fbpx «Kor e du barnefødt?» Hopp til hovedinnhold

«Kor e du barnefødt?»

Færre vil i fremtiden bli født på fødestuer.

Svaret kan bli mindre spennende i fremtiden ved at flere gravide blir sentralisert til fødeavdeling og kvinneklinikk.

Hvor man er født og hvem man tilhører har gjennom alle tider vært et tema som interesserer. I riktig gamle tider var kvaliteten på fødselsomsorgen dårlig, og en av hovedårsakene til kort forventet levealder hos kvinner. Slik er det heldigvis ikke lengre hos oss. Død i forbindelse med svangerskap og fødsel er imidlertid fortsatt en viktig dødsårsak i andre deler av verden. 

Omkring år 1900 var barnedødeligheten så høy at en av ti fødte var død før ett års alder. I det tyvende århundre skjedde det betydelige forbedringer. Bedre levestandard og mange medisinske fremskritt medførte bedre kontroll over infeksjonssykdommene. Dødeligheten for både mor og barn ble sterkt redusert. I dag er dødfødselsraten kun 3/1000 fødte og dødsfall blant fødende er meget sjeldent (omkring 9/100 000 fødende per år). Seleksjonskriterier som avgjør hvor de ulike gravide skal føde, avhengig av risiko, har vært viktig for forbedringen. Det samme gjelder gode faglig nettverk som sikrer kompetanse.

 

Fødselsomsorg i Nord-Nord

Helse Nord har i dag seks fødestuer (Mosjøen, Brønnøysund, Lofoten, Lenvik, Nordreisa, Alta), syv fødeavdelinger (Mo i Rana, Sandnessjøen, Vesterålen, Harstad, Narvik, Hammerfest, Kirkenes) og to kvinneklinikker (Bodø og Tromsø). De siste tre årene har det vært omkring 5 200 fødsler årlig i Nord-Norge. Antallet fødsler varierer fra 25 ved Sonjatun, som er minst, til 1 450 fødsler ved UNN Tromsø, som den største.

Norsk medisinsk fødselsregister (MFR) gir helseforetakene mulighet til å overvåke kvaliteten på tjenesten. Kvalitetstall for perioden 2009–11 viser at fødselsomsorgen i Nord-Norge er lik resten av landet. Antall dødfødsler var likt (3,4/1000 fødsler per år), vår region hadde lavere andel keisersnitt (16,4 prosent mot 16,7 prosent), barn med fødselsvekt under 2,5 kg (4,7 prosent mot 5,0 prosent) og kompliserte fødselsrifter (1,5 prosent mot 2,5 prosent). Andel nyfødte med noe eller mer alvorlig surstoffmangel (Apgar score

 

Ytterligere forbedringer

En god fødselsomsorg kan likevel bedres, ikke minst på systemnivå. Det er lagt planer fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for ytterligere forbedringstiltak. Rapporten «En gledelig begivenhet» skisserer hvordan en styrket helhetlig omsorg kan oppnås. Forsterkete nasjonale seleksjonskriterier, en forbedret følgetjeneste, økt kunnskap og en styrket bemanning er blant tiltakene. Helse Nord innførte i vår oppgraderte seleksjonskriterier med enkelte regionale tilpasninger, etter anbefaling fra våre fagfolk, der de nasjonale kriteriene åpnet for dette. De nye kriteriene gir trygghet for at kvinner med lav risiko kan føde i fødestue, de med middels risiko i fødeavdeling og de med høyere risiko i kvinneklinikk. De som har en kvinneklinikk som sitt lokalsykehus kan som før føde her uansett risiko.

 

Risiko gir sentralisering

Ny kunnskap om risiko under fødsel har ført til at omkring 10 prosent av de gravide nå føder på et høyere nivå i behandlingskjeden. Det blir færre fødsler på fødestuene. Det er særlig risikofaktorer knyttet til overvekt og tidligere keisersnitt som medfører endret fødested. Få gravide må reise til nærmeste fødeavdeling i forkant av fødselen og bo hos venner eller kjente eller på sykehotell eller hotell. Denne kostnaden vil Helse Nord dekke. Dette gjøres for at kvinnene skal være nært et fødested som har kapasitet og kompetanse til å håndtere risiko og for å unngå transportfødsel. Der hvor avstandene er lange (over 1,5 times reisetid) vurderes om det er behov for følge av jordmor eller lege. Det er inngått avtaler om beredskap for slik følgetjeneste. I kommuner med lang avstand til fødested, men få gravide (lavt folketall) vil det planlegges opphold ved fødested i forkant av fødsel.

 

Færre barnefødt nært bosted

Færre vil i fremtiden bli født på fødestuer. Det vil bli gjort kontinuerlig oppfølging av kvaliteten i tjenesten og de endrete pasientstrømmer vil bli analysert. Fremtidige vurderinger av dagens struktur kan bli nødvendig. Svaret på spørsmålet «kor e du barnefødt» kan bli mindre spennende i fremtiden ved at flere gravide blir sentralisert til fødeavdeling og kvinneklinikk for å være sikker på at alle har en likeverdig sjanse til et godt resultat av livets lykkeligste begivenhet for mange.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.