fbpx Depresjoner må avdekkes Hopp til hovedinnhold

Depresjoner må avdekkes

Viktig, men ikke overraskende funn.

Min erfaring er at fokuset i den kliniske demensomsorgen i altfor stor grad er rettet mot praktiske og problematiske forhold. Det er derfor gledelig at Mjørud m.fl. setter pasientenes livskvalitet på dagsorden.

Artikkelen viser blant annet at grad av funksjonssvikt virker inn på livskvaliteten til personer med demens. Dette er viktig kunnskap som praksisfeltet kan dra nytte av. Alle ansatte kan gå inn med tiltak, ofte med relativt enkle grep.

Artikkelen beskriver også at depresjonssymptomer påvirker livskvaliteten hos personer med demens i sykehjem. Selv om dette ikke er overraskende, er det et viktig funn som jeg ønsker å dvele spesielt ved. Funnet understreker betydningen av å avdekke depressive symptomer hos personer med demens. Det framgår av artikkelen at disse kan fortone seg annerledes enn hos personer som ikke har en demenssykdom. Dette gjør det ofte vanskelig å forstå at det vi ser i praksis, faktisk kan dreie seg om en depresjon. Når vi møter den agiterte, rastløse damen eller den ropende, urolige mannen, har vi kanskje heller en tilbøyelighet til å forklare adferden som utslag av demenssykdommen per se. Dette får naturlig nok behandlingsmessige følger, og som artikkelen viser får det også konsekvenser for den enkeltes livskvalitet.

Artikkelen viser også at måleinstrumenter kan avdekke depresjon hos personer med langtkommen demens. Dette er spennende funn som, slik jeg ser det, kan bidra til å utvikle vår praksis på sykehjemmet. Inntil nå har vi hovedsakelig benyttet Cornells depresjonsskala. Artikkelforfatterne hevder at denne bare er «middels god» fordi demens- og depresjonssymptomer til dels kan overlappe hverandre. Resultatene i studien indikerer imidlertid at QUALID, i tillegg til å måle pasientenes livskvalitet, også i stor grad sier noe om depresjonssymptomer hos personer med demens. Vi har begrenset erfaring med QUALID på sykehjemmet, men ovennevnte funn aktualiserer etter mitt skjønn spørsmålet om en mer utstrakt bruk av dette instrumentet. Ved å sette fokus på livskvalitet, og samtidig bidra til å avdekke depressive symptomer, er det lett å se at vi kan få en vesentlig tilleggsgevinst. I praksis vil jeg tro at vi kan nyttiggjøre oss både Cornell og QUALID, men at vi i stor grad bør overveie hvilket verktøy som til enhver tid er mest tjenlig og hensiktsmessig.

Personer med demens har ofte vansker med å formidle hvordan de har det. Det er derfor avslutningsvis viktig å understreke at det er helt avgjørende at ansatte i sykehjem blir gjort kjent med de funnene som artikkelen presenterer. Dette poengterer også artikkelforfatterne.

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.