Litteratur og sykepleie «Litteraturen tematiserer de ømmeste punktene i livet»

Stikkord

Skjønnlitteraturen kan gi bedre innsikt i hvordan sykdom oppleves. Det utnytter de som underviser i sykepleie. 

– Ved å lese skjønnlitteratur kan man som sykepleier lære å møte pasientene med større dybde og empati, mener Kristin Heggen.

Hun er sykepleier, professor og studiedekan ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo og ivrer for å bruke skjønnlitteratur både privat og profesjonelt.

Mer åpne

– Litteraturen gjør oss bedre kjent med oss selv og andre og fører til at vi blir mer åpne og mindre fordømmende, utdyper hun.

– Man blir i større grad åpen for annerledeshet; skjønnlitteraturen lærer oss at verden ikke er A4. Gjennom å lese om andre kulturer opplever vi at det menneskelige er svært likt, selv om vi forvalter verdiene våre forskjellig.

Brevet til faren

Som et eksempel bruker hun Brevet til faren, skrevet av Franz Kafka i 1919. Kafkas ambivalente forhold til sin autoritære og dominerende far kommer til uttrykk i dette brevet som ble funnet og utgitt etter Kafkas død.

– Brevet til faren viser en far som krenker sønnen sin. Jeg har brukt teksten i undervisning av sykepleiestudenter når vi snakker om maktrelasjonen i forholdet mellom sykepleier og pasient, og for å belyse hvordan vi som sykepleiere kan krenke pasienter.

Min kamp

Heggen er også ivrig Knausgård-tilhenger. Hun har lest alle seks bindene i Karl Ove Knausgårds selvbiografiske verk Min kamp, som ble utgitt mellom 2009 og 2011, og fikk tidlig ideen om å bruke bøkene i undervisning.

– Jeg har brukt Knausgårds tekster som eksempel for mastergrads- og doktorgradsstudenter når de skal lære å analysere kvalitative data. Dette synes mange er et problematisk område. Å analysere kvalitative data dreier seg om å tolke andres erfaringer, og det er jo nettopp det Knausgård gjør i Min kamp; han fortolker sin egen erfaring.

Heggen mener man som helsepersonell også kan lære mye av å lese bøker basert på pasienters og pårørendes erfaringer.

– Jeg tror man generelt kan forstå mer av pasienter ved å lese om andres livserfaringer, også gjennom skjønnlitteratur. Litteraturen tematiserer de ømmeste punktene i livet og gir større dybde i vårt forhold til andre mennesker.

Du forsvinner

En forfatter som har gjort sterkt inntrykk er danske Christian Jungersen.

Unntaket fra 2004 er fenomenal. Den beskriver mobbing i et arbeidsmiljø. Også romanen Du forsvinner fra 2012 er en kjempegod bok og egner seg godt for undervisning i for eksempel etikk, mener Heggen.

Du forsvinner handler om en mann som får svulst på hjernen og som gradvis blir en helt annen; han endrer personlighet fra det verre til det bedre.

– Romanen reiser mange interessante etiske spørsmål. Ville man for eksempel bedømme en person annerledes hvis man visste han var slem på grunn av en biologisk skade, spør hun.

– Hvilken gevinst kan det gi å bruke skjønnlitteratur i undervisning av sykepleiestudenter?

– Jeg synes Kafkas Brevet til faren er et godt eksempel. Det er skjønnlitteratur, men også et reelt brev skrevet av en sønn, noe som krever ydmykhet og respekt og skaper engasjement. Og så har vi en historisk avstand til verket som gir en annen type frihet i diskusjonen. Vi trenger ikke være redde for å såre noen, sier Heggen.

Forståelse

Ida Berntsen trekker helst frem lyrikk.

– Å lære er noe man gjør med hele seg, og det er viktig å ta menneskenes erfaringer på alvor, mener hun.

– Derfor tror jeg sykepleiestudenter kan ha glede av dikt for å forstå pasientene bedre.

Berntsen er høyskolelektor på Diakonova og har tatt embetsstudiet i sykepleievitenskap med hovedoppgave om lyrikk som undervisningsmetode for sykepleiestudenter. Nå arbeider hun med en doktorgrad om kunstopplevelsens betydning for helsen.

Som attenåring leste hun Øystein Strykens dikt høyt. Han, som er hardt rammet av cerebral parese, kunne ikke gjøre det selv. Så hun ble hans talerør.

– Det var nok en erfaring som formet meg, sier hun.

– Trolig også som sykepleier.

LYRISK: Ida Berntsen trekker helst frem lyrikk.

 

Påvirker

I boken Albatross i stuen fra 1997 slår Berntsen et slag for en mer humanistisk tilnærming til sykepleie. Hun skriver at sykepleie er et fag hvor «det menneskelige aspektet, det enkelte menneskets opplevelser, følelser, tanker og holdninger er så sentralt» og at det derfor må innlemmes i fagets vitenskapelige ramme.

– Kan skjønnlitteratur gi bedre sykepleie?

– Ja. All kunst som har en kvalitet, som rommer noe sant menneskelig, påvirker oss som mennesker og derfor også oss som sykepleiere, sier hun.

– Kunst hever seg opp til det allmennmenneskelige, til noe som mange kan kjenne seg igjen i.

Jord på føttene

Hun velger et dikt av Hans Børli som eksempel.

– Hør her, sier hun:

Jord på føttene

Skulle Diktet ha

Svart jord på fugleføttene

og lange vindvare vinger,

skapt til høg flukt

– Dette diktet omhandler både det nære og konkrete, som den svarte jorden, men bærer også med seg muligheten for drøm og flukt. Skjønnlitteratur kan både hjelpe til å bearbeide tidligere opplevelser man ikke er ferdig med, men også til å manifestere drømmer og håp.

Følelser

Jean Watson, amerikansk sykepleieteoretiker, sier at sykepleie befinner seg et sted mellom vitenskap og kunst og at de evner som kunsten vil framelske tilhører selve hjertet i profesjonell sykepleie.

Berntsen er opptatt av at mennesker berøres av ulike ting.

– Vi kan ikke bestemme hva som skal berøre. Noen foretrekker den fyldige romanen, som for eksempel Knausgård, andre den fortettete formen i dikt. Det er en strenghet i diktet som tiltaler meg, det er kraftfullt fordi det er så fortettet.

Hun tror ikke dikt er for alle.

– Jeg sier ikke at alle skal lese dikt eller skjønnlitteratur, men jeg sier at de kan prøve.

Spilleregler

– Får du reaksjoner på at du bruker dikt?

– Det hender nok at studenter blir forbauset når de får dikt «servert», nå som de endelig er ferdig med videregående. Teknisk sykepleie, som å sette sprøyter, står gjerne høyt i kurs i begynnelsen av utdanningen. Men det pleier å gå seg til. Jeg knytter alltid dikt til et aktuelt tema og har klare spilleregler, som at ingen er nødt til å si noe om de ikke vil.

– Hva med dikt til pasienter?

– Jeg har begrenset erfaring selv, men det må være dikt som man tror pasienten kan være interessert i. Det er ikke sånn at alle kreftsyke må lese de eller de bøkene, eller at alle med nyresvikt må lese denne ene. Hensikten må heller ikke være å vise hvor belest man selv eventuelt måtte oppleve å være, men at man tror diktet kan være til nytte for pasienten.

Bort fra rutinen

– Har skjønnlitteratur gjort noe med deg som sykepleier?

– Kunst gjør noe med meg hele tiden. Ikke bare bøker, men også film og musikk. Jeg mener det er viktig å utsette seg for disse opplevelsene.

Hun trekker frem den tyske filosofen Friedrich Schiller.

– Han sier at kunstopplevelse er nødvendig for å løfte oss opp så vi ikke blir fanget av rutinen, og det mener jeg er viktig for sykepleiere. Alle vet at det er lett å danne seg oppfatninger som det er vanskelig å se forbi. Men ved å la seg berøre, for eksempel av et dikt, kan vi vekkes opp fra rutinepregete oppfatninger og klare å se ting på nye måter, påpeker hun.

– Dikt kan skjerpe blikket. Og så må jeg lene meg på sykepleieteoretikeren Joyce Travelbee, som sier at ingen pasienter er vanskelige, de har det bare vanskelig. Dikt kan hjelpe oss til å se flere nyanser.

Opplevelser

Jan Frich, lege og professor, (se bilde under) har lang erfaring fra fagfeltet litteratur og medisin. Han har studert koplingen mellom skjønnlitteratur og medisin fra flere perspektiver, både med vekt på litteratur der forfatteren selv er pasient eller har medisinsk bakgrunn og litteratur som handler om leger, pasienter og sykdommer.

– Min vei inn i litteratur-medisin-feltet startet med at jeg hadde noen viktige skjønnlitterære leseropplevelser mens jeg studerte medisin, forteller han.

Ivan Iljitsj´død

– Blant annet leste jeg Ivan Iljitsj’ død av den russiske forfatteren Leo Tolstoj. Jeg opplevde at romanens måte å framstille erfaringer med sykdom og død ga meg noe annet og mer enn det faglige og teoretiske perspektivet vi fikk gjennom pensum for øvrig.

Frich mener skjønnlitteratur kan bidra til at vi kommer på innsiden av hvordan andre mennesker tenker.

– Vi kan lære noe om vår egen rolle som behandler og vi kan lære noe om pasienter og deres erfaringer som vi kan bruke i møte med pasienter i praksis. Og vi kan lære noe om hvordan helsevesenet fungerer.

– Kan du gi noen eksempler på skjønnlitteratur som helsearbeidere kan ha særlig nytte av?

En folkefiende av Henrik Ibsen er et eksempel på et verk som tematiserer legerollen i et samfunnsperspektiv. Dette verket har jeg brukt mye i undervisning av medisinerstudenter som utgangspunkt for diskusjoner om legens rolle og mulige dilemmaer i tilknytning til denne.

Ro uten årer

Frich mener at litteratur om sykdom basert på egne erfaringer også kan brukes i undervisning eller som utgangspunkt for diskusjon. Han trekker fram Ulla-Carin Lindquists selvbiografi Ro uten årer som eksempel på en beretning som formidler en subjektiv erfaring, og som samtidig viser frem tvetydigheten og nyansene i et krevende og tragisk sykdomsforløp.

– Forfatterens opplevelse av å bli rammet av ALS er et eksempel på en selvbiografi om sykdom som helsearbeidere kan lære mye av, sier han.

Frich presiserer at selv om selvbiografier er basert på sanne historier er det ikke slik at de representerer en objektiv sannhet som er gyldig eller overførbar til alle pasienter.

– Når vi skriver eller forteller om våre liv benytter vi litterære grep og virkemidler, sier han.

– Derfor kan være nyttig å kjenne til noen analytiske begreper knyttet til fortellerteori som narrativ, plot, historie og metaforer. Det kan også være nyttig å sette romanen inn i en historisk sammenheng som belyser og utvider bokens perspektiv.

Professor Hieronimus

Som eksempel på en forfatter som skrev svært tidstypiske romaner, trekker Frich fram Amalie Skram.

– Skrams romaner er sterkt preget av naturalismen som forfektet et deterministisk syn på menneskelivet, forteller han.

Dette er en viktig nøkkel for å forstå Skrams romaner Professor Hieronimus og Paa St. Jørgen, som bygger på hennes egne erfaringer som psykiatrisk pasient. Bøkene var en krass kritikk av psykiatrien og kan lære dagens lesere om samtiden de ble skrevet i.

– Slike historier som kritiserer eller ønsker å avdekke sider ved helsevesenet finnes det også mange av i dag, noe det kan være interessante å trekke fram i en diskusjon om Skrams romaner, sier Frich.

Frirom

Han er opptatt av at skjønnlitteraturen kan tilby helsearbeideren et fritt utgangspunkt for å diskutere pasientens fortellinger uten å være bundet til virkelige hendelser i praksis.

– Sykepleien har en god tradisjon for å interessere seg for pasienters erfaringer, og interessen for litterære kasuistikker er uttrykk for et tilsvarende ønske om en rik forståelse av mennesket, sier han.

– Jeg mener ikke at det ene er bedre enn det andre, men jeg ser på skjønnlitteratur som en av flere kilder til menneskelige erfaringer om sykdom som helsearbeidere kan lære noe av. Det virkelige livet kan være brutalt. Derfor tror jeg det kan være fint å møte erfaringer i litteraturen, det gir oss et felles frirom hvor vi kan dele refleksjoner på en litt annen måte enn når vi står overfor en situasjon i klinisk praksis.

Møte

Frich mener skjønnlitteraturen kan representere et møtepunkt basert på samme utgangspunkt og dermed skape frie og gode diskusjoner om møter med pasienter og sykdommer.

– På samme måte som når man leser en bok, representerer møtet med pasienten en fortelling; pasientens fortelling om sin opplevelse av sykdommen.

Kilder:

Frich, Jan C.: Medisin som litterær virksomhet, Tidsskrift for den norske legeforening. 2003; 123: 2474–6, Sykdom – nettverk av betydning, Bøygen, Organ for nordisk språk og litteratur 2010; 22: 17-23, Undervisning i medisin og kunst – hvilket utbytte har studentene? Michael 2008;5:245–54

Frich, Jan E. (red.), Schei, E. (red.), Stene-Johansen, K. (red.): På sykeleiet – sykdom og medisin i litteraturen. Gyldendal akademisk 2004

Bondevik, H. og Stene-Johansen, K.: Sykdom som litteratur. Unipub 2011

Berntsen I. (red.): En albatross i stuen. Kunst i helse- og sosialfagutdanningene. Tano Aschehoug, 1997

Dikt kan skjerpe blikket.