Har skjønnlitteratur gjort noe med deg som sykepleier?

Stein R. Johansen, intensivsykepleier, Rikshospitalet

For meg blir det vanskelig å forholde meg profesjonelt til skjønnlitteratur relatert til sykepleie. Jeg er nok en hardcore sykepleier, som er ute etter menneskets reelle, personlige erfaringer. Ikke de som kommer til uttrykk i en skjønnlitterær novelle eller roman, som jo tross alt er fiksjon og ikke basert på virkeligheten.

Jeg vet heller ikke om jeg kan skille mellom meg som privatperson og som sykepleier. Jeg opplever disse to «rollene» som svært inkorporert i hverandre. Jeg er jo begge!

Når dette er sagt, så leser jeg periodevis mye; spesielt når jeg ikke har mye som svirrer rundt i underbevisstheten. Det er derfor vanskelig å fremheve en spesiell bok. Akkurat nå holder jeg på med både Glassrommet av Simon Maver og Gert Nygaardhaugs Jegerdukken. Jeg sliter litt med å komme inn i historien i Glassrommet, men det sier kanskje mer om meg enn romanen?

Ellers så ligger Gaute Heivolls og Sofi Oksanens siste og Fredrik Backmanns En mann ved navn Ove og venter på meg.

Dette illustrerer vel litt hvem jeg er som lesende person og dermed også som sykepleier?

Anne Kristine Sørstrøm, sykepleier og mastergradsstudent, Kirurgisk avdeling, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Mye av det man leser tar man med seg, selv om det kanskje er ubevisst. Jeg synes det er ekstra interessant for meg som sykepleier å lese skjønnlitteratur der handlingen er knyttet til faget. Også når jeg leser krim. Jeg vil trekke frem Flimmer av Anne Holt og broren Even Holt. Even Holt er hjertelege og handlingen er lagt til et norsk sykehusmiljø med kirurgen Sara Zuckerman som hovedperson. Sara er hjertespesialist, og opererer blant annet inn hjertestartere i pasienter som lider av hjerteflimmer.

En annen stor leseropplevelse var Alene sammen, av Abraham Verghese. Verghese er en indisk-amerikansk lege og forfatter. Også i denne romanen er handlingen lagt til et sykehus, men i Etiopia og USA. Det handler om to tvillingbrødre som vokser opp i et sykehusmiljø og som selv blir leger. Den ene flykter til USA og jobber som lege på et slumhospital i Bronx.

Jeg synes det er spennende å lese romaner som beskriver andre kulturer slik at vi kan lære noe om disse – og da særlig fra sykehus andre steder i verden.

Karl-Henrik Nygaard, rådgiver,

NSF Hordaland

Jeg vil trekke frem Ditte menneskebarn av Martin Andersen Nexø. Jeg leste den som fersk sykepleier, og skildringen av helse og sykdom i Danmark på tidlig 1900-tall gjorde sterkt inntrykk. Den traff meg i hjertet.

Ditte er fattig, men har sterke omsorgsevner. Dessverre går det ikke så bra med henne, og hun blir et offer. Det er en pessimistisk bok, og det er kanskje derfor jeg husker den.

Om den påvirket meg som sykepleier, er vanskelig å si, men den forfekter at man skal ivareta dem som sliter, både fattige og rike. Det har jeg vært opptatt av som sykepleier.

Boken er et opprør mot klassesamfunnet. Andersen Nexø ble selv en ortodoks og Stalintro kommunist, og det er ikke ham som person jeg vil fremheve, men det han skrev. Han er en god forteller, og skildrer godheten og moderskapet på en veldig troverdig måte. Jeg tror den vil leve videre i historien.

Å lese skjønnlitteratur mener jeg er veldig viktig. Litteratur appellerer til følelser og etiske verdier. Følelser fenger mer enn tørr teori. Å lese gjør det lettere å ta inn over seg andres lidelse.

Ingrid Jahren Scudder, sykepleier og master i helsefagvitenskap

Jeg er ikke bare interessert i skjønnlitteratur som bruker sykdom som innfallsvinkel, men leser fordi den påvirker meg både som menneske og sykepleier.

En jeg vil trekke frem, er Åse-Marie Nesse, som skriver om å ha kreft. En lærer brukte et av diktene hennes i undervisningen på sykepleierutdanningen, og etterpå kjøpte jeg diktsamlingen. Skjønnlitteratur handler om livet og de store tingene, men óg det nære. Det gjør sykepleie også. Gjennom bøker kan man gå gjennom prosesser og samle erfaringer, ikke alltid gjennom konkrete situasjoner, men ved å se de store linjene og ha kjent noe på kroppen som leser .

Møter med bøker kan bevege, og det kan også møte med mennesker. En av de første bøkene jeg syntes var ekstremt sterk, var Hanne Ørstaviks Kjærlighet. Den utfordret min forståelse av hva kjærlighet burde, kunne og skulle være.

Jeg mener det gjør noe med deg som menneske å lese skjønnlitteratur, noe som igjen påvirker rollen som sykepleier. Hvem du er som menneske og hvordan du utøver sykepleie henger jo sammen.

I sommer leste jeg Jenny av Sigrid Undset på nytt, og det gjorde inntrykk. Første gang jeg leste den gikk jeg på sykepleieskolen, men å lese den nå, som voksen, gjorde at jeg så helt andre sider og nyanser ved historien.

Jenny handler om kjærlighet, og kjærlighet er også en viktig dimensjon i faget. Det finnes mange former for kjærlighet. Sykepleie handler også om kjærlighet i møter mellom mennesker. Det å lese skjønnlitteratur gir en dimensjon ved det å være menneske som man tar med seg i møtet med andre.

En annen forfatter jeg liker godt er Ketil Bjørnstad. Mange av hans romaner handler om kunst og kjærlighet. Kunst er også en del av sykepleien. Det er viktig at man som sykepleier har et blikk for omgivelsene. At man ser det estetiske gjennom pasientens blikk og evner å skape gode omgivelser for ham eller henne.