fbpx Fjellsykepleier på tv Hopp til hovedinnhold

Fjellsykepleier på tv

I morgen kommer sykepleier og fjellklatrer Solvor Småkasin på tv i filmen «Medisindamene».

Dokumentaren «Medisindamene» om Solvor Småkasin fra Sauland i Telemark vises på NRK 14. mai. I 2012 ledet hun en ekspedisjon i Himalaya som ble rammet av et stort snøskred. Hun kombinerer klatring med helsearbeid blant fattige. Hjemme er hun anestesisykepleier på Ullevål sykehus.

Solvor Småkasin (31) forteller til Sykepleien hvordan hun kombinerer reising med livet hjemme.

 

Opplevde marerittet
– Hva handler dokumentaren om?

– Om en nepalsk lege og meg som gir medisinsk hjelp til lokalbefolkningen på vei til fjell vi skal forsøke å førstebestige.

– Hvordan opplevde du snøskredet i Himalaya?

– Det er alle fjellsportentusiasters mareritt. Det er også helsepersonells mareritt. Vi var godt over 5 200 meter og isolert.  Jeg hadde hviledag og så det på avstand.

 

Reddet liv
– Hva gjorde du?

– Vi var overbevist om at vi hadde mista to. Men så så vi at en beveget seg i skredet. Jeg tok med medikamenter og sovepose. Vi ventet et døgn på evakuering på grunn av dårlig vær.

– Du reddet liv den natten?

– Ja. Bjørn Myrer Lund, som ble tatt av skredet, er selv anestesisykepleier og har reddet mange liv. Nå reddet vi hans. Det var en type døgn jeg håper ikke å oppleve igjen.

– Overlevde begge?

– Ja. Bjørn var mest skadet, men lever i beste velgående. Den andre var en sherpa.

(Les videre under bildet.)

  

Digger utstyr og knuter
– Hvorfor ble du fjellklatrer?

– Jeg er glad i høyfjell og kanskje litt rastløs. Elsker frihetsfølesen av å stå i høyden å se ned på terrenget. Er en praktiker og elsker tauarbeid, digger utstyr og knuter.

– Og hvorfor ble du sykepleier?

– Det var tilfeldig.  Jeg er ingen dullete Florence Nightingale-person. Men man kan ikke lære å være empatisk. Enten er du det eller så er du det ikke.

– Men du er det?

– Ja, det har med personlighet å gjøre. Men jeg reiser ikke til Nepal bare for å hjelpe. Vi som elsker fjellet er egosentriske også.

 

Har en egen organisasjon
– Og du har dannet en egen organisasjon?

– Ja, den heter Medical Aid Mountaineering. Formålet er å inspirere andre og iblant arrangere turer.

– Hvordan er det med de fattige i Nepal?

– Helseproblemene spenner fra torner i hender og føtter til brannskader og store traumer. Vi vet at tornene må ut for å unngå betennelser, her hjemme er det enkelt. Der er det kunnskap de ikke har.

– Hva lærer dere dem?

– Når vi renser sår etter for eksempel knivskade, ber vi dem koke vann, avkjøle det og finne noe reint til bandasje. Da samler mange seg rundt for å se, og noen oversetter. Slik lærer mange, også etter vi har dradd. Det er fasinerende lite som skal til.

 

Sponset legeutdanning
– Legen Sudha i filmen er din venninne. Hvem er hun?

– Hun er lavkaste fra den fattige delen i Katmandu. Faren møtte norske fjellklatrere som har sponset legeutdanning til henne. Nepal er veldig korrupt, det er pengene som teller når du vil bli lege, ikke karakterene.

– Klatrer hun?

–  Nei, men hun skal lære. Ennå er det ingen kvinnelige nepalske leger som klatrer.

 

Risikovillig
– Er det etisk forsvarlig å risikere livet, også for sherpaer, i farlige fjell?

– Det som skjer i Everest, er blitt en egen industri. Vi er ikke med på det. For eksempel tar vi risikoen ved å gå først, ikke sherpaene. Det var derfor Bjørn ble tatt av skredet. Holdningene har jeg arva etter de gamle fjellklatrerne. Vi snakker mye om hvor stor risiko vi er villige til å ta.

– Hva er du villig til?

– Det fins folk som vil gå atskillig lengre enn meg. Jeg har så mye å utrette. Organisasjonen er mitt hjertebarn og jeg vil ha tid med familie og venner.

– Hvordan får du til kombinasjonen?

– Veldig mye er idealisme. Jeg kan ikke redde verden, men jeg kan redde et liv eller en arm. Dessuten har jeg en veldig bra arbeidsgiver.

 

Vil inspirere
– Hvor mye tid går til reising?

– Et par måneder i året. En til to turer til Nepal. Jeg har lyst til å utvide til flere land. Det går mye tid til å planlegge også. Jeg håper dette intervjuet kan inspirere andre til å dra på tur.

– Hvilken sykepleierkarriere ser du for deg?

– Jeg trives fryktelig godt her på Ullevål. Ser for meg mange år her. Men jeg vil gjerne kombinere fag med fjell. Jeg er med i det første kullet i Skandinavia som tar «diploma in mountain medicine».

 

 

ANESTESI: Hjemme er Solvor Småkasin anestesisykepleier på Ullevål sykehus. (Foto: Stig Weston)
NEPAL: Solvor Småkasin ser at det hjelper å hjelpe. Ofte er det lite som skal til. (Foto: Privat)

Jeg kan ikke redde verden, men jeg kan redde et liv eller en arm.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse