Pårørendes klagerett

1. mai 2008, ble det gjort endringer i pasientrettighetsloven.

På bakgrunn av disse endringene, sendte helsedirektoratet i 2009 et brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) angående tolkning av paragraf 4-6. Paragrafen tar for seg pårørendes rett til å klage på vegne av pasient.

Først nå, to år etter, kommer svaret fra HOD.

Lovens bokstav

Helsedirektoratet lurte i 2009 på om lovendringen skulle ha den effekten at pårørende til personer uten samtykkekompetanse ikke kan klage på vegne av pasienten uten fullmakt eller å være verge.

Helsedirektoratet påpekte i 2009 at:

"rettsikkerheten til myndig pasient uten samtykkekompetanse i mange tilfelle ville være sterkere ved at også pårørende har hatt rett til å anmode om oppfyllelse av rettigheter og klage på manglende oppfyllelse."

Bedre føre var…

Departementet sier i sitt svarbrev at de ikke uten videre kan slutte seg til direktoratets syn. De er enig i at pårørende er en viktig ressurs og støtte for myndige pasienter uten samtykkekompetanse, men sier videre:

"Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle. Det forekommer også situasjoner hvor pårørende setter egne interesser (for eksempel økonomiske hensyn) foran pasientens preferanser og ønsker. I slike tilfelle vil man heller si at det er behov for en større "sikkerhet" for ivaretakelse av pasientens interesser. Dette kan for eksempel være vergestatus eller skriftlig fullmakt, jf. pasientrettighetsloven § 7-1."

Helsetilsynet

- Betyr dette at pårørende ikke kan klage til for eksempel Fylkesmannen i fylket (tidligere Helsetilsynet i fylket) på vegne av pårørende?

- I følge helsepersonelloven er ”parten” det påklagede helsepersonellet som formelt har partsrettigheter. Dette er likevel bare et utgangspunkt. Av hensyn til sakens utredning vil det være verdifullt, og tidvis nødvendig, at vi også innhenter uttalelser fra pasienten/pasientens representant. Dette er imidlertid en bred debatt. Vi har også besluttet at pasienten/pasientens representant skal holdes orientert om utviklingen i saken der de er klager, sier fagsjef i Statens helsetilsynet, Anne Myhr.

- Er dere enig i Helsedepartementets lovtolkning?

- Vi forholder oss til regelverket, sier hun.

- Hva skal da pårørende gjøre dersom de ikke kan klage, men mener at tjenesten som ytes ikke er bra?

- Pårørende kan klage, og gjør det. De har imidlertid ikke formelt status som part i saken. Vi får mange klager fra pårørende i dag, sier Myhr.

Helsedirektoratet ønsker ikke å kommentere saken til Sykepleien, og henviser til Helse- og sosialdepartementet.

Helsedepartementet

- Hvorfor har det tatt så lang tid å svare Helsedirektoratet?

- Departementet har i svaret til Helsedirektoratet beklaget at henvendelsen ikke ble besvart tidligere. Dette fordi henvendelsen burde vært besvart tidligere, opplyser HOD.

- Betyr departementets tolkning at pårørende som ikke har fullmakt eller er verge kan klage til for eksempel Fylkesmannen dersom de mener at pasienten ikke får de tjenestene han/hun har krav på?

- Enhver pårørende kan henvende seg til tilsynsmyndigheten med informasjon om hendelser i helsetjenesten som kan være lovstridige, for eksempel uforsvarlige helsetjenester. Uavhengig av hvordan tilsynsmyndighetene blir kjent med en hendelse, har tilsynsmyndigheten plikt til å undersøke den dersom opplysningene er av en slik alvorlig karakter at de bør følges opp med tilsyn, lyder svaret fra HOD..

- Hva skal man da som pårørende gjøre ifølge departementet?

- Departementets utgangspunkt er at pårørende er en viktig ressurs og støtte for pasienten. Dette utgangspunktet gjelder selvfølgelig også pårørende til myndige pasienter uten samtykkekompetanse. I praksis vil det jo ofte være en pårørende som, på grunnlag av vergestatus eller skriftlig fullmakt, vil være ”pasientens representant”, opplyser HOD.