Norsk helsetjeneste skårer dårlig

Det er Kunnskapssenteret som har håndtert den norske delen av undersøkelsen. 

- Resultatene viser at det er få områder der Norge gjør det spesielt bra, men det er mange områder hvor Norge kan strekke seg etter praksis i andre land, skriver Kunnskapssenteret i en pressemelding.

Her gjør Norge det bra

På disse områdene gjør Norge det bedre enn gjennomsnittet i de ti andre landene:
• Mindre individuelle begrensninger i bruk av helsetjenester på grunn av kostnad
• Flere har fast lege
• Bedre tilgjengelighet til helsetjenester utenfor kontortid
• En større andel gir omsorg til andre som trenger det, og av disse er andelen som gir omsorg til personer utenfor familien større
• En større andel velger å være uten private tilleggsforsikringer
• En lavere andel har opplevd problem med å betale for helsetjenester
• Bedre generell vurdering av helsevesenet

Her gjør Norge det dårlig

Sammenliknet med gjennomsnittet i de andre 10 landene, kommer Norge dårligere på disse områdene:

• Færre får svar samme dag når de ringer sitt faste legekontor med et spørsmål i åpningstiden
• Flere må vente på legetime 
• Færre erfarer at fastlegen tar seg god nok tid, oppmuntrer til å stille spørsmål eller forklarer ting slik at de er lette å forstå
• Ventetid før time hos spesialist er lengre
• Flere har erfart at fastlegen virket lite oppdatert på tiltak gjort av spesialist
• Færre har erfart at fastlegen/fastlegekontoret hjelper til med koordinering av tjenester
• Færre har erfart at spesialister forteller om behandlingsalternativer og at spesialister involverer pasienter i beslutninger om egen helsehjelp
• Blant personer som bruker faste medisiner er det langt færre i Norge som oppgir at medisingjennomgang er gjennomført
• Blant personer som har erfart utskrivning fra sykehus, er det langt færre i Norge som har fått informasjon som er nyttig med tanke på mestring av tilstanden hjemme
• En lavere andel i Norge beskriver helsa si som «God, «Meget god» eller «Utmerket»
• Færre i Norge har bekreftet å ha fått informasjon som skal styrke egen håndtering av kroniske tilstander
• Blant personer med en kronisk tilstand er det færre som har en behandlingsplan, og de norske svarerne er mer forbeholdne når det gjelder nytten av planen de har
• Færre i Norge har et helsepersonell som fungerer som støtte mellom legebesøkene
• Flere bruker tobakk i Norge, og blant dem er det færre som sier de har fått informasjon om helserisiko og råd angående slutting
• Uttrykt i antall timer, yter gruppen i alder 55 år eller eldre mindre uformell omsorg til andre
• Langt færre har tatt stilling til hvordan beslutninger skal fattes dersom de selv ikke kan gi uttrykk for egne preferanser med hensyn til behandling ved livets slutt.

Her kan vi bli bedre

Ifølge Kunnskapssenteret samsvarer funnene i denne undersøkelsen med hva lignende undersøkelser har vist tidligere.

- Bedømt etter de områdene hvor ytelsene i det norske helsesystemet ligger etter ytelsene i land det er rimelig å sammenlikne med, er det disse forbedringsom-rådene som peker seg ut, ifølge Kunnskapssenteret:

• Brukerinvolvering
• Brukerorientering
• Samordning mellom tjenester
• Ressursutnyttelse (bedre utnyttelse av brukernes egen ressurser)
• Tilgjengelighet, i form av redusert ventetid

- På den andre siden er andelen som gir en positiv alt i alt- vurdering av helsetjenesten stor i Norge. Færre enn i de andre landene må avstå fra helsetjenester på grunn av økonomiske begrensninger, og flere velger å greie seg uten tilleggsforsikringer, melder Kunnskapssenteret.

Her kan du lese hele rapporten.