Tilbudet avgjør behovet
Pasienten har behov for langtidsplass i sykehjem. Hva skjer når det ikke er flere plasser å tilby? Fire av ti saksbehandlere ved bydelene i Oslo utsetter å fatte vedtak.
Selv om ikke rett til sykehjemsplass er lovfestet, er kommunene lovpålagt å tilby sine innbyggere nødvendig helsehjelp når de trenger det. Sykehjemsplass tildeles etter søknad som mottas av tildelingstjenesten i bydelen.
Terskelen for høy
Etter å ha mottatt flere bekymringsmeldinger om at saksbehandlingen i forbindelse med tildeling av sykehjemsplasser ikke oppfyller loven, gjennomførte Fylkeslegen i Oslo og Akershus en spørreundersøkelse blant tildelingskontorene i alle bydelene i Oslo.
Ett av spørsmålene fylkeslegen ønsket svar på i "Terskel-undersøkelsen 2010" var:
Når bydelen mener en pasient har behov for langtidsplass i sykehjem, men bydelens "kvote" er nådd, hva gjør tildelingskontoret da?
Hele 37 prosent svarer at de "utsetter å fatte vedtak". Ni av femten bydeler oppgir at det går tre uker eller mer før vurderingsbesøk blir gjennomført. Kun en bydel i Oslo oppgav at det skjer innen en uke.
At vedtaksprosessen i mange tilfeller skjer mot saksbehandlernes rettsoppfatning framkommer ved at 38 prosent av de ansatte - etter faglig vurdering - mener terskelen for å få sykehjemsplass er for høy.
- Et vedtak om heldøgns pleie og omsorg skal være forsvarlig og fattes på et individuelt og faglig grunnlag, og søkere skal ha "nødvendig helsehjelp" når de trenger det og ikke settes på "venteliste", påpeker fylkeslege Petter Schou.
Bestiller-utfører
Alle bydelene i Oslo er organisert etter en bestiller-utfører-modell. Grunnideen i denne modellen er at det er uheldig at byråkratiet med ansvaret for produksjon av én type tjenester - for eksempel pleie- og omsorgstjenester - spiller to eller flere roller i offentlig administrasjon. Bestiller-utfører-modellen skiller mellom myndighetsutøving og tjenesteproduksjon. Disse ansvarsområdene blir lagt til to ulike enheter i organisasjonen, henholdsvis bestiller- og utførerenheten. Avgjørelsen om den enkeltes hjelpetilbud ligger altså ikke lenger hos utførerne som brukerne har mest kontakt med.
I 58 prosent av tilfellene er det saksbehandleren selv som konkluderer om søkernes behov for sykehjem og hjemmesykepleie etter gjennomført vurderingsbesøk.
Vil bestemme selv
Er det samsvar mellom tildelingstjenestens vurdering, og helsetjenesten og pasienten/pårørendes vurdering av behov for sykehjemsplass? Det var et annet spørsmål fylkeslegen ønsket svar på.
I undersøkelsen svarer kun 60 prosent av tildelingskontorene at det er "stor grad" av samsvar mellom hjemmesykepleiens og deres vurdering om behov for sykehjemsplass. Når det gjelder vurdering av pasientens funksjonssvikt og behov for hjemmetjenester svarer kun 55 prosent at det i "stor grad" blir likt beskrevet og vurdert av hjemmesykepleien og tildelingskontoret.
Videre svarer kun en av fire tildelingskontor at det er "stor grad" av enighet mellom pasient/pårørende sin vurdering av behovet for sykehjemsplass og de som tildeler. Likevel svarer 57 prosent av saksbehandlerne at de mener pasient/pårørende i "liten grad" burde få mer innflytelse.
- For stor avstand i vurderingene skaper misstillit i befolkningen og svekker rettssikkerheten ved tildeling av nødvendig helsehjelp, advarer fylkeslege Petter Schou i Oslo og Akershus.
Mer fra undersøkelsen
Det er stort press på sykehjemsplassene i tildelerkontorene i Oslo: I løpet av ett år tilsvarer antall søknader i hver bydel fra 26 til 60 prosent av alle langtidsplasser som bydelene i Oslo disponerer.
Vurderingsopphold på korttidsplass benyttes i stor grad før tildeling av plasser, og det kan gå to til fire måneder fra søknad til det fattes vedtak om langtidsplass. I denne perioden skjer det forhandlinger om tjenestenivå.
I løpet av 2009 ble det klaget på rundt hvert tredje av alle avslag på sykehjemsplass i bydelene i Oslo, mellom to og sju klager per bydel.
0 Kommentarer