Kjennskap til rusfeltet gir bedre behandling

Artikkelen beskriver at sykepleiere i psykiatriske avdelinger er usikre på egen kompetanse og om behandlingsinnhold og -kjede møter brukerens behov. Samtidig sier sykepleierne at de opplever at det er skjedd positiv endring i form av bedre rutiner og at pasientene møtes med større grad av respekt.

På akuttpsykiatriske avdelinger, som jeg kjenner, skal ikke rus være den avgjørende faktor for om pasienten gis et tilbud eller ikke. Sykepleierne er opptatt av å bli godt kjent med rusbildet, fordi det ofte har relevans for diagnostikk, innholdet i og valg av videre behandling. Vi ønsker å snakke med pasientene om hvordan de opplever sitt rusbruk, noe jeg ser på som en betydelig endring fra tidligere. Før ble pasienten kanskje møtt med tilnærmet fordømmelse og avvisning av noe som er en sentral del av deres liv, og også av deres psykiske helse. I dag kan sykepleiere bedre se nyanser ved pasientenes rusbruk, hva de opplever som positivt og negativt med rus. Dette åpner for dialog fremfor uhensiktsmessig grensesetting. 

Ved vår avdeling har vi mye kunnskap om helsemessige konsekvenser av rus i et psykiatrisk perspektiv. Samtidig ser vi at det er avdelinger som er flinkere til å hjelpe rusmisbrukere til å ta tak i og endre sitt misbruk av rusmidler. I dette perspektivet kan innleggelse på akuttpsykiatrisk avdeling bidra til at pasienten raskere kommer til enheter som er mer skolerte og erfarne i det å jobbe med rusproblematikk over tid. Hjelpeapparatet kunne vært flinkere til å få til gode overganger fra psykiatriske avdelinger og til rusbehandlingsinstitusjoner. Lang ventetid kan slite på pasientens motivasjon, og på de pårørende. Dette mener jeg bør prioriteres videre. 

Opplevelsen av at det ikke tilbys nok aktiviteter som kan erstatte rusbehovet kommer frem i undersøkelsen. Dette kjenner jeg igjen fra egen klinisk erfaring, men samtidig er dette en utfordring for alle pasientgruppene. Hverdagen er travel med mange uforutsette hendelser og press på økonomi. Aktivitetstilbudene reduseres for alle innlagte.

Etter reformen skal rusmisbrukere bli møtt og vurdert på lik linje med andre som har behov for psykiatrisk behandling. Jeg mener dette har medført at viljen til og behovet for kompetanseheving har vært stor, men det er mye etterslep som skal hentes inn. Psykisk helsevern prioriterer fagutvikling og forskningsmidler til denne grenen av fagfeltet og jeg mener mange avdelinger har løftet sin kompetanse om rus, misbruk og behandling av misbruk. Samtidig vet jeg også at de ulike helseforetakene prioriterer midler til fagutvikling og forskning, som skal forbedre behandlingen av pasienter med dobbeldiagnoseproblematikk, forskjellig.