fbpx Mange kommer til tomt hus Hopp til hovedinnhold

Mange kommer til tomt hus

Man kan for eksempel legge avreisen til et tidspunkt på dagen som passer for de pårørende.

Det er viktig at vi samarbeider med den eldre pasienten når han eller hun skrives ut fra sykehus.

Resultatene i artikkelen til Foss og medforfattere viser at eldre pasienter opplever mangler både ved medvirkning, informasjon og opplæring. Konklusjonen blir at sykehuset ikke fyller sin del av «det sømløse pasientforløpet». Det kommer også fram at eldres erfaringer med utskrivning fra sykehus er et tema som er lite studert. Som sykepleier med erfaring fra blant annet geriatrisk sengepost, leser jeg artikkelen med interesse. Resultatene gir nyttig kunnskap for de tverrfaglige teamene i sykehus som forbereder utreise i samarbeid med pasient/pårørende.

I studien oppga hver fjerde pasient at de ikke fikk fortalt personalet hva de selv mente var viktig for at de kunne klare seg etter utskrivelse. Dette er tankevekkende. På geriatrisk sengepost har vi fra første dag fokus på hvilket omsorgsnivå pasienten har behov for ved utskrivelse. Så sant det er gjennomførbart, avhengig av pasientens kognitive og fysiske tilstand, samtaler vi med pasienten om dette underveis i oppholdet. På geriatrisk sengepost liker vi å tro at vi legger godt til rette for at pasienten skal oppleve best mulig mestring etter sykehusoppholdet. Likevel, sett ut fra disse pasienterfaringene, må også vår sengepost sette søkelys på om pasienten virkelig får tilstrekkelig mulighet til å formidle det hun mener er viktig for å klare seg etter utskrivelse. Får disse eldste pasienten medvirke slik studien viser at de ønsker?

15 prosent av pasientene i studien, som ble skrevet ut direkte til hjemmet, oppga at de ble skrevet ut til tomt hus. De som kom til tomt hus, opplevde dette som svært vanskelig. Å lese om pasientens beskrivelse av denne situasjonen, gjorde inntrykk. Vi erfarer at en del pårørende gjerne vil følge den eldre pasienten når hun skal utskrives til hjemmet eller til institusjon. Vi kan legge ytterligere vekt på å oppmuntre og legge til rette for dette. Man kan for eksempel legge avreisen til et tidspunkt på dagen som passer for de pårørende.

Artikkelen viser at det er potensial for forbedringer når det gjelder hvordan utskrivelsen i praksis foregår. På geriatrisk sengepost vurderer vi om pasienten trenger noen der når han eller hun kommer hjem og gjør avtaler om dette og om hvilke hjelpetjenester pasienten skal få ved hjemkomst. Ut fra pasienterfaringene i studien ser vi at man må vektlegge å spørre pasienten om dette, slik at man ikke bare handler ut fra egne vurderinger.

Artikkelforfatterne mener at det er behov for at sykehuset gir informasjon både skriftlig og muntlig. To av tre pasienter i studien sa at de ikke hadde fått den informasjonen de trengte da de ble utskrevet fra sykehuset. 37 prosent av pasientene sier at de ønsket å få informasjon sammen med pårørende. Dette er relevante opplysninger med tanke på kvalitetsforbedring når det gjelder utskrivningsprosessen fra sykehus.

 

 

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.