
– Her er det mange nuller. Det er
bekymringsfullt. Selv om det ikke finnes noen fasit på hvor mange
meldinger barnevernet bør få inn i løpet av et år, er det antakelig
en underrapportering, sier seniorrådgiver Tony Heyerdahl hos
Fylkesmannen i Oppland. Helsesøstrene flinkest Helsestasjon og skolehelsetjeneste er den
helsetjenesten som sender flest bekymringsmeldinger i Oppland. På
de tre årene kom det totalt 290 bekymringsmeldinger herfra, til
tross for at sju kommuner ikke har svart for denne helsetjenestens
del. Sykehus/poliklinikk og andre deler av spesialisthelsetjenesten
for barn kommer på andreplass, med totalt 209 meldinger. Så følger
fastleger, sykehus/poliklinikk/andre deler av
spesialisthelsetjenesten for voksne, annet helsepersonell i
kommunen som psykiatriske sykepleiere, tannleger og til slutt
legevakt, med 73 meldinger på tre år. – Vi er særlig overrasket over at
psykiatriske sykepleiere kommer så langt ned på lista. De varsler
mindre enn leger til tross for at de kommer borti mange foreldre
med omsorgsansvar. De bør reflektere mer rundt hva en psykisk syk
forelder kan klare av omsorgsansvar, sier Heyerdahl. Totalt varslet denne gruppen 135 ganger på
tre år i Oppland fylke. Gran kommune utmerker seg ved å ha mange
meldinger både fra psykiatriske sykepleiere og helsesøstre. Liten andel fra helsepersonell Lesja og Vestre
Slidre svarte ikke på undersøkelsen og fem av kommunene svarte ikke
på alle områdene. Dermed kan ikke Helsetilsynet si hvor stor andel
av bekymringsmeldingene disse sju kommunene har fått til
barnevernet, som er sendt fra helsepersonell. To kommuner skårer lavt - i Gausdal og
Gjøvik kommer mellom 0-15 prosent av meldingene fra helsepersonell.
I disse kommunene kommer også svært lite fra psykiatriske
sykepleiere. I seks kommuner har helsepersonell en andel
på mellom 15-30 prosent, fem kommuner har mellom 30-45 prosent, to
kommuner har mellom 45-60 prosent og fire kommuner har over 60
prosent. – Vi har ingen formening om hvor stor denne
prosentandelen bør være fra helsepersonells side, men det maner til
refleksjon når tallene er så små eller når det ikke er meldinger
overhodet fra helsepersonell som har kontakt med mange barn og
deres foreldre, sier Heyerdahl Kommunene må ta grep Helsetilsynet i
Oppland vil nå tilbakeføre resultatene til kommunene, og så blir
det opp til den enkelte kommune å gjøre noe med det. – Vi overlater refleksjonsoppdraget til
kommunene. Vi ber også om å få tydeliggjort opplæringsbehovet hos
kommunene, sier Heyerdahl. – Kan de lokale helsetilsynene hjelpe til med det? – Vi har et rådgivningsoppdrag, så der bør
vi kunne bidra ja, sier Heyerdahl. – Hva tenker du er årsaken til de lave tallene fra
helsepersonell? – Det har vi tenkt mye på, men vi hører jo
stadig at for eksempel leger gjerne viser til at det kan forstyrre
den terapeutiske alliansen. Ellers krever det en profesjonell
tenkning og tilnærming når du ser eller mistenker skade på en unge.
Det krever absolutt sitt. – Trening for eksempel? – Ja, og en terapeutisk sikkerhet og
metode. – Bør dette mer inn i grunnutdanningen til sykepleierne? – De bør i hvert fall ha en kunnskapsbasis
om dette, sier Heyerdahl. Tall og grafer fra undersøkelsen vil legges
ut på nettsiden til
Helsetilsynet i Oppland etter hvert.
Mest lest
Forskningens ABC
Alt du trenger for å finne, forstå og bruke forskning i sykepleieutdanningen.
0 Kommentarer