- Brukerne må med

Forskningsrådets satsing på innovasjon i offentlig sektor og velferdsteknologi er viktige bidrag til å finne praktiske løsninger på fremtidens utfordringer i helse- og omsorgstjenesten. I Sykepleien nr. 6 skrev divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen i Forskningsrådet at velferdsteknologi dreie seg om «diagnostisering, overvåking og behandling».

Dette står i skarp kontrast til NSFs oppfatning av hva velferdsteknologi kan brukes til. Velferdsteknologi dreier seg i langt større grad om muligheter for et selvstendig liv og trygghet for den enkelte pasient og deres pårørende. Teknologien skal først og fremst være et virkemiddel for pasienter, pårørende og brukere til å mestre hverdagen med alderdomssvekkelse, sykdom og funksjonshemminger, og til å forebygge ytterligere hjelpebehov.

Norsk Sykepleierforbund mener Forskningsrådets sterke satsing på lokal innovasjon og støtte til teknologiprosjekter de siste årene har gjort Forskningsrådet til et stadig mer relevant forum i utviklingen av helse- og omsorgstjenesten for fremtiden. Samhandlingen mellom ulike kompetansemiljøer blir helt sentralt for å få teknologien til å fungere optimalt kreves samarbeid mellom helsefag og teknologifag.

Samtidig er det viktig at Forskningsrådet også gjør seg kjent med hele problemfeltet som ligger i innovasjon og tjenesteutvikling når velferdsteknologi skal tas i bruk.  En grundig vurdering av effektene av teknologi må inneholde en vurdering av alle konsekvensene og kostnadene. Ved økt bruk av teknologi er det behov for organisatoriske tilpassinger, opplæring og kompetanseutvikling, avklaring av finansieringsspørsmål ved oppdateringer, spørsmål om brukermedvirkning, ved siden av de rent etiske spørsmålene.

Velferdsteknologi har liten betydning om den ikke er knyttet til andre tjenester der pasienter, pårørende og brukere kan hente informasjon og støtte. Teknologien kan også hjelpe sykepleieren i arbeidet – gjøre det enklere å observere, vurdere og velge handling. Teknologien vil hjelpe lite uten kvalifisert helsepersonell og tilknyttede tjenester. Troen på at man skal spare betydelige midler er NSFs mening overdrevet.

NSF mener det sentrale spørsmålet er hvordan satsingen på velferdsteknologi faktisk bør foregå. Involvering av brukerne av teknologien er helt nødvendig. Brukerne av teknologien, enten det er pasienter, pårørende eller helsepersonell, må delta i utviklingen av den.  Det er altfor mange eksempler på teknologi som ikke har blitt tatt i bruk etter intensjonen, på grunn av manglende praktisk tilpassing til brukerne og deres behov. Dessuten må formålet være helt klart. Teknologien skal brukes for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestene, og gi trygghet og selvstendighet til pasienter, pårørende og brukere.

Vi håper og tror at Forskningsrådet deler vår bekymring for manglende brukerinvolvering i valg og implementering av velferdsteknologiløsninger – og at de er villige til å formidle denne bekymringen også overfor prosjektene de gir støtte til.

LES: Forskningsrådets kronikk

LES: Tema om helse og teknologi