fbpx Hjelper når jeg kommer til kort Hopp til hovedinnhold

Hjelper når jeg kommer til kort

KBP-modellen bidrar til å forenkle, forklare og underbygge faglige beslutninger og intervensjoner.

Jeg har vært sykepleier over halve livet. Jeg har stått i utallige akutte, gledesfylte, skremmende og uforståelige situasjoner. Jeg har prøvd ut mine kunnskaper, empati og ferdigheter i møte med pasienters sviktende mestring og smertefulle tap. Jeg har veiledet og undervist utallige kollegaer og studenter. Jeg har alltid kjent utilfredshet og opplevd at jeg kommer til kort når jeg ikke har kunnet forklare – for meg selv eller andre – hvilken kunnskap beslutninger og valg av intervensjoner bygger på. Kort sagt: Jeg er en ganske alminnelig sykepleier.

Kunnskapsbasert praksis (KBP) er en hensiktsmessig referanseramme og modell for en faglig forsvarlig og velbegrunnet sykepleiepraksis. Debatten rundt KBP har gått friskt de siste årene. Debatten er verdifull og nødvendig – den bidrar til ny kunnskap, fruktbar refleksjon og god fag- og kompetanseutvikling.

Graverholt m.fl. gir en god innfallsvinkel for å forstå KBP-begrepet, modellen og innholdet. Artikkelen er relevant for sykepleiepraksis blant annet ved at den tydeliggjør behovet for kunnskapsmangfold i beslutningsprosesser. Gjennom distinksjonen mellom praktiske og pragmatiske aspekter ved sykepleiepraksis, synliggjør forfatterne behovet for et differensiert kunnskapsgrunnlag i sykepleiefaget.

Artikkelen gir også viktige innspill til utvikling av ulike opplæringstiltak for å øke sykepleieres kompetanse i å arbeide kunnskapsbasert. I ulike kurs, utdanninger og andre opplæringsaktiviteter vedrørende KBP, er det vel per i dag en tendens til en noe ensidig vektlegging av kompetansebygging i forhold til å finne, lese og kritisk vurdere vitenskapelige artikler. Forfatterne viser hvordan forståelse av sykepleiepraksis som sammensatt av pragmatiske og praktiske handlinger er en viktig forutsetning for å favne helheten i KBP-modellen og øker dermed forståelsen for hva som må vektlegges i slik opplæring av sykepleiere.

Forfatterne møter kritikken mot KBP og løfter argumentasjonen ved å fremholde helheten i KBP-modellen og hvordan den kan forstås i lys av sykepleiens faglige fundament. De viser tydelig at det er modellen som helhet som illustrerer en kunnskapsbasert praksis.

Artikkelen er et viktig bidrag i debatten om hvordan KBP kan forenkle velinformerte vurderinger, faglig forsvarlige beslutninger og kvalitativt gode handlinger. Forfatterne viser hvordan KBP er en god modell som favner helheten i sykepleiefaget og sykepleiepraksis. Artikkelen kan brukes i praksis til å gi bedre innsikt i KBP, gi debatten et mer nyansert innhold og stimulere til utvikling av opplæringstiltak for sykepleiere som fremmer refleksjon og utvikling av klinisk blikk og faglig skjønn.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.