Kjernejournal: – Utfordring for personvernet
Det er svært uheldig for pasientens personvern at det åpnes for at kjernejournal kan brukes til forskningsformål, mener Datatilsynet.
I Helse- og omsorgsdepartementets forslag til innføring av ny, nasjonal kjernejournal, er tanken at pasienten ikke skal samtykke til at en slik journal opprettes. Pasienten skal imidlertid kunne reservere seg.
Høringsfristen har nå gått ut, og flere instanser peker på at det må tas større personvernhensyn enn det som ligger i det opprinnelige forslget.
Formålet med kjernejournal er økt pasientsikkerhet, ved å gi bedre beslutningsgrunnlag for helsehjelp og å forhindre skade på pasienter som følge av for eksempel feilmedisinering. I kjernejournalen skal det registreres legemiddelopplysninger og annen kritisk informasjon om blant annet allergier, implantater og relevante kroniske tilstander.
Kjernejournalen skal være tilgjengelig på tvers av virksomhetsgrenser og forvaltingsnivå.
Departementet ønsker ikke et forbud mot at opplysningene i denne
kjernejournalen skal kunne brukes til medisinsk og helsefaglig
forskning. Datatilsynet er ikke enige i denne vurderingen: – Det vil uten tvil være et stort ønske om å forske på
opplysningene som er lagret i kjernejournalen, skriver
Datatilsynet, som mener at selv om det enkelte forskningsprosjekt
har gode hensikter, så er dette er svært uheldig
personvernmessig. Datatilsynet er også kritisk til at kjernejournal opprettes uten
at pasienten aktivt har samtykket. – Nasjonal kjernejournal innebærer en potensiell
tilgjengeliggjøring av hele befolkningens kritiske
helseopplysninger over hele landet. Kjernejournalen skal blant
annet inneholde en legemiddeloversikt, noe de aller fleste opplever
som svært sensitivt og som sier noe om hvilke sykdommer og lidelser
vedkommende har, skriver Datatilsynet, som mener det bør innføres
gode og brukervennlige løsninger for reservasjon, blant annet for
reseptregistrering. Datatilsynet får støtte fra Legeforeningen i spørsmålet om
personvernhensyn: – En såpass omfattende kjernejournal som høringen skisserer,
innebærer en betydelig utfordring for personvernet, påpeker
Legeforeningen, og etterlyser en grundigere og bredere gjennomgang,
samt offentlig debatt. Legeforeningen mener forslaget i for stor
grad vektlegger enkel tilgang til pasientopplysninger, i forhold
til pasientens behov for integritet og konfidensialitet. Privat og sensitiv sykehistorie Helse- og omsorgsdepartementet foreslår blant annet å registrere
alle sykehusinnleggelser, uten begrensninger i hvor langt tilbake
historikken skal gå. Datatilsynet ønsker å sile ut kun de
innleggelsene som er relevante etter lang tid, for å unngå at
innleggelser av svært privat og sensitiv karakter som ikke har
relevans for dagens situasjon, blir lagret i den nasjonale
kjernejournalen. Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener i sitt høringssvar at det er
en del utfordringer knyttet til kjernejournal, men støtter likevel
forslaget om å utvikle og implementere et register slik at
helsepersonell har tilgang på nødvendig informasjon. – For NSF er det avgjørende at kjernejournaler blir en nasjonal
løsning, ikke regional eller lokal, heter det i høringssvaret. Men hvor går grensa mellom pasientjournal og kjernejournal? NSF
mener dette er uklart, og at journalbegrepet i kjernejournal er
forvirrende. Departementet oppfordres til å finne et annet begrep,
som for eksempel "register". – Få opplysninger Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) er også bekymret for
personvernet dersom det blir for omfattende opplysninger i
kjernejournalen. – Med de erfaringer vi har fra de ordinære pasientjournalene, så
vet vi at det er mye snoking, skriver FFO, som mener at en nasjonal
kjernejournal må holdes enkel, og inneholde få, men vitale
opplysninger.
– Ikke til forskning
– Må kunne reservere seg
– Register, ikke journal
0 Kommentarer