- Jeg vil vite hva pårørende sliter med

Hanne Alfheim er i datainnsamlingsfasen av sin studie. I dag jakter hun på forskningsobjekter på en av Rikshospitalets intensivavdelinger. Hun vil finne ut mer om hvordan det er å være pårørende til intensivpasienter. 200 pårørende trenger hun til studien. Nå er hun halvveis.eg håper min studie vil føre til at pårørende til intensivpasienter får det bedre, sier intensivsykepleier og doktorgradsstipendiat Hanne Alfheim.

LES: Hele tema

Sløsing

På verdensbasis investeres rundt 600 milliarder kroner i medisinsk forskning hvert år. 85 prosent av den er bortkastet, ifølge forsker Sir Iain Chalmers. Han er en av grunnleggerne av Cochrane-databasen og en av forfatterne av boka Testing treatments – Hva virker?

Mange av pengene sløses bort på forskjellige stadier av forskningsprosessen. Man stiller gale spørsmål, planlegger for dårlig, gjør unødvendige studier, publiserer ikke forskningsresultatene eller gjør dem ikke tilgjengelige i sin helhet. Resultatet er at det produseres fordreide og unyttige forskningsrapporter.

– Dette burde engasjere alle, både forskere, de som finansierer forskningen, helsepersonell, skattebetalere og fremfor alt alle pasienter, sa Iain Chalmers da den norske oversettelsen av boka ble lansert i høst.

Må lete etter svar

Professor Monica Wammen Nortvedt er enig med Chalmers.

– For å unngå sløsing med begrensete forskningsressurser, og for å spare pasienter for unødig deltakelse i prosjekter, bør forskning ikke gjennomføres hvis spørsmålet allerede er besvart, sier hun.

Sammen med andre forskere introduserer hun begrepet «kunnskapsbasert forskning».

– Kunnskapsbasert forskning er å basere forskningsspørsmål på en systematisk oppsummering av tidligere forskning og fortolke nye resultater opp mot helheten av tidligere forskning, sier Nordtvedt, som jobber ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

Tøft å være pårørende

– De pårørende er i en tøff situasjon og de håndterer det forskjellig. Som sykepleier har jeg tenkt at jeg gjerne skulle gjort mer for dem, men da må jeg vite hva de sliter mest med, sier doktorgradsstipendiat Hanne Alfheim.

Hun har laget spørreskjemaer om blant annet stress, søvn, angst og livskvalitet. De som blir med i studien blir fulgt opp i ett år og må fylle ut det omfattende skjemaet fem ganger. Disse dataene skal Alfheim så analysere.

– Resultatene vil forhåpentligvis føre til at apparatet rundt de pårørende blir bedre. Hva som bør gjøres blir enklere å ta stilling til når vi vet mer om hvordan de har det, sier hun.

Ikke alene

Alfheim får god hjelp. Noe hun selv sier hun er avhengig av.

– Jeg har blant annet to gode veiledere og et godt og stort fagmiljø rundt meg. I tillegg støtter ledelsen prosjektet. Det viktigste i fasen jeg er i nå, er hjelpen jeg får av sykepleierne som jobber på de fire intensivavdelingene hvor jeg «jakter» på pårørende som vil bli med i studien, sier hun.

Alfheim får informasjon fra sykepleierne om hvilke pårørende som kan være aktuelle å spørre.

– Uten den hjelpen ville datainnsamlingen tatt mye lengre tid, sier hun.

Når Alfheim kommer i kontakt med en pårørende, tar hun personen med seg på et eget rom for å fortelle hva studien går ut på, og hva som forventes av de som deltar.

Alfheim vet at kampen om forskningsmidler er tøff.

– Hvorfor tror du at akkurat ditt prosjekt har fått penger og ressurser?

– Noe er tilfeldigheter, som for eksempel å treffe de rette folkene som er opptatt av det samme som deg og som har et nettverk og vil hjelpe. Andre ting kan man planlegge.

– Jeg tror det er viktig å samarbeide med flere fagmiljøer og jobbe internasjonalt. I tillegg må man være nysgjerrig og ha et ønske om å gjøre ting bedre. Men man må også være villig til å inngå noen kompromisser på veien, sier hun.

Kilde: Ian Chalmers, Paul Glasziou. Lancet 2009;374:86-89 og boken "Testing treatmenst- Hva virker?" Boka kan lastes ned gratis på kunnskapssenteret.

I sin egen verden

Medisinsk forskning resulterer i en million forskningsartikler per år, ifølge Sir Iain Chalmers. Hva er det som gjør at forskning er god, dårlig eller rett og slett bortkastet?

Geir V. Berg, forskningsveileder ved Sykehuset Innlandet og førsteamanuensis ved Høgskolen i Gjøvik, mener Chalmers synspunkter både er interessante og viktige.

– Er årsaken late forskere?

– Jeg tror ikke forskere er late. Jeg tror det dreier seg om at forskere sitter i sin egen verden, på godt og vondt. Kommer du for nær forskningsfeltet, kan du miste den kritiske refleksive diskusjonen over funn. På den annen siden kan du bli for virkelighetsfjern, sier Berg.

Han mener det også kan være slik at forskere, som andre, styres av kommersielle trender og forsker på temaer som gir større autoritet og penger, slik man ser i legemiddelforskning.

– Det er ikke den samme etterspørselen etter sykepleierelaterte temaer som det gode stellet eller omsorg til langtidspasienter i sykehjem.

Noe av årsaken til at bortkastet forskning forekommer er manglende dialog mellom praksis og forskning, mener Berg.

– Forskerne må i større grad være interesserte i å være med på å utvikle praksis enn det de er i dag. Og praktikerne må i større grad være interesserte i å ha kontakt med forskerne. Det ideelle må være en balansert dialog og samvirke, mener Berg.

Skadelig

– Hvilke konsekvenser kan dårlig forskning få?

– Pasientene, klinikerne og samfunnet kan gå glipp av viktig kunnskap som kunne forbedre og utvikle helsetjenesten. I verste fall kan man igangsette eller videreføre en praksis som på sikt kan være skadelig.