- Å forske er kreativt arbeid

Som student valgte jeg å ta et pauseår fra studiet for å forske. Temaet var en muskelskade ved fødsel som gjør at kvinner blir inkontinente for luft eller avføring. Det var mye arbeid, men gevinsten var stor da jeg mange måneder senere møtte igjen noen av kvinnene som i mellomtiden hadde blitt operert for etterskader. Et par av dem kommer jeg aldri til å glemme: De strålte over å ha blitt kvitt en forferdelig plage som de også skammet seg over.

Verdifull erfaring

I tillegg til vissheten om å ha bidratt til at noen fikk et bedre liv, var det flere grunner til at forskningen føltes verdifull. Jeg fikk innsikt i hvordan man må jobbe for å få ut gode resultater. Vi trengte et visst antall kvinner for å vise at det var et mønster og ikke tilfeldigheter som var årsak til plagene og behandlingsresultatene. Jeg reiste rundt og presenterte resultatene på fagmøter og kongresser. Dette ga meg erfaring og pågangsmot på veien videre. Jeg satte også stor pris på min veileder, relasjonen var viktig under selve arbeidet, men også lenge etterpå. Det har gjort at jeg alltid siden har vært opptatt av verdien og mulighetene som ligger i å satse på veiledning. Jeg anbefaler forskning på det varmeste.

Milepæler

Essensen i forskning er å finne ut mer for å utvikle og forbedre. Medisinsk forskning søker å finne svar på hvorfor vi blir syke og hvordan vi best kan behandle, lindre og helbrede. Denne forskningen er eldgammel, og det har vært mange milepæler på veien fram til i dag. Kunnskap og forståelse om mennesket skjøt fart da renessanseleger begynte å obdusere menneskelik. På 1600-tallet gjorde oppfinnelsen av mikroskopet at man plutselig kunne observere mikroorganismer direkte, og man begynte å forstå hvilken rolle de spilte for sykdom. På 1900-tallet ga framskritt i kjemi og laboratorieteknikk nye muligheter til å behandle infeksjoner. Kontroll av infeksjonssykdommer har hatt enorm betydning for vår levestandard.

Blindtarmen

Før 1885 var døden det forventede utfallet av blindtarmbetennelse, og det var et grensesprengende framskritt da den første vellykkede operasjonen for dette ble gjennomført nettopp det året. I våre dager utvikles teknikken «minimal invasiv kirurgi» raskt. Det betyr at flere kirurgiske prosedyrer krever mindre inngrep. Det gir færre komplikasjoner og kortere rekonvalesenstid slik at flere kommer raskt tilbake til vanlige liv. Det er også fantastisk at hjerteklaffer nå kan skiftes via blodårer. Denne beundringsverdige utviklingen skyldes iherdig jobbing, sterke ønsker om å forbedre og mange timers utrettelig forskning.

Røyking

Så er det viktig å peke på hvor lang tid det kan ta fra ny kunnskap er etablert og til den blir allment akseptert og fører til endringer. På 1920-tallet framla forskere teorier om helseskader av røyking. Teoriene ble ikke støttet med tyngde før på 50-tallet, og det tok tjue år til før erkjennelsen av hvor skadelig røyk faktisk er slo rot. Vi er nå over toppen av antall dødsfall av lungekreft for menn. For kvinner har vi ikke nådd toppen, og fremdeles røyker 16–17 prosent av alle nordmenn. Det har gått 100 år.

Magesår

Et annet eksempel er funnet av Helicobacter pylori som årsak til magesår. To australske leger oppdaget dette i 1982. Interesse og støtte lot vente på seg, og det gikk 17 år til de i 2005 fikk Nobelprisen i medisin for dette. På den ene siden skal vi føle oss trygge på at det vi gjør av diagnostisering og behandling er så riktig som mulig. Vi må ha godt faglig grunnlag basert på forskning og dokumentasjon og det tar tid. Vi bør heller ikke hoppe på alle nye og dyrere medikamenter som produseres uten at vi føler oss sikre på at de faktisk er bedre enn dem vi har fra før. På den andre siden må vi ha en sterk bevissthet om at vi mangler mange svar og at vårt verdensbilde høyst sannsynlig vil endre seg med tiden. Vi må ha mot til å forkaste det vi tidligere har trodd og ment til fordel for nye og bedre måter å tenke og forstå på.

Viktig rolle

Medisinsk forskning har en sterk og viktig rolle i samfunnet. Kvalitet og pasientsikkerhet er helsepolitiske satsinger, og all behandling som gis må være så god som mulig, sånn at alle kan føle seg trygge og ivaretatt i de mest sårbare situasjonene mennesker kan være i. Moderne medisin skal være kunnskapsbasert, og forskningen utgjør en viktig del av denne kunnskapsbasen. Det gjelder både i arbeidet med å frambringe ny kunnskap og i kvalitetssikringen av den kunnskapen vi allerede har. Samfunnets behov og prioriteringer kartlegges og følges av krav om å forske der behovene er størst. Så er det også viktig å beholde mulighet og rom til fri forskning, det å kunne fortsette et arbeid som plutselig tar en uventet retning. Forskere er som små fabrikker som produserer kunnskap og forståelse. Av og til oppdages noe helt nytt, og av og til hender det at nettopp dette er noe vi har bruk for og som bringer oss mange skritt videre. Dette er kreativt arbeid, en fantastisk egenskap ved mennesket, og det må bevares og dyrkes, fordi det er med på å skape en verden det er enda bedre for enda flere å leve i.