fbpx Høyere kompetanse i kommunehelsetjenesten Hopp til hovedinnhold

Høyere kompetanse i kommunehelsetjenesten

- Hvis målet er at sykepleietjenesten i sykehjem og hjemmesykepleien skal være kunnskapsbasert, trenger vi sykepleiere med forskningskompetanse.

Sykepleierforbundet har nettopp markert sine 100 år med gjennomføring av en inspirerende sykepleierkongress i Oslo Spektrum der rundt 1800 sykepleiere deltok. Sykepleierforbundet fikk hilsningstaler fra statsministeren, partiledere og fagforeningsledere. Helseminister Jonas Gahr Støre annonserte økt satsing på høyere kompetanse. Ifølge ham er behovet for personell med høy kompetanse spesielt stort i kommunehelsetjenesten. Dette er ganske opplagt siden samhandlingsreformen legger opp til at kommunene identifiserer befolkningens behov og at behandlingen som gis har dokumentert effekt. For å sitere fra samhandlingsreformen: «… Det handler altså om å skaffe kommunen beslutningsgrunnlag for utvikling av helsetjenesten».

Autoriserte sykepleiere utgjør den største profesjonsgruppen i landets helsevesen og er således åpenbart sentrale i utøvelsen av helsetjenester. Det viktige arbeidet sykepleiere gjør tilsier at vi bør ha en sentral plass i utviklingen av tjenestetilbudet. For å fylle en slik plass, trenger vi sykepleiere med formell kompetanse på samme nivå som andre fagpersoner som er med og utformer framtidens helsetjenester. Hvis målet er at sykepleietjenesten i sykehjem og hjemmesykepleien skal være kunnskapsbasert, trenger vi sykepleiere med gode kunnskaper om forskning og forskningskompetanse. I praksis betyr dette sykepleiere med doktorgrad. Dette høres kanskje utopisk ut for sykepleiere som jobber på arbeidssteder som ikke har satset på akademisk kompetanse til sykepleiere. På andre arbeidssteder, for eksempel ved Oslo universitetssykehus som allerede har flere sykepleiere med doktorgrad, vil det for mange være en selvfølge. Ledere i helsetjenesten som tenker framtidsrettet bør støtte flere sykepleiere til å ta doktorgrad som gir nødvendig kompetanse for å virkeliggjøre samhandlingsreformen.

Den nye gradsstrukturen i høyere utdanning som ble innført i Norge for mer enn ti år siden, forkortet utdanningsforløpet frem til avlagt doktorgrad. Et vanlig utdanningsløp er nå 3 + 2 + 3 år, det vil si bachelorgrad, mastergrad og PhD-grad. Mens de fleste fagutdanninger for lengst har tilpasset seg den nye strukturen er det per i dag svært mange høyskoler som tilbyr videreutdanninger som påbygging etter bachelorutdanning uten at de gir uttelling i den etablerte gradsstrukturen. Det er vanskelig å forstå at høyskolene har valgt å ikke tilpasse høyere utdanning innen sykepleiefaglige områder til strukturen som for lengst er innført i andre fag. Dette bør høyskolene gjøre noe med slik at også sykepleiere får normal uttelling for høyere utdanning og at kandidatene kvalifiserer for opptak i doktorgradsstudier.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.