fbpx Kommunehelsetjenesten trenger et sykepleierløft! Hopp til hovedinnhold

Kommunehelsetjenesten trenger et sykepleierløft!

Nytteverdien av kompetanse i eldreomsorgen er i dag lite kommunisert.

Svakheter ved undervisningen på barne- og ungdomstrinnet  i skolen har fått stor oppmerksomhet blant politikere og i media. Problemene er forsøkt løst med forlenget lærerutdanning og store bevilgninger til kompetanseløft for lærerne. Det har heller ikke manglet på oppslag om dårlig omsorg og behandling av eldre i kommunehelsetjenesten, kanskje spesielt etter at samhandlingsreformen ble innført. Men til tross for at «svaret» i utdanningssektoren har vært behov for økt kompetanse, har verken media eller politikere vært synderlig opptatt av økt kompetanse hos sykepleiere og andre yrkesgrupper som tar seg av syke eldre i kommunen. Hvorfor møter ikke opinionen sykepleiere som jobber i kommunehelsetjenesten med samme krav, det vil si flere sykepleiere med femårig høyere utdanning (mastergrad)?

Nytteverdien av kompetanse i eldreomsorgen er i dag lite kommunisert: Vi leser stadig om at eldreomsorgen trenger flere hender, aldri hoder. Forståelsen av sammenheng mellom god kvalitet på eldreomsorgen og høy faglig kompetanse er nesten fraværende.

Men det er også et problem at mastergradsutdanningene for sykepleiere ved høyskoler og universitet i svært liten grad gir kandidatene en reell klinisk spesialisering. Det trengs med andre ord ikke bare mer utdanning, men også at den er mer målrettet. Skal kommunehelsetjenesten satse på mastergrad for sykepleiere, må pasientene og samfunnet merke forskjell.

Mastergrader bygget opp rundt den internasjonalt anerkjente Nurse Practitioner-utdanningen er et godt eksempel på en målrettet utdanning som gir sykepleiere en reell klinisk spesialisering. I denne utdanningen har studentene om lag 400 timer veiledet praksis i reelle pasientsituasjoner. Lærerne er med og veileder studentene blant annet i systematisk undersøkelsesmetodikk. Den teoretiske komponenten i studiet omhandler undersøkelsesmetodikken studentene bruker, vurdering av pasientens helsetilstand og iverksetting av tidlig intervensjon.

Nurse Practitioner-utdanningen gir dermed et tilbud til sykepleiere som er motivert for videreutdanning og som ønsker en yrkeskarriere hvor de fortsatt har direkte pasientkontakt. Samtidig svarer denne utdanningen på kompetansebehovet i kommunehelsetjenesten, et behov som vil melde seg sterkere i årene som kommer. Gjennom en mastergrad hvor kliniske ferdigheter prioriteres og studentene tilegner seg kompetanse som gjør at de kan ta større ansvar for pasienter, utredning av helsesituasjonen deres og igangsetting av behandling, kan sykepleierne bedre møte samfunnets forventninger og morgendagens kompetansebehov. Det er på tide med et sykepleierløft.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.