Mot ny storstreik

– Det er 15 år siden sist det var storstreik og fagbevegelsen stod samla. Den gangen var det mot kutt i sykelønnsordninga. Nå er det arbeidsmiljølova. Unio har gjort klart til å være med i fremste rekke. Jeg håper dere blir med, sa Anders Folkestad til stor applaus fra en fullsatt sal på årets Unio-konferanse i går.

Hvis det blir politisk streik, blir det i slutten av januar eller i begynnelsen av februar når proposisjonene skal behandles i Stortinget. Det blir i så fall en samlet fagbevegelse som vil stå bak protesten mot de foreslåtte endringene i dagens arbeidsmiljølov. Sist gang fagbevegelsen stod like samlet, var i 1998, altså 16 år siden.

NSF er streikeklare

Forbundsleder i Norsk sykepleierforbund, Eli Gunhild By, er også streikeklar. Hun mener forslaget til den nye arbeidsmiljøloven er et skritt i motsatt retning av det regjeringen tidligere har sagt at den ønsker.

– Vi vet at i hvert fall Høyre er tydelig på at de er et kompetanse-parti. De mener at høy kompetanse gir bedre pasientbehandling. Men hvordan skal regjeringen nå de målene når den samtidig driver en arbeidsgiverpolitikk som gjør at det blir vanskeligere både å rekruttere og å holde ut i jobben, spør hun.

By frykter også at hvis regjeringen først får det som den vil, kan det bli vanskelig å få arbeidstakerrettighetene tilbake.

– Vi vet fra før at det er vanskelig å reversere endringer der du svekker arbeidstakernes stilling.

– Hvor langt er NSF villig til å gå i denne kampen?

– Det kommer vi tilbake til etter at proposisjonen om arbeidstid er presentert, sier forbundslederen.

Paneldebatt

På Unio-konferansen var det paneldebatt med representanter fra Høyre, FrP, Venstre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV. Opposisjonspolitikerne skjønte ikke hvordan regjeringspartiene kunne si at endringene de foreslår i arbeidsmiljøloven kan bidra til flere og bedre arbeidsplasser når de tar vekk vernet til de svakeste.

– Jeg blir så frustrert over at de skyver de svakeste foran seg og påstår at de som sliter skal få det bedre ved at flere er på midlertidige kontrakter. Det er så feil, sa Trygve Slagsvold Vedum fra Sp.

– Den største brukeren av midlertidige ansettelser er offentlig sektor. Vi vil myke opp for å skape mer fleksibilitet og mer forutsigbarhet, repliserte Venstres Terje Breivik.

– Se på høringsuttalelsene fra både fagbevegelsen og brukerorganisasjoner som Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. Tror regjeringen at den vet bedre enn dem? Fast ansettelse representerer et vern for de svakeste arbeidstakerne. Dere tar vekk det vernet, sa Audun Lysbakken fra SV.

Endret maktfordeling

Både han og Jonas Gahr Støre var klare på at lovforslaget handler om endret maktfordeling i arbeidslivet.

– Hvis man åpner for midlertidige, blir det flere av dem. Og det er ikke slik at de kommer utenfra. Det er de faste som går over til å bli midlertidige. I dag er andelen på 10 prosent. Med forslaget til regjeringen vil vi havne på hver fjerde ansatte, sa Støre og viste til Sveriges erfaringer hvor det på få år har blitt en dobling av midlertidige ansettelser.Da reagerte helseminister Bent Høie og mente en slik argumentasjon ville oppfattes arrogant av svenskene når Støre ikke tok med i resonnementet at dette var i en presset periode for Sverige med finanskrise.
 

Støres løfte r

Paneldebatten handlet også om regjeringens satsing på folkehelse, og at den reverserer profesjonsnøytraliteten i helselovgivningen, to saker som By applauderer.
En gjennomgang utført av Sykepleien viser at kun halvparten av midlene til skolehelsetjenesten ble brukt til det de skulle.

– Vi må vise våre medlemmer der ute hvordan de skal ta ansvar og få tak i de pengene, sier By.
Lysbakken og Støre mente midlene til skolehelsetjenesten måtte øremerkes for at de ikke skulle forsvinne i det store kommunesluket. Dette var nye takter fra Støre, og forbundsleder By noterte seg det fornøyd.

– Jeg noterte det på mobiltelefonen min at Støre sa dette den 9. desember 2014. Det skal jeg følge ham opp på hvis han kommer i posisjon, lover hun.