– Sykepleier og healer går ikke ihop

I slutten av november ga den liberale tankesmien Civita ut en rapport, forfattet av jusstudent og tidligere Unge Høyre-leder Paul Joakim Sandøy. Han argumenterer for et tydeligere skille mellom evidensbasert vitenskapelig skolemedisin og mer udokumenterte alternative behandlinger.

Engasjerer

– Du kan gjerne være sykepleier, og gjerne healer, men ikke begge deler samtidig, hevder han og fortsetter:
– Alle må få tro på det de vil. Men staten skal ikke ha noen religion. Valget om å benytte seg av alternativ behandling skal være fritt, men det faller utenfor helsevesenets ansvarsområde.
– Hvorfor skrev du rapporten?
– Alternativ behandling engasjerer folk, blant annet i blogger på nettet og programmer på tv. Men jeg har savnet den politiske debatten. Denne rapporten er ment som et slags bakgrunnsnotat for det. 

Ikke blande inn flere

Alternativ behandling har ulike definisjoner. Civita-rapporten bruker «behandling uten plausibel forklaringsmodell og/eller dokumentert effekt, med formål å helbrede eller lindre sykdom og lidelser». De vanligste er kiropraktikk, akupunktur, soneterapi, osteopati, naprapati, healing og homøopati.
Sandøy er klar over at mye av behandlingen innenfor helsevesenet også mangler dokumentasjon, samtidig som enkelte alternative behandlinger har en viss dokumentert effekt. Men mener løsningen ikke er å blande inn flere behandlingsmetoder uten dokumentert effekt i helsevesenet ved å åpne opp for alternativ behandling.

Åtte forslag

Rapporten lister opp konkrete forslag som kan tydeliggjøre skillet og gi et sterkere forbrukervern. Sandøy understreker at den ikke er et innspill i debatten om hva som virker og ikke virker, men legger forskningskonsensus til grunn. 
– Jeg er verken lege, forsker eller alternativ behandler. Jeg har min bakgrunn fra juss og politikk, og det er dette jeg først og fremst skriver om. 
Kortversjonen av forslagene er:

• Still krav om vitenskapelig tilnærming for leger, slik de har det i Sverige. Dette bør gi føringer for legelisensen. 
• Fjern momsfritaket for alternative behandlere. Det bør være et grunnleggende prinsipp at staten ikke finansierer alternativ behandling. 
• Fjern homøopatiske remedier fra apotekene. Apoteksalg kan gi inntrykk av at midlene har effekt i medisinsk forstand. 
• Endre refusjonsordningen for kiropraktorer, slik at denne bare gjelder for ryggplager.
• Endre eller legge ned NAFKAM/Nifab (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin og Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling).
• Lovfest ansvarsbetingende norm for alternative behandlere.
• Strengere krav til frivillig registerordning slik at man får sterke utøverorganisasjoner.
• Endre ordlyden i alternativ behandlingsloven. I dag kan man få unntak fra å behandle alvorlig syke og allment smittefarlige sykdommer dersom målet er «å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse». Sandøy foreslår å stryke dette vilkåret.

Stille fra NSF

Rapporten utløste blant annet en «Debatten»-sending på NRK 27. november. Men alt «pepperet» som Sandøy hadde fått advarsler om, uteble. Og den store politiske debatten om alternativ behandling som var målet med rapporten, har også latt vente på seg.
– Dine konkrete forslag bør jo være en gull­pakke for politikerne?
– Jeg har jo vært politiker selv og vet at de ikke leser hele rapporter, derfor har jeg listet opp de åtte forslagene i sammendraget.
– Hva sier helseminister Bent Høie?
– Jeg har ikke snakket med ham, men han har fått rapporten og jeg tror det kommer en politisk diskusjon rundt dette snart. Høie har jo omtalt sin tidligere åpenhet for alternativ behandling i forbindelse med den trafikkskadde søsteren som hans «ungdomssynd».
– Og hva sier helseprofesjonenes fag­­­-organisasjoner?
– De har vært totalt fraværende, med unntak for kiropraktorene. Det er synd, for jeg tenker at fagorganisasjonene må på banen for at det skal bli en politisk behandling av dette.

Pasientnær

– Bør sykepleiere lese rapporten?
– Ja! Sykepleierne står nærmest pasientene når de er i en sårbar posisjon. Vi vet at rundt 18 prosent av oss benytter seg årlig av alternativ behandling. Da må sykepleierne vite hva det dreier seg om, og de må kunne rådgi uten å latterliggjøre­ pasienten, hvis de selv er skeptiske.
– Men flere sykepleiere enn leger er positive til det alternative. Noen gir også slik behandling eller­ anbefaler det til sine pasienter. Hvorfor foreslår du ikke samme krav til vitenskapelig tilnærming for sykepleierne som for legene?
– Sykepleiere har et større omsorgsansvar enn legene, og i dét perspektivet synes jeg de har et større spillerom. Men jeg mener også sykepleiere­ bør utvise varsomhet med ikke-evidensbasert behandling. Og de må ha oversikt over hva som har og ikke har dokumentert effekt.

Informere

Sandøy peker på at det kommer også an på hvor langt fra vitenskapelig evidens det alternative er.
– Akupunktur mot smerter, kvalme og klimakterieplager er vist å ha en effekt, men ikke mye mer enn ved juksenåler. Det vil si at man ikke kan forklare effekten, selv om det er kraftig placebo. Hvis sykepleierne og jordmødrene informerer om dette, er det greit. Men dersom de ber en kreftpasient prøve homøopati, er det grunnleggende ugreit.

Ikke forbud

Sandøy understreker at han har blitt mer positiv overfor alternativ behandling i arbeidet med rapporten, og at han ikke vil forby det. 
– Vi er ikke et land fullt av kvakksalvere, og jeg vil ikke gjeninnføre kvakksalverloven, forsikrer han.