fbpx Guttejuks Hopp til hovedinnhold

Guttejuks

Det er kanskje ikke sykepleieoppgaver de ikke har lyst på.

Er det på tide å diskriminere gutta fram i sykepleieutdanningen?

Det vil seg ikke for menn i sykepleien. Samme hvor mye politikere sier at vi trenger dem, fortsetter norske menn å glimre ved sitt fravær. Menn velger ikke å jobbe med pleie og omsorg. Riktignok bemanner mannlige sykepleiere akuttmottaket på sykehusene, og de er å se i de mer teknisk orienterte spesialiseringene innen sykepleie. Men det er akkurat så langt de vil strekke seg. Gutter med interesse for å bidra med noe i helsetjenesten, blir heller noe innen administrasjon eller data.

Det er mulig å bare godta dette faktum, men premisset blir helt feil. Helsetjenesten vil neppe nå sitt maksimale potensial hvis vi avfinner oss med at pleie- og behandlingsoppgaver er et anliggende for kvinner. Bedre kjønnsbalanse sørger for bedre arbeidsmiljøer, mer trivsel og dynamikk. Menn og kvinner tenker og handler ulikt. Det stimulerer innovasjon. Ulike måter å tenke kvalitetsforbedring på, gir resultater.

Men virkeligheten er en annen. Den skjeve kjønnsfordelingen blant sykepleiere i Norge er blitt en selvforsterkende spiral. Kvinnenes dominans har ført til at menn ikke føler seg hjemme i denne verden, selv om de på andre arenaer nettopp har åpnet for mer androgyne sider. Det er en paradoks at den moderne mannen kan vise fram disse sidene i den private sfæren, men at det sier helt stopp når det kommer til utdannings- og yrkesvalget. Trolig har det å gjøre med at den skjeve kjønnsbalansen i helsetjenesten i seg selv er blitt et argument for gutta til å velge bort faget. Det er kanskje ikke sykepleieoppgavene de ikke har lyst på, men det å være i kvinners verden.

Skal man ha sjans til å snu denne selvforsterkende skjevheten, må vi først og fremst få flere menn inn på sykepleieutdanningen. Det er der det må begynne. Vi må ha flere gutter til å gå over terskelen. Blant dagens sykepleiestudenter er bare 12 prosent menn. Tallet er dønn konstant. Spørsmålet er så om vi bør ta noen snarveier for å øke denne andelen. Om vi må jukse litt for å få pendelen til å svinge den andre veien.

Jukseforslag. Et slikt «jukseforslag» presenterte nylig nestleder i NSF Student, Margrete Kanstad. Hun vil kjønnskvotere menn ved å gi dem to poeng ekstra når de søker seg inn på sykepleieutdanningen. Hun regnet ut at 110 flere menn hadde kommet inn på studiet i 2011 om menn hadde fått kjønnspoeng. Ikke så mange flere, altså, men dog.

Kanstad fikk ikke den helt store responsen. Det har kanskje å gjøre med at kjønnskvotering hittil stort sett har vært et tiltak som har gått i kvinnens favør. Kvotering som tiltak ble innført for å stimulere kvinneandelen på samfunnsområder hvor menn tradisjonelt dominerte. Det mest kjente tiltak var da styrene i norske selskap ble pålagt til å ha minst 40 prosent kvinneandel (2006). Det skulle forhindre at alle styrevervene bare går til gutteklubben grei. Tiltaket hjalp godt. Mens det i 1993 bare var tre prosent kvinner i styrene, oppfyller alle i dag lovens krav.

Veldig populært har kvotering aldri blitt. Kvotering og kjønnspoeng er omvendt diskriminering i statlig regi. De som tjener på ordningen skulle helst fått tilgang til posisjonene uten spesialfordeler, mens «forbigåtte» menn kan mene at de må betale en urimelig pris for samfunnets gode ønsker.

Jeg kan være enig i at ting helst burde gå av seg selv, slik det for eksempel har gjort i legeutdanningen. Mens gutta nærmest var enerådende før, er tre av fem medisinstudenter i dag kvinner. Kvinnenes inntog i lesesalene foregikk uten kunstige stimuli. De kommer inn fordi de har bedre karakterer enn gutta.

Slik er det også i sykepleierutdanningen, med det resultatet at skjevfordelingen går helt i stå. At sykepleien i dag er en av de mest kjønnsdelte utdanninger i Norge, gjør det ekstra relevant å søke etter mer radikale løsninger. Kunnskapsdepartementet har for lengst åpnet for å gi tilleggspoeng til det «underrepresenterte kjønn» i enkeltstudier. Er du kvinne, får du derfor to ekstra poeng hvis du søker om å studere i ingeniørfag, teknologi, maritime fag eller landbruksfag ved en rekke studiesteder i Norge.

Dytte fram. Hittil har det sittet langt inne å pønske ut tilsvarende tiltak for å dytte fram gutta. Men ønsker du å bli veterinær eller dyrepleier i Ås, og du er gutt, får du to ekstra poeng med i bagasjen.

Tiltaket, som startet i 2004, resulterte umiddelbart i flere søkere til disse studiene, men effekten varte ikke så lenge. Den rødgrønne regjeringen var derfor skeptisk til å gjøre noe tilsvarende for sykepleieutdanningen. Statssekretær Kyrre Lekve (SV) mente den gang (i 2010) at kjønnspoeng til utdanningen eventuelt måtte kombineres med andre tiltak som var rettet mot å øke guttas interesse for faget. I og for seg et fint resonnement. Problemet var bare at verken det ene eller det andre ble gjennomført av den forrige regjeringen.

Personlig mener jeg Kanstads forslag derfor fortjener en ny sjanse. Kjønnspoeng vil ikke være avgjørende, men ett sted må man faktisk begynne. 

barth.tholens@sykepleien.no

 

Illustrasjon: Marie Rundereim
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.