fbpx – Kan for lite om hiv Hopp til hovedinnhold

– Kan for lite om hiv

Åse Haugstvedt ble så frustrert at hun begynte å skrive.

– Jeg satt her og hørte den ene rare historien etter den andre, sier Åse Haugstvedt, overlege på Olafiaklinikken midt i Oslo.

Her følger hun opp mennesker som er smittet med hiv, fra de får diagnose til de trenger behandling.

Historiene hun sikter til er blant annet at hivsmittete får beskjed om at de ikke lenger kan ta blodprøver hos fastlegen eller få time hos sin faste tannlege.

 – Himmel og hav tenker jeg når jeg hører sånt, sier hun og rister på hodet.

Informasjon

Frustrasjonen hun følte fant veien til papiret, og i høst kom boken «Hiv for helsepersonell – en innføring».

– Jeg så et behov for mer informasjon, sier hun.

– Jeg kunne ikke bare sitte her og være sjokkert. På en måte kan jeg også forstå usikkerheten i møte med hiv. Det er en sjelden diagnose, og de fleste leger og sykepleiere møter ikke mange som er smittet. Det hender leger ringer hit og ber om råd fordi de har en hivsmittet pasient og ikke vet hvordan de skal forholde seg.

Få smittete

Mellom 3 500 og 4 000 mennesker lever med hiv i Norge. Det er svært langt unna det man fryktet da viruset kom hit på 1980-tallet. Helsedirektoratets verstefallscenario var at det i 1990 ville være 280 000 hivsmittete. På 1980-tallet skapte smitten stor angst i befolkningen, og man diskuterte tvangstesting av risikogrupper og internering av smittete. Den gangen døde unge mennesker av hiv, som særlig rammet homofile. Viruset, som smitter gjennom blod, sæd, vaginalsekret og morsmelk, blir først og fremst overført ved sex. Smittefaren er større ved analsex enn vaginalsex.

Glemt kunnskap

At hiv ikke spredte seg så raskt som fryktet, skyldes ifølge Haugstvedt i stor grad at de homofile selv tok ansvar for å forebygge smitte. Kondombruken var høy. I tillegg kom det i 1996 effektive medisiner som gjorde at hivsmittete kunne forvente å leve like lenge som andre. Det var ikke lenger en dødsdom å få påvist viruset. Og etter hvert sluttet mediene å skrive så mye om det.

– Er kunnskapen om hiv gått i glemmeboken?

 – Jeg tror det, og jeg synes det er synd ungdom ikke får mer informasjon om hiv på skolen. Vi vet at norsk ungdom er dårlige til å bruke kondom, og det er ting som tyder på at analsex er blitt mer vanlig også blant heterofile. Begge deler øker smittefaren, sier hun.

Bekymret

Hvert år påvises 200–300 nye tilfeller av hiv i Norge. De fleste er menn. Mange, både menn og kvinner, er innvandret til Norge og ble smittet før de kom hit. Det som særlig foruroliger, er økningen i smitte blant menn som har sex med menn. I 2011 var 97 menn smittet homoseksuelt, det høyeste antallet som har vært for ett enkelt år. De fleste er smittet i Oslo. Selv om hiv er en sjelden sykdom i Norge, er den ikke så uvanlig i homofile miljøer.

Haugstvedt sier hun er veldig bekymret for unge, homofile gutter som har liten kunnskap om hiv.

– Det kan føles som jeg snakker med to tunger. På den ene siden vil jeg støtte dem i å leve ut seksualiteten sin, samtidig må jeg informere om hvor høy risiko de har for å bli smittet, sier hun.

Få er åpne

 I boken er det flere historier om mennesker som har viruset. Ingen av dem står frem med navn. Det ønsket heller ikke Haugstvedt at de skulle gjøre.

– Fremdeles er det slik at de som er åpne kan oppleve å bli stigmatisert. Samtidig tror jeg at det å være anonym gjør det lettere å være ærlig i boken.

En historie er om 21 år gamle Maria. At hun kunne få hiv, hadde ikke falt henne inn. Da hun fikk kjæreste på ferie, brukte de kondom, men det sprakk. En stund etter ringte han og sa hun måtte teste seg. Han hadde fått påvist hiv. Også Maria var smittet. Det Maria synes er vanskeligst med diagnosen, er alle fordommene. Moren og de nærmeste vennene vet det, ikke faren og ingen på jobben.

– Jeg vil vise at hiv er noe alle kan få, sier Haugstvedt.

Hun erfarer at det er stor forskjell på hvor mye de smittete vet om hiv.

 – Menn som har sex med menn vet ofte en del og kjenner andre som er smittet, sier hun.

– Men mange tar det hardt. Heterofile kjenner som regel ingen andre som er smittet, og noen tror de skal dø av viruset. Men de fleste går det bra med.

Må tenke på hiv

En annen historie er om homofile Lars. Han hadde selv fordommer mot dem som fikk hiv, og tenkte at de ikke tok godt nok vare på seg selv. Lars ble smittet av sin faste partner, som hadde vært utro. Da hiv-testen var positiv, trodde legen det var noe galt med prøven fordi Lars var en «så ordentlig fyr».

Haugstvedt oppfordrer helsepersonell til både å tenke risiko og å tenke at alle kan bli smittet.

– Det er økt risiko for hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner som gonoré og syfilis blant menn som har sex med menn, understreker hun.

– Derfor er det viktig å vite hvilket kjønn pasienter har sex med for å kunne vurdere hvilke prøver som er relevante. Vi må tørre å spørre fordi svaret er av faglig interesse.

Samtidig mener hun man ikke må se seg blind på risiko.

– Kan symptomene skyldes hiv, så ta en test, selv om pasienten ikke passer inn i en risikogruppe. Å få påvist viruset er viktig, slik at pasientene kan få behandling når de har behov for det. Og det er viktig å kjenne sin hiv-status for ikke å smitte andre.

Beskytte

I helsevesenet er det basalt smittevern som gjelder. Man skal beskytte seg i kontakt med kroppsvæsker fra alle pasienter.

– Når noen ikke vil behandle hivsmittete, kan man lure på hva slags smittevern de har til daglig, kommenterer Haugstvedt.

Da hun fikk høre at en fastlege ikke ville ta blodprøver av en hivsmittet, ringte hun legen, spurte hvordan dette kunne ha seg og forklarte hvordan viruset smitter og ikke smitter.

 – Men jeg måtte vente tre dager, sier hun.

– Jeg var så sinna.

Når noen ikke vil behandle hivsmittete, kan man lure på hva slags smittevern de har til daglig.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse