fbpx Vi trenger et helhetlig helsetilbud Hopp til hovedinnhold

Vi trenger et helhetlig helsetilbud

Små, isolerte forskningsmiljøer kan av og til utvikle uhensiktsmessige lokale kulturer. Foto: Marit Fonn

Det norske helsevesenet er organisert i et "silosystem", kjennetegnet ved mangel på kommunikasjon og kjennskap mellom enhetene.

Befolkningen har behov for et helhetlig helsetjenestetilbud. Tjenestene bør være organisert slik at syke får riktig hjelp gjennom hele sykdomsforløpet. I tillegg bør det lønne seg å drive forebyggende og helsefremmende arbeid. Men, det norske systemet er organisert i et vertikalt «silosystem». Siloorganisering kjennetegnes ved en vertikal spesialisering i funksjonsområder, mangel på kommunikasjon mellom enhetene, fragmentering, usynlige barrierer og mangel på kjennskap om hva andre enheter gjør. Sett ovenfra ser dette ut som en helhet, men de som arbeider i enhetene ser barrierene tydelig. I Norge er helsetjenester finansiert gjennom ulike instanser som kommuner og helseforetak. Innenfor disse instansene er det i tillegg uavhengige institusjoner og private aktører som gir hver sine tilbud. En syk person trenger ofte hjelp fra flere uavhengige aktører som for eksempel fastlege, røntgeninstitutt, kirurgisk avdeling, rehabiliteringsinstitusjon og så videre. For at brukeren skal få en helhetlig tjeneste må han eller hun bevege seg gjennom enhetene som har hvert sitt system. Silotenkningen innenfor enhetene blir igjen styrket av styringsideologien New Public Management hvor lojaliteten og belønningen ligger i den enkelte delvirksomhet.

Brukerne har imidlertid behov for en “horisontal tjeneste” som følger brukeren over tid med ansvar for å gi et helhetlig tilbud. Kaiser Permanente i USA er organisert etter dette prinsippet. Kaiser er et non-profit foretak med private eiere og har ansvar for det helhetlige tjenestetilbudet til brukere som har helseforsikring hos dem. Organiseringen gjør at det er lønnsomt for Kaiser å drive forebyggende og helsefremmende arbeid. Hvis de lykkes med dette får de flere midler til å kjøpe nytt utstyr og å tilby mer avansert behandling. Organiseringen og finansieringssystemet bygger opp under et helhetlig tilbud for brukerne. Siden Kaiser har ansvar for alle helsetjenestene til dem som har forsikring der, er det en selvfølge å ha et enhetlig elektronisk journalsystem.

Men hva er god organisering for det norske helsevesenet? Muligens kan forskning bidra til å finne svaret? Forskningsrådet planlegger utlysning av et nytt stort program «Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester» som skal finne løsninger som styrker det helhetlige tilbudet. Men silomentaliteten råder også innen forskningen. Skal forskningen skape en ny god løsning bør forskergruppene trolig settes bredt sammen av forskere med ulike yrkes- og fagbakgrunner og brukere med langvarige erfaringer fra helsevesenet. 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.